Lønnsoppgjøret 2022
Fagforbundet er ikke villig til å kjempe for enkeltgrupper i lønnsoppgjøret
– Frontfagsmodellen handler om et bærekraftig system over tid. Det er viktig med tydelige og solide krav, kombinert med balanse, sier Mette Nord.
Werner Juvik
Fagforbundsleder Mette Nord hilser et samarbeid med Unio velkommen og deler bekymringen for at offentlig ansatte sakker akterut lønnsmessig. Men hun er ikke villig til å kjempe for enkeltgrupper i årets tariffoppgjør.
marte.bjerke@fagbladet.no
– Det kan være fristende å hive seg på en bølge, sier Mette Nord og viser til uttalelser fra lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Handal har tatt til orde for et ekstraordinært lønnsløft for offentlig ansatte i årets tariffoppgjør. Han er villig til å gå utafor ramma til frontfaget for å få det til (les mer om frontfag, ramme og Unio i faktabokser nedover i saken).
– Frontfagsmodellen handler om et bærekraftig system over tid. Det er viktig med tydelige og solide krav, kombinert med balanse, sier Nord.
Hun mener det er avgjørende å se helheten, og med «helhet» mener hun ikke kun de ansatte i offentlig sektor, men også de i privat.
– LO kan ikke stille seg på en sånn måte at vi mister arbeidsplasser. I privat sektor lever man av de inntektene den enkelte bedrift får. Det er også det som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret. Målet er at den ramma skal bli størst mulig, sier Nord.
{f2}
– Alle parter må ta med det store regnestykket
Hun deler Unios bekymring for at offentlig ansatte har hatt en lavere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor de siste åra. Det er sammensatte årsaker til denne utviklingen, hevder Nord.
{f1}
– I den tida vi nå har vært gjennom er det mange lavlønnsgrupper i privat sektor som har vært permittert og dermed ikke er del av lønnsstatistikken. Dette er med på å løfte gjennomsnittslønna i privat sektor, sier hun og peker på at i andre år har det offentlige fått mer enn frontfagsramma.
– I noen år før 2018 lå vi noe høyere enn det frontfagets rammer var. Dette svinger opp og ned over tid. Alle parter må ta med det store regnestykket når vi går til forhandlingsbordet, understreker hun.
LES OGSÅ: Skal sikre kjøpekraften: Slik kan de galopperende strømprisene påvirke lønna di neste år
– Hvis noen stikker av lønnsmessig, får det konsekvenser for andre
«Hele laget» er et uttrykk Nord bruker hyppig. Det er lite fornuftig å prioritere enkeltgrupper i årets lønnsoppgjør, mener hun.
– Unio vil ha et eget oppgjør for sykepleiere og lærere. Hvis noen skal få mer, må noen få mindre, sier Nord.
– Handal hevder han vil heve alle i offentlig sektor. Hva sier du til det?
– Han sier at alle er likeverdige, men noen er mer likeverdige enn andre, svarer Nord.
Velferden avhenger av laginnsatsen, presiserer hun.
– Hvis noen stikker av lønnsmessig, får det konsekvenser for andre. Det bidrar ikke til god kvalitet i tjenestene. Rekrutteringsutfordringene er ganske store i alle yrkesgrupper i kommunesektoren. Vi har et generasjonsskifte og en aldrende befolkning. Vi er avhengig av renholdere, ansatte i oppvekstsektoren, fagarbeidere, ansatte med bachelor og master. Vi er tjent med at hele laget får en rettferdig lønnsutvikling og at vi deler.
Dette er Unio
• Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Over 380 000 medlemmer fordelt på 14 forbund.
• De to største forbundene under Unio-paraplyen er Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.
Kilde: unio.no
Hva betyr «ramme» og «frontfag»?
• Når vi snakker om tariffoppgjør betyr ramme den økonomiske ramma partene skal holde seg innafor når de forhandler om lønn.
•Ramma bestemmes av flere faktorer, men det er det såkalte frontfaget som legger føringene for resten av lønnsoppgjørene. Konkurranseutsatt industri går i front og forhandler først. Modellen har lange tradisjoner i Norge, og begrunnelsen bak den er at den skal bevare konkurranseevnen til eksportretta industri.
Kilde: Frifagbevegelses tariffleksikon