MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

De siste ukene har det pågått en aldri så liten debatt, primært i Klassekampen, mellom fagforeningen Unio og Fagforbundet. Meningsutvekslingen har dreid seg om at Unio vil heve de høyt utdannede gruppene i offentlig sektor i årets tariffoppgjør, slik som lærere og sykepleiere. Fagforbundet har svart med at hvis noen grupper får mer, vil andre grupper stå igjen som tapere, slik som fagarbeiderne i kommunene.

{f1}

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet – det største forbundet under Unio-paraplyen. Han hevder det er mulig å si «ja takk, begge deler». 

– Vi mener ikke at de med høyere utdanning skal stjele fra dem med lavere utdanning. Vi vil ha en høyere ramme totalt, sånn at alle grupper får den veksten de fortjener, presiserer han overfor Fagbladet.

– Vi bør snakke mer til arbeidsgiversiden og regjeringen, det er der pengene er. Vi må kjempe sammen for å få ramma opp. Jeg tror ingen har noe å tjene på at LO Kommune gjør Unio til en fiende i dette tariffoppgjøret, sier Handal.

LES OGSÅ: Skal sikre kjøpekraften: Slik kan de galopperende strømprisene påvirke lønna di neste år

Vil justere frontfagsmodellen

Før vi går videre – en liten begrepsavklaring: Ramme i denne sammenhengen betyr den økonomiske ramma partene skal holde seg innafor når de forhandler om lønn. Ramma bestemmes av flere faktorer, men det er det såkalte frontfaget som legger føringene for resten av lønnsoppgjørene. Konkurranseutsatt industri går i front og forhandler først. Modellen har lange tradisjoner i Norge, og begrunnelsen bak den er at den skal bevare konkurranseevnen til eksportretta industri.

{s1}

Unio mener det er grunn til å justere på praktiseringen av modellen i år:

– Sist gang frontfagsmodellen ble utredet, i 2013, konkluderte utvalget med at dersom noen grupper blir hengende etter over tid, eller sliter med rekruttering, bør man kunne justere kursen og ikke bruke frontfagsramma som et tak, sier Handal.

Nå er det på høy tid å justere, mener han.

– Vi mangler sykepleiere og lærere og særlig folk med høyere utdanning i offentlig sektor. Hvis vi skal løse den samfunnsutfordringen, må hele ramma i offentlig sektor være høyere. Da kan vi ikke kun forholde oss til frontfaget, sier han.

Men han understreker samtidig at han ikke mener det å «ikke kun forholde oss til frontfaget» er det samme som å skrote hele frontfagsmodellen.

– Verken Unio eller Utdanningsforbundet ønsker å skrote frontfagsmodellen. Vi ønsker å bruke modellen sånn som ekspertene og partene er enige om at den skal brukes. Jeg håper Mette Nord vil være med på å kjempe for en høyere ramme i offentlig sektor.

FÅTT MED DEG DENNE? Utviklingen i arbeidslivet: – Mange streiker kan bety at frontene har blitt steilere

Privat sektor har hatt høyere lønnsvekst

En viktig lærdom pandemien har gitt oss, er at offentlig og privat sektor er i et uløselig avhengighetsforhold, mener Handal.

– De som jobber i privat sektor har sikkert merka hvor avhengige de er av velferdstjenestene og at de offentlige tjenestene kan levere. Den gjensidige avhengigheten er det viktig å ikke glemme.

Lønnsveksten i privat sektor har gjennom pandemien vært større enn i det offentlige, viser utregninger fra Teknisk Beregningsutvalg. Særlig de med høyere utdanning sakker akterut, samtidig som det er store rekrutteringsutfordringer, ifølge Handal. 

– Lønna må heves for at det offentlige skal kunne levere gode tjenester og for å sikre en jevnere konkurransesituasjon. Gode offentlige tjenester er viktig for hele samfunnet.