Overlege Mads Gilbert: – Beinharde arbeidsvilkår gjør at helsearbeidere vil flykte til private aktører

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Meningsmålinger tyder på at valget i Tromsø blir en tett kamp om flertallet. Fagforbundet frykter for konsekvensene dersom Høyre kommer til makta og privatiserer offentlige tjenester. Konkurransen om arbeidskrafta som holder tjenestene i drift vil øke i en helse- og omsorgssektorsom allerede sliter med rekrutteringen. I tillegg bygger Aleris landsdelens største private sykehus i byen. Hvor skal de ta fagfolkene fra når det fra før ikke er hender nok til eksisterende tjenester? spør ledende tillitsvalgte i Fagforbundet Tromsø.

Overlege prof.dr.med. Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) skjønner godt fagforeningens bekymring.

– Samtidig som mine kolleger ved UNN – jordmødre, ambulansearbeidere, sykepleiere, helsefagarbeidere og leger jobber livet av seg innenfor et konsept som i all hovedsak dreier seg om nedskjæring og sparing, så skal altså Aleris bygge et nytt stort sykehus bare noen hundre meter fra UNN.

ALLE MÅ MED: Det er derfor stort behov for å styrke hele den akuttmedisinske verdikjeden, påpeker Gilbert.

Kathrine Geard

Stolt medlem

Nestoren innen akuttmedisin har i årevis vært en markant helsepolitisk stemme. Han er også kjent for sitt internasjonale medisinske solidaritetsarbeid i krigssoner, ikke minst i Palestina, og som mangeårig representant for RV/Rødt i Troms fylkesting og i kommunestyret. I dag er han bare menig medlem. Mindre kjent er det nok at han, som en av svært få leger, er medlem i Fagforbundet. Dette fordi han ønsker å støtte det arbeidet arbeidstakerorganisasjonen gjør.

– Jeg har vært medlem av Fagforbundet i mange år, og det er jeg stolt av. Premisset for en sterk velferdsstat er gode lønns- og arbeidsvilkår og en fagbevegelse som ivaretar ansattes rettigheter.

Gilbert ser veksten i private helse og spareblusset i offentlig helsevesen som en dyster illustrasjon på at det foregår en storstilt nedrigging av velferdsstaten.

– Vekststimuleringen til private helsetjenester er voldsom nå. Og fordi arbeidsvilkårene i offentlige sektor, det være seg spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, er så beinharde, vil mange helsearbeidere flykte over til private aktører. Til tross for motivasjon, dedikasjon og kjærlighet til velferdsstaten, er folk så utkjørte at de velger å gå dit arbeidsvilkårene er bedre.

• Her blåser det fra høyre: 4400 medlemmer i Fagforbundet kan avgjøre valget

Klassedelt helsetilbud

Han tror derfor det kommer til å gå en strøm helsearbeidere som bytter fra UNNs grønne til Aleris' rosa arbeidstøy.

– Konsekvensen blir økte forskjeller, et klassedelt helsetilbud i Nord-Norge og en ytterligere utarming av Universitetssykehuset, som skulle være flaggskipet i spesialisthelsetjenesten i nord.

Gilbert understreker at private sykehus på langt nær fyller alle samfunnets behov. De skummer fløten og velger hvilke behandlinger de tilbyr, og har for eksempel verken pålagt døgndrift, beredskap eller driver med utdanning av helsepersonell og forskning.

– Og det er grunnforutsetningen for en høykvalitets velferdsstat. Den offentlige helsesektoren skal bistå de som trenger det 24/7. Private aktører som Aleris «plukker kirsebær». Det er en ekstremt farlig utvikling. Og de kan plukke – helt gratis – høykvalifisert helsepersonell utdannet av det offentlige, høyskoler og universiteter.

Strippet for goder

Legen gir helseforetaksmodellen hovedskylda for problemene i offentlig helsevesen.

– Jeg mener norske sykehus er grovt underbudsjettert, og har vært det siden sykehusreformen i 2002. Det er mer enn lenge nok. Ut med foretakene. La oss få demokrati og tilstrekkelige rammer for spesialisthelsetjenesten.

Når sykehusenes styrer og ledelse har ett overordnet mål, den økonomiske bunnlinja, taper beredskap, faglighet, kvalitet, pasientsikkerhet og personellets arbeidsmiljø, mener Gilbert. 

Et symptom på det siste er at alle småting som stimulerer trivsel hos personalet, er fjernet  av ledelsen. Goder som julebord, beskjedne julegaver, aviser og frukt på vaktrommene er fjernet fra UNN.

– Det er strippet ned til absolutt null. Ivaretakelsen av personellet som er så viktig for trivsel, lojalitet og tilhørighet, er sett på som kostnad man bare kan kutte ut i dette tellekantsystemet. Det samme gjelder tid og ressurser til fagutvikling, øvelser og fordypning.

• Tror ikke et sekund på at Høyre ikke vil privatisere

Kostbar vikarbruk

Samtidig som det spinkes og spares, flys det inn kostbare vikarer til offentlig sektor i Nord-Norge for mange millioner, hvis ikke milliarder, påpeker Gilbert.

– Penger som kunne vært brukt på langsiktig satsing på eget personell og en anstendig lønnsøkning til sykepleiere og helsearbeidere. For god lønn betyr selvfølgelig noe for om vi klarer å rekruttere og beholde helsepersonell.

– Hvis personalet utarmes i offentlig sektor, skaper du aktivt et marked for private aktører, og det gjelder innenfor alle sektorer.

For Gilbert er dette en hovedsak i valgkampen.

– Fordi konsekvensen av at offentlig sektor, og helsesektoren som jeg er spesielt opptatt av utarmes, er at forskjellene øker. De som har penger vil gå utenom køen og over til private aktører. De vil ikke møte kapasitetsproblemene i offentlig sektor. Så dette er en del av produksjonen av forskjeller.

Internasjonalt ansvar

Foruten kampen mot økte forskjeller er internasjonal solidaritet og klimaarbeid de viktigste sakene for Gilbert. Dette er relevant fordi kriger og klimakrise forårsaker flyktningstrømmer som påvirker våre lokalsamfunn. Mange kommuner, Tromsø inkludert, har dessuten vennskapsbyer i andre deler av verden. Den globale klimakrisen gjør at vi må se utover grautfatet og gjøre vårt for at klodens helsetilstand ikke forverres, argumenterer han.

– Jorda koker. Skal vi stoppe temperaturstigningen, må vi redusere forbruket og det må staten og kommunene ta ansvar for. Derfor må diskusjonen om hvordan vi kan redusere forbruket også inn i kommune- og fylkesvalget. Vi kan ikke ha en valgkamp i 2023 som ikke berører klimakatastrofen og den geopolitiske situasjonen. Vi må ta større internasjonalt ansvar, sier han.

• Erna og Høyre med stø kurs mot et knallvalg

Reorganisering av Helse-Nord

Gilbert har naturligvis også engasjert seg i reorganiseringen av foretaket Helse Nord. Foretaket utreder endring i sykehusstruktur og funksjoner på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, begrunnet i mangel på fagfolk.

– Hvis vi ikke gjennomfører endringer, vil mangelen på bemanning gradvis føre til at vi ikke klarer å holde viktige tjenester åpne. Det vil svekke pasienttilbudet i hele landsdelen og ramme oss alle, framholdt direktør i Helse Nord, Marit Lind, i en kronikk i vår.

Hun viste blant annet til at de har over tusen ubemannede stillinger, lange ventelister og mange fristbrudd. Blant systemene som utredes, er organiseringen av akuttfunksjonene. Etter planen skal styret levere et høringsutkast med en helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling i desember 2023. Gilbert har allerede flagget sin sterke motstand mot å fjerne akuttfunksjonene ved nordnorske lokalsykehus og sentralisere dette til de store sykehusene.

– Sykehusene i Bodø og Tromsø har i dag et ekstremt overbelegg. Hvordan i all verden skal de klare å ta over oppgaver fra småsykehusene om de legges ned? Kortreist helse sparer liv, konstaterer han, og viser til at lokalsykehusene ferdigbehandler 92 prosent av akuttpasientene sine. Bare åtte prosent må sendes videre til større sykehus.

Mads Gilbert og redningsmann Arne Marius Pettersen

Privat

Styrke systemet

 I tillegg gir små sykehus bedre beredskap, argumenterer han.

– Den sykehusstrukturen vi har i dag, med mindre lokale akuttsykehus og to store universitetssykehus, er verken tilfeldig eller utdatert. Sammen med kommunehelsetjenesten, fastlegene og legevaktene sikrer den befolkningen forsvarlig helsehjelp. Det er en perfekt kombinasjon i den geopolitiske trusselsituasjonen vi er i.

– Vi skal ikke sentralisere, men styrke modellen vi har.

 Lokalsykehusene er dessuten lokale hjørnesteinsbedrifter og viktige for den offentlige økonomien, føyer han til.

– Men bemanning er jo et problem. Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig rekruttering?

– De enkle stikkordene er styrket utdanning, hele stillinger, gode lønns- og arbeidsvilkår og trygghet for framtida. I stedet for konstante trusler om nedlegging, må det gis klare signaler om at vi satser på velferdsstaten, og tungt på helsesektoren. Det vil gjøre det attraktivt å jobbe med helse, som jo er noe av det fineste du kan jobbe med. I dag jager de steinharde arbeidsvilkårene folk bort.

• Solveig Irene advarer mot Høyres eldreomsorg: – Hvem av mine medlemmer skal privatiseres?

Lokal ryggrad

På Verdighetskonferansen i Tromsø, for fagfolk i kommunale pleie- og omsorgstjenester, snakket overlegen om oppgavedeling og akuttmedisin. Her framhevet han at lokalsamfunnene er ryggraden i den akuttmedisinske beredskapen. Alt fra lekfolks intuitive vilje til å hjelpe når krisen oppstår, til helsearbeiderne på sykehjemmene, legevaktene og bilambulansetjenesten. Ni av ti av ambulanseoppdragene i nord går med bilambulanse.

– Vi som kommer durende i et helikopter er høyspesialiserte, men har ikke størst betydning for beredskapen. Men vi skal selvfølgelig jobbe sammen slik at befolkningen får god hjelp, sier Gilbert, og understreker igjen betydningen av det som skjer prehospitalt.

– Uten gode team lokalt får man ikke utnytta det avanserte tilbudet på sykehusene. Så jeg pleier å si at det er så enkelt som at «alt håp er ute».

Kathrine Geard

Samtidig viser undersøkelser at mangel på felles prosedyrer, nødnett, planer og mål, koster liv og helse. Det er derfor stort behov for å styrke hele den akuttmedisinske verdikjeden. Det hjelper ikke med mer hjertekirurgi på sykehus dersom kjeden ikke er stabilt til stede lokalt.

– Derfor må alle ta ansvar. Om du jobber sykehjem, på legevakta eller på sykehus, må du si fra om den akuttmedisinske beredskapen er for dårlig.

Bidrag i motmelding

Behovet for styrket beredskap og kraftfull satsing på helsepersonell er også tema for Gilberts bidrag til rapporten «Framtidens helse- og omsorgstjenester», som ble lagt fram under Arendalsuka. Det er en motmelding til «NOU 2023: 4 Tid for handling» fra Helsepersonellkommisjonen.

De 13 forfatterne bak motmeldingen mener at Helsepersonellkommisjonen ikke svarer på det sentrale i sitt mandat: å foreslå tiltak som kan løse utfordringene med å rekruttere nok helsepersonell. De er dypt uenig i kommisjonens viktigste konklusjon og anbefaling: At samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal vokse vesentlig utover dagens nivå av hensyn til behov for arbeidskraft i andre næringer.

Les mer om det her:

{u1}

Hovedsbudskapet i Gilberts artikkel er at vi må stoppe nedbygging av norske sykehus og sikre kritisk nødvendig reservekapasitet og beredskap for å møte klimakrisen og økende geopolitiske trusler mot Norge. Og at vi trenger sterk vekst i helse- og omsorgssysselsettingen for å møte både økningen i antall eldre og nye behandlingstilbud, men også for å sikre lovpålagt helseberedskap i tilfelle katastrofer og krig.

«Norge har råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud»

– Vi er dypt uenig i Helsepersonellkommisjonens anbefaling om at helsesektoren ikke skal vokse vesentlig, sier bidragsyterne bak motmeldingen som ble lansert under Arendalsuka.

13 bidragsytere, hovedsakelig samfunnsøkonomer og leger, står bak rapporten «Framtidens helse- og omsorgstjenester» som ble lagt fram under Arendalsuka. Det er en motmelding til «NOU 2023: 4 Tid for handling» fra Helsepersonellkommisjonen.

Forfatterne bak motmeldingen mener at Helsepersonellkommisjonen ikke svarer på det sentrale i sitt mandat: å foreslå tiltak som kan løse utfordringene med å rekruttere nok helsepersonell. De er videre dypt uenig i kommisjonens viktigste konklusjon og anbefaling: At samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal vokse vesentlig utover dagens nivå av hensyn til behovet for arbeidskraft i andre næringer. I kommisjonens rapport står det:

«For første gang er det slik at den samlede arbeidsstokken i Norge ikke lenger vil øke fremover. Dersom det blir en vesentlig personellvekst i helse- og omsorgstjenestene, vil sysselsettingen i andre næringer og sektorer måtte reduseres.»

Må tilføres nok ressurser

Motmelderne mener dette sentrale premisset mangler faktabasert begrunnelse, og er mer egnet til å skremme folk bort fra helse- og omsorgsyrkene enn til å sikre nok bemanning i framtida.

De legger til grunn at Norge også skal ha en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste i framtida, der tjenestene ytes likeverdig overfor hele befolkningen. For å dekke behovene kreves følgelig sterk vekst i sysselsettingen i helsesektoren.

"Som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud". Hvordan vi skal sikre at befolkningen får dette burde vært innretningen på kommisjonens utredning, heter det i motmeldinga. Forfatterne slår også fast at velferdsstaten slik vi kjenner og ønsker den, vil forvitre dersom «kommisjonens målsetting om redusert bemanning og omsorgsnivå stående».

De mener grunnsynet i NOU-en bygger på en fundamental misforståelse. «Det er ikke slik at offentlige velferdstjenester er netto forbruk av ressurser og det er heller ikke noe prinsipielt skille mellom verdiskapning i offentlig eller privat sektor. Det skjer stor verdiskapning både i offentlig og privat sektor.»

Vekst i heltid

Da motmeldingen ble debattert i Arendal, kom bruken av tallgrunnlaget og hovedkonklusjonen om at helsevesenet ikke skal vokse vesentlig i fokus. Fagforbundets Iren Luther, som satt i helsepersonellkommisjonen, mente enkelte kritikere hadde lest deres rapport som fanden leser bibelen.

– Kommisjonen snakker om å bygge opp fagarbeideren, og det et viktig for oss. Vi er opptatt av å bruke alle, og å bruke rett folk på rett plass. I dag bruker vi ikke folkene våre godt nok, sa Luther, som framhevet at det står mye bra i rapporten om hvordan vi kan jobbe på andre måter.

Hun påpekte også at det ligger mye potensiell vekst i å bruke helsefagarbeidere i hele stillinger.

– I dag er det bare ti prosent av helsefagarbeider-stillingene som utlyses som hele stillinger. Så der har vi en reservekapasitet.

Det samme gjelder om de mange dyktige og erfarne assistentene i helsesektoren får formell kompetanseheving.

Alltid konkurranse

Kristin Utne fra Legeforeningen satt også i kommisjonen. Hun så at kritikerne hadde et poeng, men mente formuleringen «ikke øke vesentlig» fortsatt gir rom for en del vekst. Og understreket at det ikke står noe sted at kvaliteten på helsevesenet skal bli lavere.

Samfunnsøkonom og SSB-forsker, Erling Holmøy, svarte at man ikke kommer unna at ordet «vesentlig» betyr noe.

–  Det er ingen bagatell når det står at helsesektoren ikke må vokse vesentlig fordi det reduserer tilgangen til arbeidskraft i andre næringer. En slik begrunnelse står til stryk, mente Holmøy, og viste til at full sysselsetting er normalt i Norge. Og at det historisk alltid har vært konkurranse om ressurser og arbeidskraft.

– Det er slik det bør være. Spørsmålet er om helsesektoren skal være med i konkurransen på like vilkår som andre næringer.

Slik lyder hovedpunktene i motmeldinga:

*Tar vi hensyn til økt produktivitet og økt pensjoneringsalder, ser vi at mulighetene til å ivareta et balansert forhold mellom ikke yrkesaktive og yrkesaktive ikke er den store utfordringen i den framtidige utvikling

 • Kommisjonens begrunnelse er ikke helsefaglig, men politisk. Hvor stor andel av statsbudsjettet helsetjenestene skal ha, er et politisk spørsmål, et politisk valg.

 • Helsepersonellkommisjonens rapport reflekterer en favorisering av andre næringer som bryter fullstendig med samfunnsøkonomiske prinsipper for effektiv bruk av knappe ressurser

 • Vi trenger en klar, verdi- og lovbasert målsetting for landets offentlige helsetjeneste. Reelle helsebehov skal dekkes uten at innbyggerne må ha privat helseforsikring

• Verdiskapning nasjonalt og kommunalt bør måles i form av økt livskvalitet og likeverdighet for alle, i tråd med folkehelserapporten, nasjonale livskvalitetsindikatorer, OECDs anbefalinger og sosial bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål.

 • Det er behov for kraftfulle og strategiske tiltak om hvordan helse- og omsorgssektoren skal rigges som en arbeidsplass tilpasset kvinners hele yrkesaktive liv.

• Det trengs pålitelig statistikk over både offentlig og helprivat helsetjeneste. En må unngå å bruke statistikk som ikke er sammenlignbar, med land det ellers er naturlig å sammenligne oss med.

• Utdanne mer helsepersonell i Norge, og opprette flere stillinger for helsepersonell og merkantilt støttepersonell.

 • Godt arbeidsmiljø som bidrar til å rekruttere og beholde ansatte. Dette inkluderer å bygge store nok sykehus (jmf. eksempelvis rapporten s. 144 og 152 om arealer og bygg) og beholde velfungerende enheter, ikke minst i psykiatrien.

 • Vi må stoppe ytterligere nedbygging av norske sykehus, og vi må koste på oss å ha en viss reservekapasitet/beredskap.

• Framtida vil kreve sterk vekst i helse- og omsorgssysselsettingen for å dekke behovene som følger av den kraftige økningen i antall personer i de aller eldste aldersgruppene. Som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud.