Ikke gå i fella

Dette må du sjekke før du tar tidligpensjon

SJEKK: Vær sikker på at du kjenner konsekvensene av valgene dine, og unngå ubehagelige overraskelser.

SJEKK: Vær sikker på at du kjenner konsekvensene av valgene dine, og unngå ubehagelige overraskelser.

Kzenon/Colourbox

Ingen må velge tidligpensjon uten å sjekke konsekvensene, advarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

2017042811363820170428113558

kathrine.geard@fagbladet.no

Fagforbundets informasjonsblad for tillitsvalgte skrev nylig om brannmannen Tor-Leif Brødreskift som i god tro tok ut tidlig tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden.

Men da han fylte 67 år og folketrygden ble samordnet med tjenestepensjonen fikk han til sin forskrekkelse mye lavere pensjon enn de 66 prosentene av lønna han ventet seg. En oppgitt og forbannet Brødreskift varslet at han vil forfølge saken, og etterlyste samtidig at «noen burde ha plikt til å informere» dersom reglene virkelig innebærer reduksjon av tjenestepensjonen.

På eget ansvar

Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, skjønner godt at det er tøft for en som fra 62 år fikk tilsvarende full lønn i pensjon - og i beste fall enda litt mer - å dumpe ned til rundt 50 prosent ved fylte 67 år. Men han er redd frustrerte pensjonister som denne brannmannen ikke vil komme langt med et eventuelt søksmål.

– Generelt burde man nok tenke på at det som virker for godt til å være sant, er nettopp det. Fordelen med tidligpensjon betaler du for siden. I dagens system har den enkelte fått større ansvar. Folk kan gjøre egne valg, men de må vite at det har konsekvenser, sier Fuglevaag, som er enig i at informasjonen rundt pensjonsordningen burde vært bedre.

Jan Davidsen krever forhandlingsrett på pensjoner

Vanskelig å forstå

Problemet er at opplysningene kommer stykkevis fra arbeidsgiver, NAV og pensjonskassa. Ingen har ansvaret for å gi en samlet oversikt og det gjør det vanskeligere å skjønne hva valget man tar innebærer.

– Valgmulighetene selges inn som en positiv greie, men det blir ikke ordentlig forklart at tidspunktet man velger å ta ut pensjon på har konsekvenser på lengre sikt, sier Fuglevaag.

Dette må du vite om pensjon

Noen tar feil valg

Fuglevaag påpeker at det er helt fint å ta ut tidligpensjon og kanskje kvitte seg med gjeld eller gjøre andre kloke ting med pengene, hvis du samtidig er klar over at du seinere får mindre å rutte med og veit at du klarer deg med det.

– Folk er ikke så vant til å velge på dette området. Og noen tar feil valg, ofte er det dessverre dem som ikke har råd. Tar du ut tidligpensjon, må du vite at du har råd til det.

AFP-pensjonen forsvant for Lars Johnny (61). Han var arbeidsledig noen måneder for lenge.

Slik er systemet

Systemet er slik at alle som har tjent opp nok penger kan begynne å ta ut pensjon når de fyller 62 år. De som ikke har tjent opp stor nok beholdning får ikke lov til å ta ut tidligpensjon.

Men dersom du kan få 160.000- 180.000 kroner i årlig minstepensjon, i så mange år som ditt årskull er forventet å leve, er sparegrisen din stor nok. I praksis betyr dette at du må ha jobbet i 35-40 år i store stillinger, og hatt 350.000 i gjennomsnittsinntekt.

Årsaken til lavere årlig pensjon ved tidlig uttak er at beholdningen må smøres tynnere utover. Hvis du for eksempel har tjent opp fem millioner kroner når du er 62 år, og skal fordele dette på 25 år vil du få 200.000 kroner i året i folketrygd. Men begynner du å ta ut pensjon ved 67 år deles pengene på bare 20 år og du vil få 250.000 kroner i året.

Slik lever du godt som pensjonist

Samordning og teori

Men bakgrunnen for brannmannens situasjon forklares også med ord som samordning og teoretisk folketrygd. Men hva betyr dette?

Hovedregelen er at ved fylte 67 år skal folketrygden og tjenestepensjon til sammen utgjøre 66 prosent av tidligere lønn. Mesteparten, ca 50 prosent, kommer fra folketrygden, mens tjenestepensjonen fyller opp resten. Men denne samordningen tar ikke hensyn til folk som velger tidligpensjon.

– Når man tar ut tidligpensjon, så kompenserer ikke pensjonskassa for det. I stedet later man som personen har ventet til fylte 67 år og får de 250.000 i folketrygd som eksempelet viste. Men det er jo da en teoretisk sum, i realiteten får du 50.000 mindre. Og 66 prosent av lønna er plutselig blitt til 50-55 prosent, forklarer Fuglevaag

Få det skriftlig

– Hva er så oppskriften for å unngå problemer?

– Det er å stille konkrete spørsmål og få skriftlige svar. Det er ikke nok å ta en telefon til NAV eller KLP. Du må se tallene på et ark. Har du gjeld, lever aleine, eller har marginal økonomi, bør du sette deg særlig nøye inn i konsekvensene av valget du gjør, sier Fuglevaag, som frykter at flere blant dem som nå nærmer seg 67 er i samme situasjon som Brødreskift.

Brannmannen gikk av med pensjon allerede som 57-åring etter særaldersgrense. Først bare med tjenestepensjon, men fra 62 år også med folketrygd. Også en rekke andre yrkesgrupper blant Fagforbundets medlemmer, som hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere, ambulansearbeidere og rådmenn har særaldersgrense. Dette innebærer en rett til å ta ut pensjon fra 62 år, men også plikt til å fratre på visse vilkår. I KLPs pensjonsordning er det en generell aldersgrense på 70 år og særaldersgrenser på 65 år og 60 år.

Slik unngår du pensjons-smellen

Slik kan du unngå AFP-smellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy