KRISE: En stopp i vannforsyningenm vil føre til krise og evakuering av byen, sier Jan Tobiassen – direktør for styring og utvikling i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Werner Juvik
Beredskap
Dette skjer når vannet ryker i en krise: – Vi har 4,5 timer på oss
Oslo uten vann? – Det vil bli evakuering og omfattende skader. Byen kan bli ubeboelig i årevis.
ola.tømmeras@fagbladet.no
Fagbladet er på vei til fjellhallen ved Huseby i Oslo. Her jobber mellom 400 og 500 anleggsarbeidere med landets største vannprosjekt noensinne, og den største investeringen Oslo kommune har gjort i nyere tid: Hovedstadens nye vannforsyning. Ferskvann skal gjennom en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden i Hole og Lier kommune til vannbassenger og rense- og pumpeanlegg her på Huseby.
Når anlegget står klart i 2028, vil vannforsyningen til trekvart million mennesker være langt sikrere enn «svært sårbar» som den betraktes å være i dag. I dag har hovedstaden én eneste vannkilde, Maridalsvannet med vannbehandling på Oset. Det er den samme byen har hatt siden 1650-tallet.
Prosjektbeskrivelse: Oslo bygger en ny vannforsyning som skal levere ferskvann gjennom en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden til Huseby. Dette blir den største vannforsyningsinvesteringen i byens historie og skal stå ferdig i 2028.
Saken på 1-2-3
Sikkerhet: Dagens vannforsyning er svært sårbar, med kun én vannkilde (Maridalsvannet). Det nye anlegget vil ha to vannkilder og flere behandlingsanlegg, noe som reduserer sårbarheten betydelig.
Kritisk infrastruktur: Vannforsyningen er definert som svært kritisk infrastruktur av sikkerhetsmyndigheter, og det er fare for både fysiske angrep og cyberangrep. Sikkerhetstiltak inkluderer fysisk beskyttelse, alternative vannkilder og IT-sikkerhet.
Beredskap: Hvis Oslo mister vannforsyningen, må byen evakueres fordi avløpssystemet vil stoppe opp. Dette vil føre til at blant annet sykehus, legevakter og brannvesen ikke kan operere.
Sikkerhetshensyn: Strenge sikkerhetsforanstaltninger begrenser innsyn i byggeprosjektet. Dette inkluderer beskyttelse mot sabotasje og oppfølging av sikkerhetsanbefalinger fra nasjonale myndigheter.
Oppsummeringen er laget av KI og kvalitetssikret av Fagbladet
Svært kritisk infrastruktur
Siden 1600-tallet har både samfunnet og trusselbildet endret seg vesentlig. I trusselvurderinger fra PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret er vannforsyningen definert som svært kritisk infrastruktur.
Det kan angripes på mange måter: Fysiske angrep på anlegg, renset vann og ledningsnett eller vannkilden, cyberangrep på IT-styring eller kampanjer med desinformasjon som kan så tvil om vannets kvalitet.
Over hele landet sikrer små og store kommuner sine vannforsyninger – stort sett i det stille med strenge sikkerhetsavgjørelser mot innsyn – enten etter pålegg fra Mattilsynet eller som en følge av egne sårbarhetsanalyser.
BYGGER: Inni fjellhallen ved Huseby i Oslo bygges det nå nytt vannanlegg.
Werner Juvik
Avløpet stopper først
Vi går mot fjellhallen sammen med Jan Tobiassen – direktør for styring og utvikling i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og ansvarlig for sikkerheten til hovedstadens vannforsyning – da vi stiller spørsmålet hva hvis? Hva hvis Oslo skulle stå uten vann?
Tobiassen svarer med en nøktern mine, som for å understreke at dette er ikke dramatisering.
– Evakuering. Det første som vil skje, er at avløpet stopper. Byen blir ulevelig, og den kan komme til å bli det i flere år, sier Tobiassen. Og det fortsetter:
– Sykehus vil stoppe opp, legevakt vil slutte å fungere og brannvesenet får ikke slukket branner. Det går an å kjøpe seg tid med vannmagasiner på sårbare steder, men ikke noe som er bærekraftig over tid, sier Tobiassen.
I en tidligere studie av Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF og NTNU der caset er Ullevål sykehus uten vann, er anslaget fire til 4,5 timer før det blir krise.
DRIKKEVANN: Maridalsvannet har vært Oslos drikkevannskilde siden 1600-tallet.
Werner Juvik
• Bygget sykehus uten tilfluktsrom: – Er ikke redde
Hemmelig i hallen
Vi må stoppe ved inngangen til den enorme fjellhallen. Bildene må tas på utsiden. Kvelden før fikk Fagbladet beskjed om at vi ikke får komme inn likevel som tidligere forespeilet. Anleggsarbeiderne er i gang med permanente installasjoner. De er det uønsket at det blir tatt bilder av.
På samme vis ble Fagbladet høflig avvist å få være med på jobb med ansatte i Vestfold Vann IKF, som har flere prosjekter på gang for å sikre vannforsyningen i ti Vestfold-kommuner.
– Jeg ber om forståelse for at vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke ønsker å vise fram de foranstaltninger vi gjør i forbindelse med sikring av vannanleggene, svarer daglig leder Tanja Breyholtz. Hun sender i stedet et foredrag hun har holdt for andre kommuner om hvordan å kartlegge sårbarhet og sikre forsyningen.
De viktigste tiltakene
– Det viktigste er de fysiske tiltakene. Hvis noen prøver å bryte igjennom for sabotasje, så vil det ta lengre tid å komme seg inn. Og så er det å ha alternativer, å ha flere vannkilder, flere anlegg for vannbehandling slik Oslo etablerer, og flere muligheter for distribusjon, sier Tobiassen. Anlegget på Oset ved Maridalsvannet vil fortsatt være i bruk når det nye på Huseby står klar. Da vil Oslo ha både to vannkilder, to behandlingsanlegg og infrastruktur med flere vannledninger.
– Det vil være en helt annen sårbarhet enn i dag, sier Tobiassen.
I 2017 satt Mattilsynet, som har ansvaret for å følge opp vannsikkerhet i kommunene, foten ned for Oslos sårbare vannforsyning. Da ble det pålegg om å gjøre investeringene vi nå ser materialisere seg på Huseby.
NSM ringte
Da arbeidene var godt i gang og anbudene sto på rad og rekke, ringte NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) til Oslo vann og avløp. De var bekymret. Et spansk selskap kjøpt opp av statlig kontrollerte kinesiske investorer, er i markedet og tar nettopp slike store oppdrag som Oslo vann og avløp utlyser.
– NSM har vært i direkte dialog hele veien og følger tett opp, sier Tobiassen. Denne gangen fikk de ingen av selskapene NSM er kritisk til på tilbudslista.
– Vi er pålagt å ha fri konkurranse. Det vil vi i utgangspunktet også ha, men vi spisser anbudene og tilpasser dem på deler av anlegget, slik at ikke hvilken aktør som helst kommer inn.
– Hva er problemet med det?
– Det handler om informasjonssikkerhet. Andre land kan få kunnskap om kritiske deler av anlegget, som de kan utnytte på et senere tidspunkt eller rett og slett bygge inn svakheter. Vi ser for eksempel i Ukraina at Russland utnytter kunnskap om deres infrastruktur for vann og avløp til forflytning av tropper.
Drammen våknet med et røsk
Drammen kommune lærte mye en februardag for tre år siden.
– Det var svært skremmende, sa Rune Johan Henriksen som var ansvarlig for IT-sikkerhet i Drammen kommune den gangen, på Sikkerhetskonferansen til NSM i 2023.
Den morgenen fikk han telefonen ingen IT-ansvarlig vil ha. Vann og avløp hadde mistet all kontroll over alle styringssystemer. Kriminelle hackere hadde gjort innbrudd og kryptert alt: kontrollsystemer, pumper, vannbehandling og avløp var utilgjengelig for de VA-ansatte. Back-up var også låst.
Drammen ble reddet ved en tilfeldighet. En nidkjær ansatt hadde tatt back-up av back-up-en, og lagret den offline.
Henriksen fortalte hvordan de gjennomgikk rutiner, gjorde nye tiltak og fikk ressursene til det. Han hadde en brannfakkel i debatten:
– Dette skjedde i landets syvende største kommune. Hvordan er tilstanden i andre kommuner?
Kan håndtere krisene
Fagbladet spør avdelingsleder Kjetil Furuberg i Norsk Vann om det. Norsk Vann er interesseorganisasjonen for norske vannverk og har bidratt med veiledere etter hvert som det har kommet nye forskrifter og krav til vannsikkerhet.
– Vannverkene har gode rutiner for å håndtere kriser, fastslår Furuberg. Daglige ledningsbrudd og feil har gitt dem erfaring i å løse det.
– Vannverkene er dessuten godt integrert i kommunenes beredskap, mener han. Utfordringer finnes det likevel. Furuberg skisserer:
– Vi kan ikke forvente at alle i vann og avløp er IT-spesialister, men kommunene må vite hvordan trygt å kjøpe inn tjenester og kompetanse. Det jobbes mye med fysisk sikkerhet, men det er en utfordring å finne riktig nivå. Da dreier det seg om adgangskontroll, at det kuttes ut nøkler, soneinndeling på tilgang på anlegg og pumpestasjoner, videoovervåking, alarmer og vakttjenester.
Vestfold Vann er et interkommunalt selskap som eies av ti kommuner i Vestfold. Selskapet har blitt kjent i vann- og avløpskretser for mange og gode prosjekter for å sikre vannlevering til innbyggerne. Daglig leder Tanja Breyholtz ville altså ikke ha journalister på besøk – av sikkerhetshensyn – men sender gjerne plansjer til foredrag hun holder overfor andre vannverk i landet.
Det åpner med å plassere ansvaret for sikkerhet, ansvaret for at alle innbyggere får trygt og rent vann, og det hviler på vannverkseieren. Det er i de aller fleste tilfeller kommunen mens MattilSynet kontrollerer.
– Har gjort en god jobb
I 2017 kom en ny drikkevannsforskrift med krav til kartlegging og håndtering av mulige farer for vannforsyning. I år blir den revidert, og strengere krav er ventet.
Vannverkseierene, som hovedsakelig er kommuner, jobber med kartlegging og håndtering av mulige farer og beredskapsplaner. Tilsynsmyndighet er Mattilsynet.
– Vi ser at de fleste har gjort en god jobb med å kartlegge hele vannforsyningssystemet fra tilsig til drikkevannskilden og fram til tappepunkt hos abonnent, kommenterer seniorrådgiver Olav Vatn i Mattilsynet.
Mattilsynet har gjort 342 tilsyn av renseanlegg, og fortsetter videre i år.
– Avvikene vi registrerte var at farekartlegging og håndtering ikke var utført for hele systemet.
Mattilsynet hadde et nettseminar i vinter. Veldig mange spørsmål både under og etter seminaret avslørte behov for veiledning i både planlegging av drikkevannsforsyning og reguleringsplaner.
BYGGER: Inni fjellhallen ved Huseby i Oslo bygges det nå nytt vannanlegg.
Werner Juvik
KRISE: En stopp i vannforsyningenm vil føre til krise og evakuering av byen, sier Jan Tobiassen – direktør for styring og utvikling i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Werner Juvik
ola.tømmeras@fagbladet.no
Fagbladet er på vei til fjellhallen ved Huseby i Oslo. Her jobber mellom 400 og 500 anleggsarbeidere med landets største vannprosjekt noensinne, og den største investeringen Oslo kommune har gjort i nyere tid: Hovedstadens nye vannforsyning. Ferskvann skal gjennom en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden i Hole og Lier kommune til vannbassenger og rense- og pumpeanlegg her på Huseby.
Når anlegget står klart i 2028, vil vannforsyningen til trekvart million mennesker være langt sikrere enn «svært sårbar» som den betraktes å være i dag. I dag har hovedstaden én eneste vannkilde, Maridalsvannet med vannbehandling på Oset. Det er den samme byen har hatt siden 1650-tallet.
Prosjektbeskrivelse: Oslo bygger en ny vannforsyning som skal levere ferskvann gjennom en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden til Huseby. Dette blir den største vannforsyningsinvesteringen i byens historie og skal stå ferdig i 2028.
Saken på 1-2-3
Sikkerhet: Dagens vannforsyning er svært sårbar, med kun én vannkilde (Maridalsvannet). Det nye anlegget vil ha to vannkilder og flere behandlingsanlegg, noe som reduserer sårbarheten betydelig.
Kritisk infrastruktur: Vannforsyningen er definert som svært kritisk infrastruktur av sikkerhetsmyndigheter, og det er fare for både fysiske angrep og cyberangrep. Sikkerhetstiltak inkluderer fysisk beskyttelse, alternative vannkilder og IT-sikkerhet.
Beredskap: Hvis Oslo mister vannforsyningen, må byen evakueres fordi avløpssystemet vil stoppe opp. Dette vil føre til at blant annet sykehus, legevakter og brannvesen ikke kan operere.
Sikkerhetshensyn: Strenge sikkerhetsforanstaltninger begrenser innsyn i byggeprosjektet. Dette inkluderer beskyttelse mot sabotasje og oppfølging av sikkerhetsanbefalinger fra nasjonale myndigheter.
Oppsummeringen er laget av KI og kvalitetssikret av Fagbladet
Svært kritisk infrastruktur
Siden 1600-tallet har både samfunnet og trusselbildet endret seg vesentlig. I trusselvurderinger fra PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret er vannforsyningen definert som svært kritisk infrastruktur.
Det kan angripes på mange måter: Fysiske angrep på anlegg, renset vann og ledningsnett eller vannkilden, cyberangrep på IT-styring eller kampanjer med desinformasjon som kan så tvil om vannets kvalitet.
Over hele landet sikrer små og store kommuner sine vannforsyninger – stort sett i det stille med strenge sikkerhetsavgjørelser mot innsyn – enten etter pålegg fra Mattilsynet eller som en følge av egne sårbarhetsanalyser.
BYGGER: Inni fjellhallen ved Huseby i Oslo bygges det nå nytt vannanlegg.
Werner Juvik
Avløpet stopper først
Vi går mot fjellhallen sammen med Jan Tobiassen – direktør for styring og utvikling i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og ansvarlig for sikkerheten til hovedstadens vannforsyning – da vi stiller spørsmålet hva hvis? Hva hvis Oslo skulle stå uten vann?
Tobiassen svarer med en nøktern mine, som for å understreke at dette er ikke dramatisering.
– Evakuering. Det første som vil skje, er at avløpet stopper. Byen blir ulevelig, og den kan komme til å bli det i flere år, sier Tobiassen. Og det fortsetter:
– Sykehus vil stoppe opp, legevakt vil slutte å fungere og brannvesenet får ikke slukket branner. Det går an å kjøpe seg tid med vannmagasiner på sårbare steder, men ikke noe som er bærekraftig over tid, sier Tobiassen.
I en tidligere studie av Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF og NTNU der caset er Ullevål sykehus uten vann, er anslaget fire til 4,5 timer før det blir krise.
DRIKKEVANN: Maridalsvannet har vært Oslos drikkevannskilde siden 1600-tallet.
Werner Juvik
• Bygget sykehus uten tilfluktsrom: – Er ikke redde
Hemmelig i hallen
Vi må stoppe ved inngangen til den enorme fjellhallen. Bildene må tas på utsiden. Kvelden før fikk Fagbladet beskjed om at vi ikke får komme inn likevel som tidligere forespeilet. Anleggsarbeiderne er i gang med permanente installasjoner. De er det uønsket at det blir tatt bilder av.
På samme vis ble Fagbladet høflig avvist å få være med på jobb med ansatte i Vestfold Vann IKF, som har flere prosjekter på gang for å sikre vannforsyningen i ti Vestfold-kommuner.
– Jeg ber om forståelse for at vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke ønsker å vise fram de foranstaltninger vi gjør i forbindelse med sikring av vannanleggene, svarer daglig leder Tanja Breyholtz. Hun sender i stedet et foredrag hun har holdt for andre kommuner om hvordan å kartlegge sårbarhet og sikre forsyningen.
De viktigste tiltakene
– Det viktigste er de fysiske tiltakene. Hvis noen prøver å bryte igjennom for sabotasje, så vil det ta lengre tid å komme seg inn. Og så er det å ha alternativer, å ha flere vannkilder, flere anlegg for vannbehandling slik Oslo etablerer, og flere muligheter for distribusjon, sier Tobiassen. Anlegget på Oset ved Maridalsvannet vil fortsatt være i bruk når det nye på Huseby står klar. Da vil Oslo ha både to vannkilder, to behandlingsanlegg og infrastruktur med flere vannledninger.
– Det vil være en helt annen sårbarhet enn i dag, sier Tobiassen.
I 2017 satt Mattilsynet, som har ansvaret for å følge opp vannsikkerhet i kommunene, foten ned for Oslos sårbare vannforsyning. Da ble det pålegg om å gjøre investeringene vi nå ser materialisere seg på Huseby.
NSM ringte
Da arbeidene var godt i gang og anbudene sto på rad og rekke, ringte NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) til Oslo vann og avløp. De var bekymret. Et spansk selskap kjøpt opp av statlig kontrollerte kinesiske investorer, er i markedet og tar nettopp slike store oppdrag som Oslo vann og avløp utlyser.
– NSM har vært i direkte dialog hele veien og følger tett opp, sier Tobiassen. Denne gangen fikk de ingen av selskapene NSM er kritisk til på tilbudslista.
– Vi er pålagt å ha fri konkurranse. Det vil vi i utgangspunktet også ha, men vi spisser anbudene og tilpasser dem på deler av anlegget, slik at ikke hvilken aktør som helst kommer inn.
– Hva er problemet med det?
– Det handler om informasjonssikkerhet. Andre land kan få kunnskap om kritiske deler av anlegget, som de kan utnytte på et senere tidspunkt eller rett og slett bygge inn svakheter. Vi ser for eksempel i Ukraina at Russland utnytter kunnskap om deres infrastruktur for vann og avløp til forflytning av tropper.
Drammen våknet med et røsk
Drammen kommune lærte mye en februardag for tre år siden.
– Det var svært skremmende, sa Rune Johan Henriksen som var ansvarlig for IT-sikkerhet i Drammen kommune den gangen, på Sikkerhetskonferansen til NSM i 2023.
Den morgenen fikk han telefonen ingen IT-ansvarlig vil ha. Vann og avløp hadde mistet all kontroll over alle styringssystemer. Kriminelle hackere hadde gjort innbrudd og kryptert alt: kontrollsystemer, pumper, vannbehandling og avløp var utilgjengelig for de VA-ansatte. Back-up var også låst.
Drammen ble reddet ved en tilfeldighet. En nidkjær ansatt hadde tatt back-up av back-up-en, og lagret den offline.
Henriksen fortalte hvordan de gjennomgikk rutiner, gjorde nye tiltak og fikk ressursene til det. Han hadde en brannfakkel i debatten:
– Dette skjedde i landets syvende største kommune. Hvordan er tilstanden i andre kommuner?
Kan håndtere krisene
Fagbladet spør avdelingsleder Kjetil Furuberg i Norsk Vann om det. Norsk Vann er interesseorganisasjonen for norske vannverk og har bidratt med veiledere etter hvert som det har kommet nye forskrifter og krav til vannsikkerhet.
– Vannverkene har gode rutiner for å håndtere kriser, fastslår Furuberg. Daglige ledningsbrudd og feil har gitt dem erfaring i å løse det.
– Vannverkene er dessuten godt integrert i kommunenes beredskap, mener han. Utfordringer finnes det likevel. Furuberg skisserer:
– Vi kan ikke forvente at alle i vann og avløp er IT-spesialister, men kommunene må vite hvordan trygt å kjøpe inn tjenester og kompetanse. Det jobbes mye med fysisk sikkerhet, men det er en utfordring å finne riktig nivå. Da dreier det seg om adgangskontroll, at det kuttes ut nøkler, soneinndeling på tilgang på anlegg og pumpestasjoner, videoovervåking, alarmer og vakttjenester.
Vestfold Vann er et interkommunalt selskap som eies av ti kommuner i Vestfold. Selskapet har blitt kjent i vann- og avløpskretser for mange og gode prosjekter for å sikre vannlevering til innbyggerne. Daglig leder Tanja Breyholtz ville altså ikke ha journalister på besøk – av sikkerhetshensyn – men sender gjerne plansjer til foredrag hun holder overfor andre vannverk i landet.
Det åpner med å plassere ansvaret for sikkerhet, ansvaret for at alle innbyggere får trygt og rent vann, og det hviler på vannverkseieren. Det er i de aller fleste tilfeller kommunen mens MattilSynet kontrollerer.
– Har gjort en god jobb
I 2017 kom en ny drikkevannsforskrift med krav til kartlegging og håndtering av mulige farer for vannforsyning. I år blir den revidert, og strengere krav er ventet.
Vannverkseierene, som hovedsakelig er kommuner, jobber med kartlegging og håndtering av mulige farer og beredskapsplaner. Tilsynsmyndighet er Mattilsynet.
– Vi ser at de fleste har gjort en god jobb med å kartlegge hele vannforsyningssystemet fra tilsig til drikkevannskilden og fram til tappepunkt hos abonnent, kommenterer seniorrådgiver Olav Vatn i Mattilsynet.
Mattilsynet har gjort 342 tilsyn av renseanlegg, og fortsetter videre i år.
– Avvikene vi registrerte var at farekartlegging og håndtering ikke var utført for hele systemet.
Mattilsynet hadde et nettseminar i vinter. Veldig mange spørsmål både under og etter seminaret avslørte behov for veiledning i både planlegging av drikkevannsforsyning og reguleringsplaner.