Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Å undertrykke eller ignorere seksualiteten til en person med demens, kan ha alvorlige negative konsekvenser. Derfor må vi som jobber med denne pasientgruppa møte dem med respekt og hjelpe dem å ivareta sin seksualitet, sier sykepleier og sexolog Laila K. Johansen.

Johansen har selv jobbet mange år på sykehjem, og er ansvarlig for NACS-konferansen 2023 i Oslo. På denne konferansen, som er et møtested for fagkretsene i de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Estland, vil eldre og seksualitet være et av hovedtemaene.

Balansegang

Demens kan ramme allerede i 40-åra og kommer i mange utgaver, men et fellestrekk er gradvis kognitiv svikt. Svikten kan vise seg på ulike måter, men de fleste får redusert evne til å tolke og vurdere signaler de mottar fra omgivelsene.

Det kan blant annet få konsekvenser for deres seksuelle adferd.

 – Personer med demens kan på grunn av sin kognitive svikt lett oppfattes som grenseoverskridende, ikke bare overfor andre, men også for seg selv. Som helsepersonell er det viktig for pasienten at du er tydelig. Du skal ikke overskride egne grenser for hva som er greit, men det er viktig å møte personen med respekt og på en måte som ikke setter negative spor, sier Johansen.   

Det kan fort bli utfordrende.

– Pasienten kan mistolke berøring, støtte og hjelp fra helsepersonell og søke intim kontakt. Kanskje vil vedkommende ønske å bli tatt på intime områder, samtidig som hen begynner å masturbere, sier Johansen.

Dusjen er ett eksempel på et sted som kan gi personer med demens seksuell lyst.

– Mange mennesker stimulerer seg selv seksuelt i dusjen gjennom livet, men klarer å skjule det, fordi de verken har kognitiv svikt eller noen med seg i dusjen. Kunsten blir å anerkjenne seksualiteten, og å gi pasienten mulighet til å fortsette selv. Du kan sikre pasienten mot fall, før du lar vedkommende være alene i dusjen og avslutte dusjeseansen når pasienten er ferdig, foreslår Johansen.

«Masturberende nedover korridoren»

Hun kommer med flere eksempler:

– Når du møter Nilsen som kommer masturberende nedover korridoren og er på tur inn i stuen, vil du kunne tenke ubehagelige tanker. Men kanskje er det ikke så rart at han søker nærkontakt? En som er gift og har hatt jevnlig god sex med partneren, ønsker naturligvis å dele en sånn opplevelse.

Også her er det viktig å møte pasienten med empati, ifølge Johansen.

– Som helsepersonell kan du anerkjenne og si på en hyggelig måte at du skjønner at han ikke har lyst til å være alene om noe som er så fint, men at det blir feil å gå til ukjente damer i stuen. Du kan i stedet tilby å følge ham til rommet sitt, hvor han kan få nyte i fred og ro. Pasientene bruker å bli veldig takknemlig for den hjelpen, sier hun. 

Maktesløshet

Johansen påpeker at personer med demens stadig blir påminnet om det de ikke lenger klarer. Det kan redusere selvfølelsen. En person med demens som blir møtt på en negativ måte, kan føle at hen mister både verdi og mestringsevne.

VET RÅD: – Mange i helsevesenet er gode på å møte mennesker og sinnsstemninger, de smiler og flørter med pasientene. Det er fint, men vi trenger kunnskap, sier sexolog Laila K. Johansen.

Per Flakstad

Det kan få enkelte til å føle sinne og utagere med aggresjon. Andre blir triste og deprimerte. Det kan fort bli en negativ spiral, hvor personen med demens trekker seg unna og isolerer seg.

Forskjellen mellom å sette negative eller positive spor, kan ifølge Johansen handle om din interesse og nysgjerrighet for personen. Om hvordan nysgjerrigheten kommer til uttrykk gjennom ditt kroppsspråk, i tone og stemmebruk, blikk, berøring og om du som helsepersonell er trygg i det du gjør.

Anerkjennelse av følelser er viktig. Johansen påpeker at selv om en person med demens ikke husker hva som har skjedd, kan en negativ følelse sitte i kroppen lenge. 

– Hvis jeg som helsepersonell er ufin mot pasienten, vil de bli urolige når de ser meg, selv om de ikke husker nøyaktig hva som skjedde, understreker Johansen. 

Fra ubevisst til bevisst

Johansen tror mange sykehjemsansatte er flinke til å hjelpe beboere og pasienter med demens med å ivareta sin seksualitet, men at det som regel skjer ubevisst.

– Mange i helsevesenet er gode på å møte mennesker og sinnsstemninger, de smiler og flørter med pasientene. Det er fint, men vi trenger kunnskap, sånn at vi ikke mister pasientenes rettigheter av syne og tråkker over grenser.

LES OGSÅ: 70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg

Noe av den kunnskapen kan du også få direkte fra pasienten, mener hun.

– Snakk med pasienten, spør om han eller hun savner nærhet og å bli tatt på. Å ha blader om kropp og seksualitet tilgjengelig gjør det enkelt for personen å kunne ta egne valg og forholde seg til sin seksualitet.

Kjenn deg selv

Johansen mener det er viktig å være trygg på egen seksualitet og hvilke situasjoner du selv opplever utrygghet i når du jobber med personer med demens.

– Alle pasienter har rett til å bli møtt i sin seksualitet, og det er selvsagt vanskelig å møte pasientene og snakke om seksualitet hvis du selv sliter med blokkeringer, eller traumer. Det er viktig å få tillatelse til å snakke om det, ha en grunnleggende kunnskap om kroppens aldring og kunne henvise ved problemer. Mange medisiner påvirker seksualiteten. Som nevnt skal du ikke gå over egne grenser, men tilrettelegge og møte vedkommende i det og være en god lytter.

Johansen minner om at seksualitet ikke bare er samleie, men en del av hvem vi er og måten vi uttrykker oss på i det daglige gjennom for eksempel klær.

– Seksualiteten er i måten vi beveger oss på og euforien vi kjenner bruser i årene når vårsolen berører oss med sine første stråler, sier hun.

Hun understreker at det også er viktig at beboere og pasienter på sykehjem har sin private sfære.

– Når vi som helsepersonell braser rett inn på pasientrommet og pasienten er i midt i en orgasme, er det vi som krenker. Vi skal respektere, gi beskjed og beklage hvis vi går over grenser til alle pasienter, enten de har kognitiv svikt eller ei.