KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

13 bidragsytere, hovedsakelig samfunnsøkonomer og leger, står bak rapporten «Framtidens helse- og omsorgstjenester» som ble lagt fram under Arendalsuka. Det er en motmelding til «NOU 2023: 4 Tid for handling» fra Helsepersonellkommisjonen.

En av bidragsyterne er overlege Mads Gilbert, som skriver om behovet for styrket beredskap og kraftfull satsing på helsepersonell. Budskapet hans er at vi trenger sterk vekst i helse- og omsorgssysselsettingen for å møte både økningen i antall eldre og nye behandlingstilbud, men også for å sikre lovpålagt helseberedskap i tilfelle katastrofer og krig.

I et eget intervju i Fagbladet snakker han mer om ståa i helse-Norge og hvorfor det må det gis klare signaler om at vi satser på velferdsstaten, og tungt på helsesektoren.

Hovedbudskapet fra forfatterne bak motmeldingen er at Helsepersonellkommisjonen ikke svarer på det sentrale i sitt mandat: å foreslå tiltak som kan løse utfordringene med å rekruttere nok helsepersonell. De er videre dypt uenig i kommisjonens viktigste konklusjon og anbefaling: At samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal vokse vesentlig utover dagens nivå av hensyn til behovet for arbeidskraft i andre næringer.

Helsepersonellkommisjonen skriver:

«For første gang er det slik at den samlede arbeidsstokken i Norge ikke lenger vil øke fremover. Dersom det blir en vesentlig personellvekst i helse- og omsorgstjenestene, vil sysselsettingen i andre næringer og sektorer måtte reduseres.»

Leder av Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, la fram rapporten i februar 2023.

Kathrine Geard

Må tilføres nok ressurser

Motmelderne mener dette sentrale premisset mangler faktabasert begrunnelse, og er mer egnet til å skremme folk bort fra helse- og omsorgsyrkene enn til å sikre nok bemanning i framtida.

De legger til grunn at Norge også skal ha en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste i framtida, der tjenestene ytes likeverdig overfor hele befolkningen. Derfor kreves det sterk vekst i sysselsettingen i helsesektoren, for å dekke behovene.

"Som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud". Hvordan vi skal sikre at befolkningen får dette burde vært innretningen på kommisjonens utredning, heter det i motmeldinga. Forfatterne slår også fast at velferdsstaten slik vi kjenner og ønsker den, vil forvitre dersom «kommisjonens målsetting om redusert bemanning og omsorgsnivå stående».

De mener grunnsynet i NOU-en bygger på en fundamental misforståelse. «Det er ikke slik at offentlige velferdstjenester er netto forbruk av ressurser og det er heller ikke noe prinsipielt skille mellom verdiskapning i offentlig eller privat sektor. Det skjer stor verdiskapning både i offentlig og privat sektor.»

Iren Luther peker på at det ligger stor reservekapasitet i å utnytte helsefagarbeidere og assistenter bedre

Marte Bjerke

Vekst i heltid

Da motmeldingen ble debattert i Arendal, kom bruken av tallgrunnlaget og hovedkonklusjonen om at helsevesenet ikke skal vokse vesentlig, i fokus. Fagforbundets Iren Luther, som satt i helsepersonellkommisjonen, mente enkelte kritikere hadde lest deres rapport som fanden leser bibelen.

– Kommisjonen snakker om å bygge opp fagarbeideren, og det et viktig for oss. Vi er opptatt av å bruke alle, og å bruke rett folk på rett plass. I dag bruker vi ikke folkene våre godt nok, sa Luther, som framhevet at det står mye bra i rapporten om hvordan vi kan jobbe på andre måter.

Hun påpekte også at det ligger mye potensiell vekst i å bruke helsefagarbeidere i hele stillinger.

– I dag er det bare ti prosent av helsefagarbeider-stillingene som utlyses som hele stillinger. Så der har vi en reservekapasitet.

Det samme gjelder om de mange dyktige og erfarne assistentene i helsesektoren får formell kompetanseheving, mente hun.

Alltid konkurranse

Kristin Utne fra Legeforeningen satt også i kommisjonen. Hun så at kritikerne hadde et poeng, men mente formuleringen «ikke øke vesentlig» fortsatt gir rom for en del vekst. Og understreket at det ikke står noe sted at kvaliteten på helsevesenet skal bli lavere.

Kristin Utne fra legeforeningen

Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff

Samfunnsøkonom og SSB-forsker, Erling Holmøy, svarte at man ikke kommer unna at ordet «vesentlig» betyr noe.

Samfunnsøkonom og SSB-forsker, Erling Holmøy, og tolv andre forfattere har skrevet en motmelding til Helsepersonellkommisjonens rapport.

Ole Palmstrøm

–  Det er ingen bagatell når det står at helsesektoren ikke må vokse vesentlig fordi det reduserer tilgangen til arbeidskraft i andre næringer. En slik begrunnelse står til stryk, mente Holmøy, og viste til at full sysselsetting er normalt i Norge. Og at det historisk alltid har vært konkurranse om ressurser og arbeidskraft.

– Det er slik det bør være. Spørsmålet er om helsesektoren skal være med i konkurransen på like vilkår som andre næringer.

Slik lyder hovedpunktene i motmeldinga :

* Tar vi hensyn til økt produktivitet og økt pensjoneringsalder, ser vi at mulighetene til å ivareta et balansert forhold mellom ikke yrkesaktive og yrkesaktive ikke er den store utfordringen i den framtidige utvikling

 * Kommisjonens begrunnelse er ikke helsefaglig, men politisk. Hvor stor andel av statsbudsjettet helsetjenestene skal ha, er et politisk spørsmål, et politisk valg.

 * Helsepersonellkommisjonens rapport reflekterer en favorisering av andre næringer som bryter fullstendig med samfunnsøkonomiske prinsipper for effektiv bruk av knappe ressurser

 * Vi trenger en klar, verdi- og lovbasert målsetting for landets offentlige helsetjeneste. Reelle helsebehov skal dekkes uten at innbyggerne må ha privat helseforsikring

* Verdiskapning nasjonalt og kommunalt bør måles i form av økt livskvalitet og likeverdighet for alle, i tråd med folkehelserapporten, nasjonale livskvalitetsindikatorer, OECDs anbefalinger og sosial bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål.

 * Det er behov for kraftfulle og strategiske tiltak om hvordan helse- og omsorgssektoren skal rigges som en arbeidsplass tilpasset kvinners hele yrkesaktive liv.

* Det trengs pålitelig statistikk over både offentlig og helprivat helsetjeneste. En må unngå å bruke statistikk som ikke er sammenlignbar, med land det ellers er naturlig å sammenligne oss med.

* Utdanne mer helsepersonell i Norge, og opprette flere stillinger for helsepersonell og merkantilt støttepersonell.

* Godt arbeidsmiljø som bidrar til å rekruttere og beholde ansatte. Dette inkluderer å bygge store nok sykehus (jmf. eksempelvis rapporten s. 144 og 152 om arealer og bygg) og beholde velfungerende enheter, ikke minst i psykiatrien.

* Vi må stoppe ytterligere nedbygging av norske sykehus, og vi må koste på oss å ha en viss reservekapasitet/beredskap.

* Framtida vil kreve sterk vekst i helse- og omsorgssysselsettingen for å dekke behovene som følger av den kraftige økningen i antall personer i de aller eldste aldersgruppene. Som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud.