PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Onsdag 6. april overleveres kravene for de kommuneansatte. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning for kommunene, Oslo og staten er natt til 1. mai.

Dersom partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, blir det mekling 21. til 23 mai. Hvis heller ikke meklingen fører til noe resultat kan det blir streik fra 24. mai.

• Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Hva er forskjellen på dette og et mellomoppgjør?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør siden det mest handler om å justere lønnen mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

Årets lønnsoppgjør er forbundsvist. Hva er forskjellen på det og et samordnet oppgjør?

SVAR: I et samordnet oppgjør forhandles hovedorganisasjonene for alle medlemmene sine. Det betyr for eksempel at Fagforbundets medlemmer i busselskaper, private sykehjem og andre virksomheter som har NHO-avtale er omfattet av det såkalte frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO.

I et forbundsvist oppgjør forhandler hvert enkelt forbund for sine egne medlemmer på hver enkelt tariffavtale.

I offentlig sektor er i praksis alle oppgjør forbundsvise gjennom sammenslutningene LO Kommune, LO Stat og LO Kommune Oslo.

• Sjekk denne lista: Er du en av Kommune-Norges lønnstapere?

Hvis et lønnsoppgjør ender med en ramme på for eksempel 3,5 prosent, betyr det at jeg får 3,5 prosent mer lønn?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønnen øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenliknes med lønnstillegget for den enkelte ansatte.

Når et oppgjør får en ramme på for eksempel 3,5 prosent, betyr heller ikke det at de ansatte får prosenttillegg. De ansatte i kommune-Norge har tradisjonelt fått et generelt kronetillegg. Den garanterte minstelønnen på ansiennitetsstigen har også økt med et kronebeløp.

Hva er forskjellen på et kronetillegg og et prosenttillegg. Hva har dette å si for Fagforbundets medlemmer?

SVAR: Et kronetillegg er et konkret tillegg i lønnen på et bestemt beløp mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønnen du har. Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn. Et tillegg på 2 kroner betyr 2 prosent hvis du har en timelønn på 100 kroner, mens det utgjør én prosent hvis du har en timelønn på 200 kroner. Hvis alle fikk 2 prosent ville de med 100 kroner få et tillegg på 2 kroner, mens de med 200 kroner ville få 4.

Kort oppsummert reduserer kronetillegg lønnsforskjellene mens prosenttillegg øker dem.

• Ingen støtte fra Fagforbundet til Unios lønnskrav: – Da blir det bare smuler igjen til oss andre

I år er det hovedoppgjør og da blir resultatet sendt ut til uravstemning. Hvem har stemmerett i en uravstemning?

SVAR: Det er bare de som er omfattet av en bestemt tariffavtale som har stemmerett i en uravstemning. Hvis du for eksempel jobber i Oslo kommune, har du ikke stemmerett i oppgjøret for ansatte i de andre kommunene siden hovedstaden er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Du skal i stedet stemme over oppgjøret i Oslo.

For å få muligheten til å stemme må du sørge for at du er registrert med riktig telefonnummer. Hvis du har reservert deg mot for eksempel tilbud om forsikringer og liknende fra forbundet på SMS, må du oppheve dette i perioden for uravstemning. Det kan du gjøre i Fagforbundets nye medlemsapp som du finner på AppStore eller Play.

Hva er overheng, og hvorfor får det betydning i et lønnsoppgjør?

SVAR: Overheng er forskjellen på den lønnen du har ved utgangen av året og gjennomsnittet du har hatt hele året. Hvis du tjente 400.000 og fikk et tillegg på 12.000 med virkning fra 1. mai, har du hatt en gjennomsnittslønn på 408.000 mens lønnen din 31. desember er 412.000. Forskjellen på 4000 kroner regnes som overheng og skal trekkes fra den totale lønnsrammen siden dette er et beløp som du vil ha tjent som gjennomsnittslønn neste år selv om du ikke får noe lønnstillegg.

Overhenget regnes om til prosent. Desto senere de ansatte får sine lønnstillegg jo større blir overhenget.

I år er overhenget på 1,6 prosent, noe som er uvanlig høyt. Dette skyldes at det i fjor var satt av en pott til lokale forhandlinger, og resultatet av dem ble gitt så sent som 1. oktober.

Hva er lønnsglidning, og hvorfor skal også det regnes med når det forhandles lønn?

SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjørene og den lønnsøkningen som faktisk finner sted og som blir målt i ettertid.

Årsakene til at et lønnsoppgjør bli dyrere enn avtalt kan for eksempel være at mange ansatte får ansiennitetsopprykk og dermed høyere lønn.

Lønnsglidning skal også trekkes fra den totalt lønnsrammen.

Enkelt sagt er overheng og glidning penger som du allerede har fått. Det partene forhandler om er altså totalrammen for oppgjøret minus overheng og glidning. Desto større overheng og glidning er, desto mindre er det igjen å forhandle om.