MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Våren nærmer seg, og med den kommer ikke bare lysere tider, men også et nytt lønnsoppgjør. Hvor lyst det blir i år, gjenstår å se.

For noen yrkesgrupper er det grunn til å se mørkt på de foregående lønnsoppgjørene. Hjemmehjelper, hjelpepleiere, renholdere og lærere er eksempler på noen av dem som har hatt en negativ reallønnsutvikling de siste fem åra.

På papiret har lønna økt, men i praksis tjener disse gruppene mindre enn de gjorde i 2015. (Se oversikt over både lønnsutvikling og -nivå lenger ned i saken.)

Reallønn sier noe om hvilken mengde varer og tjenester du får for lønna di, hva lønna di egentlig er verdt. Det er dette regnestykket Fagbladet har gjort: Hvor mye ville 2015-lønna di vært verdt i dag, sett opp mot den lønna du faktisk får. 

(Red.anm: I den første versjonen av denne saken hadde vi også med stillingskoden «brannkonstabel». Etter tilbakemelding fra flere lesere, har vi tatt yrkesgruppa ut. På grunn av høye tillegg og mange deltidsstillinger, gir gjennomsnittlig årslønn et skjevt bilde av hva de fleste brannkonstabler tjener.)

https://datawrapper.dwcdn.net/0iDGO/8/

{f1}

Pål Skarsbak er leder for lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet og har lang erfaring med tariffoppgjør og tariffavtaler, fra begge sider av bordet. Nå står han på terskelen til den travleste tida i året. Han plukker opp telefonen i en pause under en tariffkonferanse – hva ellers?

– Etter tariffoppgjørene hører vi alltid at arbeidstakerne kan vente seg noen prosents økning i lønna. Hvordan kan det da ha seg at det reelle lønnsnivået har gått ned i noen grupper?

– I 2020 og 2021 fikk vi en smell fordi prisstigningen var langt høyere enn forutsatt. Det er to forhold som virker inn her: Pandemien og nedstengingen. Dette førte til et moderat oppgjør. I 2021 vil nok også de økte strømprisene innvirke på lønnsutviklingen, forklarer Skarsbak.

Det at noen grupper har hatt negativ reallønnsvekst, gir gode kort på hånda når Fagforbundet setter seg til forhandlingsbordet, mener Pål Skarsbak.

Martin Guttormsen Slørdal

Han forteller at ramma for lønnsoppgjøret i offentlig sektor i fjor var på 2,8 prosent, mens prisstigningen var på 3,5 prosent. Prisene økte altså mer enn lønningene.

Vanskelig å si noe presist om lønnsnivå

Å si noe helt presist om folks lønn er en vanskelig øvelse. Ansiennitet er én individuell faktor som påvirker lønna. Det samme gjør overtid, bonuser og tillegg som er forhandla fram lokalt.

Fagbladets utgangspunkt er gjennomsnittslønna til 19 yrkesgrupper i kommunal sektor. Det betyr at mange har en høyere inntekt enn det som kommer fram her, og mange har også en lavere inntekt.

Forskjellen mellom dem som har høyere lønn enn gjennomsnittslønna og de som ligger på et lavere nivå, er riktignok ganske liten i kommunal sektor sammenlignet med andre sektorer, ifølge Skarsbak.

Han forteller at det generelle lønnsnivået også påvirkes av noe han kaller «sammensetningseffekter».

– Det handler for eksempel om at de med høy lønn går ut i pensjon, og så kommer det nye arbeidstakere inn på lavere lønn, utdyper han.

Avsparket går i mars

Avsparket for årets tariffoppgjør går i mars. Da setter LO/YS og NHO seg ved forhandlingsbordet. De utgjør det som kalles frontfaget. Frontfaget danner grunnlaget for de andre oppgjørene.

{f2}

I år er det et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalene, ikke bare lønn og lønnstillegg.

https://datawrapper.dwcdn.net/TGAFY/7/

Gode kort på hånda

Hva kan du vente deg ved sluttstreken av oppgjøret? Utfallet er åpent, men det vi vet er at fagforeningene allerede har passert startstreken. Det er nå de formulerer sine krav til arbeidsgiverne.

Forbundslederne har for lengst vist seg kampklare. De mest profilerte har slått neven i bordet gjennom media og argumentert for hvorfor akkurat deres medlemmer skal få mest av potten i år. 

Fellesforbundet, som organiserer frontfaget (se egen faktaboks), lover å være kravstore. Sykepleierforbundet krever at intensivsykepleierne må minst 100.000 kroner opp i lønn. Utdanningsforbundet vil ha et ekstraordinært lønnsløft for offentlig ansatte, og argumenterer for at de høyt utdannede sakker akterut sammenlignet med tilsvarende yrkesgrupper i privat sektor. Fagforbundet vil sørge for at alle får ta del i veksten, og mener det er avgjørende å dele, ikke prioritere noen spesielt. 

– Det at noen yrkesgrupper reelt sett har hatt en nedgang i lønna – gir dette gode forhandlingskort i årets oppgjør?

– Ja, det tar vi hensyn til. Det er det statistikken er til for, dokumentere etterslep og så videre, sier Skarsbak.

– Etterslep?

– Ta igjen mindrelønnsutviklingen kort og godt, altså ta igjen det tapte for dem som har fått en reduksjon i reallønna.