Frontfaget legger rammene for de andre lønnsoppgjørene.
Colourbox
Forbundsstyret i Fellesforbundet vedtok tirsdag forbundets krav til årets tariffoppgjør. Etter to magre år skal lønna opp, er beskjeden.
– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum.
De to siste lønnsoppgjørene har vært preget av koronakrisen. Fellesforbundet og LO gikk inn i oppgjørene med krav om å sikre kjøpekraften. Eggum viser til at prisveksten i 2021 ble høyere enn ventet, og at folk derfor har mindre igjen å rutte med selv etter lønnstilleggene.
• Konkurrerende fagforening vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma
Lønnsoppgjør i regi av Fellesforbundet er det såkalte frontfagsoppgjøret, og danner rammen for lønnsoppgjørene i resten av samfunnet. Dette gjelder også Fagforbundets nær 400.000 medlemmer.
• Fagforbundet er ikke villig til å kjempe for enkeltgrupper i lønnsoppgjøret
Kravliste
Fellesforbundet vil kreve:
* Lønnstilleggene som kronetillegg, ikke som prosenttillegg.
* Særskilte tillegg for de lavest lønnede. Det vurderes nye måter å beregne lavlønnstillegg på for å sikre et mer rettferdig oppgjør.
* Heving av overenskomstenes lønnssatser, som sikrer gulvet i bransjene.
* Satsene for matpenger må økes.
De konkrete økonomiske kravene vil fremmes når lønnsoppgjøret starter og avhenger av de endelige tallene for fjorårets lønns- og prisvekst.
Klubber, avdelinger og bransjer som Fellesforbundet organiserer, har deltatt i en diskusjon siden i fjor høst om hva som skal prioriteres i årets hovedoppgjør, og tilbakemeldingene er entydige på at det er kroner og øre som gjelder.
– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka. Kravene som ble vedtatt i dag, kommer som et resultat av et bredt arbeid i hele forbundet, sier Eggum.
• Hovedoppgjøret begynner snart: – Strømprisene, prisstigning og sykepleierkrav vil gi et krevende lønnsoppgjør
Utdanning og velferdspermisjon
I tillegg vil Fellesforbundet legge vekt på at det kommer en etter- og videreutdanningsreform, styrket likestilling – blant annet at arbeidsgivere skal sørge for tilpasset arbeidstøy, og at det tas initiativ til bredere ordninger for korte velferdspermisjoner.
Fellesforbundet går også inn for et forbundsvist oppgjør – altså frontfagsoppgjør, som normalt er. Forhandlinger mellom Fellesforbundet og motparten Norsk Industri på arbeidsgiversiden er kanskje viktigere i år enn noen gang, mener Eggum.
– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft, sier forbundslederen.
– Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave.
(©NTB)
anne.marjatta.goystdal@ntb.no
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen