Statsbudsjettet
Dette kan statsbudsjettet bety for deg som jobber i helsesektoren
PÅ PENGESEKKEN: Helseminister Bent Høie satser noen steder, og strammer inn andre.
Terje Pedersen, NTB
Håndtering av koronapandemien er den største posten i helsesektoren. Men en rekke andre tiltak får også penger i regjeringens forslag til statsbudsjett.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Disse punktene er blant de viktigste postene i statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag 7. oktober:
• 317 millioner kroner til digitalisering i helse- og omsorgstjenesten
Regjeringen ønsker å bruke 93 millioner kroner til en felles kommunal journaløsning, også kjent som Akson. Helseminister Bent Høie (H) har godt over halvparten av kommunene med seg på prosjektet.
– Helse- og omsorgstjenesten i kommunene trenger et digitalt løft. Før sommeren signerte 185 av 291 kommuner en erklæring med en intensjon om å delta i det videre arbeidet med å realisere felles kommunal journalløsning, også kjent som Akson. Dette er et sterkt signal, og regjeringen foreslår derfor å bevilge 93 millioner kroner til arbeidet, sier han.
{f1}
KS er glad for at regjeringen vil legge penger i Akson.
– Vi har et omfattende arbeid foran oss før kommunene kan endelig stilling til Akson. At det nå kommer midler til å sikre et godt beslutningsgrunnlag er svært viktig, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram i en pressemelding.
Det foreslås også 35 millioner kroner til en helseanalyseplattform. Dette er et grunndataregister for personell og virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjenestene. Det skal ifølge regjeringens pressemelding føre til at informasjon kun deles av helsepersonell med tjenestlig behov, og nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar.
– Dette er et viktig skritt i arbeidet for å sikre helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og for at innbyggerne skal oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste, sier Høie.
De foreslår også 189 millioner kroner til å styrke kjernejournal, helsenorge.no og e-resept med 189 millioner kroner. Disse går under betegnelsen nasjonale samhandlingsløsninger.
• Mer til smittevernutstyr i sykehusene
Mange av koronamilliardene forsvinner inn i helsebudsjettet neste år. Regjeringen vil sette av 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering i neste års statsbudsjett.
– Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Derfor foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2021 å bevilge 10,6 milliarder kroner til å en rekke koronatiltak sier helseminister Bent Høie og ramser opp:
– Innkjøp av vaksiner og vaksinasjon, styrking av sykehusene, utvidelse av det nasjonale smittesporingsteamet, ytterligere oppbygning av beredskapslageret for legemidler og testing ved grenseoverganger.
Det omfatter blant annet 3,8 milliarder kroner til innkjøp av vaksine mot koronaviruset og 1,1 milliard til beredskapslagre av legemidler.
Det gis også 128,5 millioner kroner for å videreføre de 100 midlertidige LIS1-stillingene som ble opprettet for å håndtere virusutbruddet.
Regjeringen vil bruke 3,5 milliarder kroner på ekstraordinære kostnader i sykehusene. Dette inkluderer blant annet smittevernutstyr som følge av koronapandemien.
• Kortere ventetid på sykehusene
Regjeringen foreslår også å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 2,46 milliarder i 2021 til økt pasientbehandling. Ifølge pressemeldingen vil dette gi rom for en aktivitetsvekst på om lag 2,3 prosent, noe som er høyere enn veksten i befolkningen.
– Ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt som følge av virusutbruddet. Det er ventet at smitteverntiltak og beredskap vil gjøre det mer krevende enn normalt å utnytte kapasiteten i sykehusene fullt ut også i 2021, sier helseminister Bent Høie (H), som blant annet vil bruke 200 millioner kroner på å korte ned ventetiden på behandling i sykehusene.
• Ambulansehelikopter i Kirkenes
15. juli 2020 kom endelig et ambulansehelikopter på plass i Kirkenes, som erstattet den midlertidige løsningen med at Forsvarets helikopter var stasjonert der. Regjeringen ønsker å bruke 60 millioner kroner på å drifte dette neste år.
• Økt egenandel for mange
Regjeringen vil samle frikortordningen for helsetjenester, som setter et tak på hvor mye man må betale selv for helsetjenester, skriver NTB.
I stedet for to typer frikort som i dag, slås de sammen til et felles egenandelstak på 3.183 kroner. 188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, mens drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.
Det reagerer mange på. Blant disse er Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for SV og medlem i helse- og omsorgskomiteen.
– Når Høyre styrer landet er det de syke som må betale for de rikes skattekutt. Dette bekreftes atter en gang i dette statsbudsjettet, skriver han i en pressemelding og fortsetter:
– Det er tre uker siden Høye sa at pasientene skulle betale 2900 kroner i egenandel. På de ukene har han valgt å øke dette til 3200 kroner. Det er bare ett av mange eksempler på den skammelige politikken Høyre fører for de som trenger mest hjelp i dette landet.
• Dyrere botox og krystallhealing
Regjeringen vil videre fjerne momsfritaket for alternativ behandling og kosmetisk kirurgi, med mindre de er medisinsk begrunnet og finansieres av det offentlige.
Slike tjenester vil dermed avgiftslegges med den alminnelige satsen på 25 prosent.
– På lik linje med andre varer og tjenester i samfunnet, bør det være merverdiavgift på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, sier finansminister Jan Tore Sanner (H)
Behandlinger utført av autorisert helsepersonell innenfor sitt fagområde omfattes av unntaket fra merverdiavgift for helsetjenester. For osteopater og naprapater foreslås derfor unntaket videreført fram til regjeringen har tatt stilling til om disse skal autoriseres som helsepersonell.
• Barn og unge med nedsatt funksjonsevne
Regjeringen foreslår å styrke kommunenes rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne med en engangsbevilgning på 100 millioner kroner. Dette skal gå til habilitering og avlastning.
• Menn i helse
Prosjektet Menn i helse har gitt mange menn muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Regjeringen vil videreføre 20 millioner kroner fra revidert nasjonalbudsjett 2020 til dette. Formålet med prosjektet er økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 26 millioner kroner til tiltaket.
• Kreftpasienter fra sykehus til kommune
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter, som skal sikre god oppfølging i overgangen fra sykehus til kommune.
Helsedirektoratet vil gjennomføre prøveforsøk i utvalgte kommuner og sykehus i 2021 for å skaffe seg erfaringer før pakkeforløpet vurderes innført over hele landet.
• Avlasting for pårørende
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner for å utvikle mer fleksible avlastningsordninger for pårørende, som treffer behovene deres i større grad. Tiltaket vil inngå i regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan som fremmes i løpet av 2020.
• Nye redningshelikoptre
16 nye redningshelikoptre av typen AW101 («SAR Queen») skal erstatte dagens Sea King-helikoptre. Regjeringen foreslår å øke antallet faste besetninger for redningshelikoptertjenesten fra 2 til 25 for en permanent styrking av redningshelikoptertjenesten.
Dette er Akson
Akson er en felles kommunal journalløsning.
Akson skal sikre at helsepersonell har god tilgang til informasjon om pasienten, og at pasienten har god tilgang til informasjon om egen helse og behandling.
Pasienten slipper å gjenta historien sin til hver eneste behandler fordi det er én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunegrenser.
I dag har hver kommune sitt journalsystem, og det er gjerne flere systemer innen én kommune som ikke snakker sammen.
186 av 291 aktuelle kommuner har signalisert at de ønske å være med i Akson-arbeidet.
Helse Midt-Norge er allerede i ferd med å innføre ett felles pasientjournalsystem (Helseplattformen) for spesialisthelsetjenesten og kommuner og blir derfor ikke omfattet av Akson. Akson og Helseplattformen vil samhandle gjennom en nasjonal samhandlingsløsning.
Investeringskostnaden for felles kommunal journalløsning er estimert til 9 milliarder kroner. 4 milliarder kroner av dette er lokale innføringskostader, blant annet til opplæring av helsepersonell i kommunene.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet