Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Innen fire år skal Fuglevik renseanlegg ved Moss rense minst 70 prosent av nitrogenet fra avløpsvannet. Det avgjorde Miljødirektoratet i juni i år, da de valgte å opprettholde et krav fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Det er første gang et slikt krav er stilt til et renseanlegg i Ytre Oslofjord. Det på tross av at fjorden i flere tiår har vært i en økologisk krisetilstand, og at metoden for å redde den, har vært kjent minst like lenge.

• Har visst om det i flere tiår: Derfor kveles livet i Oslofjorden

– Spennende

Det er det interkommunale selskapet Movar som drifter renseanlegget ved Fuglevik. Rensing av nitrogen krever ett eller flere bassenger, hvor en biologisk prosess får nitrogen til å flyte opp til overflaten.

Tillitsvalgt for Fagforbundet på Movars renseanlegg, Herman Halvorsrød, ser framover til å sette i gang med renseprosessen.

– Det blir litt mer håndtering og flere ansatte, så jeg er positiv med tanke på faget mitt. Jeg synes det er spennende med ny teknologi, sier han.

Fra før har de kjemisk og mekanisk rensing. Nå kommer også biologi inn i bildet. Halvorsrød håper innbyggerne legger merke til miljøtiltaket.

– Jeg har en oppfatning av at folk vet lite hva som skjer etter at de trekker i dass. Det er ofte høyere gebyrer de legger merke til, ikke at fjorden blir renere, sier han.

Tillitsvalgt for Fagforbundet, Herman Halvorsrød.

Privat

For dyrere vil det bli. Etter prinsippet om selvkost vil innbyggerne i kommunene måtte ta regningen.

Miljødirektoratet skriver i en epost til Fagbladet at nitrogenrensing ved renseanlegget i Moss kunne føre til en økning på vann- og avløpsgebyret per husstand på 1017 kroner per år. Det skal være Movar selv som har estimert beløpet.

– Som vi beskriver i vår klagesaksavgjørelse, mener vi at en slik kostnadsøkning ikke er urimelig, sett i lys av hvilken tilstand Oslofjorden er i og kan komme i om vi ikke iverksetter tiltak, skriver Rita Vigdis Hansen, sjefingeniør i seksjon for havforvaltning og marine næringer.

Ikke et problemområde

Da Movar i 2020 la planer om å oppgradere renseanlegget ved Fuglevik ved Moss, søkte de Statsforvalteren om ny utslippstillatelse.

Svaret, som kom i 2021, inneholdt et krav om å rense minst 70 prosent av nitrogenet fra avløpsvannet. Det kom bardus på Movars administrerende direktør Johnny Sundby. I en epost til Fagbladet skriver han:

– Bakgrunnen for vår søknad, som ikke inneholdt rensekrav på nitrogen, var kunnskapen om tilstanden i resipienten som Fagrådet for Ytre Oslofjord har overvåket i cirka 20 år. Den viser god økologisk tilstand, også på nitrogen.

Resipienten Sundby viser til er havområdet utenfor Moss og Larkollen. Han viser til at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har definert dette som et «ikke problemområde».

Fagrådet for Ytre Oslofjord er et organ for kommunene langs fjorden for å overvåke miljøtilstanden og foreslå tiltak for å bedre den.

Movar klagde dermed på vedtaket, en klage som har ligget hos Miljødirektoratet inntil juni i år.

Rundt 50 renseanlegg må bygges om

I mai i år varslet Miljødirektoratet at lignende krav også vil bli stilt til rundt 50 andre renseanlegg av en viss størrelse på Østlandet, med utslipp til Oslofjorden.

Det kom fram av et brev som ble sendt til statsforvalterne i Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Brevet slår entydig fast at Oslofjorden er i alvorlig dårlig tilstand, og at nyere forskning viser at mye av dette skyldes nitrogen fra avløpsvannet. Kommunene bør derfor planlegge å bygge et rensetrinn for å fjerne nitrogenet i sine renseanlegg, også før det formelle kravet er på plass.

Tillitsvalgt Halvorsrød mener det er på sin plass, så lenge det virker.

– Jeg synes dette er veien å gå. Men det må være faglig begrunnet at det gir en positiv effekt. For det koster mye penger og er energikrevende. Dermed blir også karbontrykket større, sier han.

Mer enn 10.000 personer

Hvilke kommuner som blir nødt til å rense nitrogen, vil ikke direktoratet ut med. Men måltallet de oppgir, antyder at de fleste større kommuner vil kunne få et krav i posten:

– Alle kommuner med samlet utslipp til Oslofjorden og tilhørende nedbørsfelt på 10.000 BOF pe eller mer må forberede seg på å få nitrogenfjerningskrav. Dette er Norge forpliktet til etter avløpsdirektivet, skriver Rita Vigdis Hansen til Fagbladet.

BOF er en faktor for å måle vannforurensning, og pe står for personekvivalenter. Dermed kan måltallet oversettes til den organiske belastningen fra 10.000 personer. Det kan dermed også brukes for å måle tilsvarende utslipp fra blant annet industri, avrenning fra gatene, offentlige bygg og hoteller.

Ingen tidsfrist

Miljødirektoratet har ikke satt noen tidsfrist for når ombyggingen skal være ferdig, men skriver i brevet at det bør skje «så raskt som mulig». Hva som er raskt i Miljødirektoratets perspektiv, er noe usikkert, men de antyder at det kan skje ved når utslippstillatelsene skal fornyes, som er hvert tiende år for renseanleggene.

Det kan også være aktuelt at Statsforvalteren stiller et slikt krav om anlegget må bygges om, skriver direktoratet.

Koster en halv milliard

For Movar IKS sin del er fristen altså satt til 2026. Administrerende direktør Johnny Sundby medgår at dette vil kunne ha en effekt, når flere enn dem bygger om for å rense nitrogen.

– Vår klage har medført at MDIR (Miljødirektoratet, journ.anm.) har tydeliggjort at det vil komme krav til alle anleggene. Dette vil slik sett kunne ha effekt på problemområdene, skriver han.

IKS-et har ikke skrevet under noen byggekontrakter for oppgradering av renseanlegget. De følger spent med på prisutviklingen på materialer.

– Tiltaket vil medføre økte kostnader for innbyggerne og bedriftene i regionen, da nitrogenrensing krever cirka 500 millioner i økte investeringer, skriver Sundby.

Det kommer i tillegg til en allerede planlagt oppgradering av Fuglevik, som også er beregnet til å koste rundt en halv milliard kroner. Rensetrinn for nitrogen vil dermed medføre en dobling av kostnadene, og beløpet vil totalt havne på minst en milliard kroner. Sundby skriver at med prisøkningen på blant annet stål og betong som følge av Ukraina-krigen og pandemien, gjør at prisen kan øke.

Sender ballen til bøndene

Sundby påpeker at det bør iverksettes tiltak også mot andre sektorer for å oppnå god effekt, skriver direktøren.

I rapporten fra NIVA står det nemlig at mens kommunale renseanlegg står for 34 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden, står landbruket for hele 43 prosent. Naturlig avrenning og utslipp fra veier og trafikk står for resten.

Miljødirektoratet svarer på spørsmål fra Fagbladet at det jobbes med forskrifter som skal bidra til å redusere nitrogenutslippene fra jordbruket.

Må utsette høstpløying

Resultatet kan bli at bøndene må utsette pløyingen av jordene fra høsten til våren, samt sørge for mer gress langs bekker i langs kanten av jordene.

– Det vil føre til reduserte tilførsler av jordpartikler, fosfor og nitrogen, skriver Helge Tjøstheim, fungerende seksjonsleder for vannseksjonen i Miljødirektoratet.

Det eksisterer i dag et krav om å redusere mengden husdyrgjødsel rundt Oslofjorden, men ikke i hele nedbørsfeltet. Derfor vil det å utvide dette området bli et viktig tiltak.

– I 2023 vil Miljødirektoratet vurdere om virkeområdet for nitratdirektivet også skal gjelde for jordbruket på vestsida av Oslofjorden, sier Tjøstheim.

Våren 2021 lanserte regjeringen en plan for å redde Oslofjorden. Å redusere utslipp fra kommunale avløp er ett av fire innsatsområder. Men, regjeringen foreslår helt andre tiltak enn å rense nitrogen fra avløpsvann. Dette er strengere håndheving av dagens regelverk, redusere og rense overvann og forbud mot utslipp fra båter.

Det eneste som blir skrevet om nitrogenrensing, er at det vil bli svært kostnadskrevende.

Må rense om fire år

At det kan bli dyrt, kan regjeringen ha rett i.

Miljødirektoratet viser til at Movar IKS har beregnet at det kan koste mellom en halv og en milliard kroner å bygge et eget rensetrinn for nitrogen.

Selskapet fikk i juni i år påbud om å rense minst 70 prosent av avløpsvannet når et nytt anlegg skal stå klart i 2026.

Flere kommuner vil kunne få lignende krav i årene som kommer, tyder et brev som ble sendt fra Miljødirektoratet til statsforvalterne på Østlandet i mai i år.

Innafor med høyere gebyrer

Samlet sett vil investeringene dermed bli på flerfoldige milliarder for kommunene langs Oslofjorden. Etter prinsippet om selvkost, vil forbrukerne måtte betale gjennom vann- og avløpsgebyret. Det synes forsker André Staalstrøm er innafor.

– Jeg mener dette er en kjempegod investering som vi kommer til å få igjen for. Det er upopulært med økte kostnader, men alle vil ha en ren fjord, sier han og legger til at det bør også gjøres en hel del innen landbrukssektoren for å minske utslippene.

Bare tre som renser

Per i dag er det bare tre renseanlegg innerst i Oslofjorden som har eget rensetrinn for nitrogen. Langs det som kalles Ytre Oslofjord ligger det over 50 kommunale og interkommunale renseanlegg. I det mye større nedbørsfeltet til fjorden ligger det over 400.

Ingen av disse har eget rensetrinn for nitrogen.

Oslofjorden er i krise

Nitrogenet i avløpsvannet stammer hovedsakelig fra urin og fører til en voldsom oppblomstring av alger i Oslofjorden. Det setter økosystemet ut av balanse. Kollaps, krise og kritiske tilstander er begreper som blir brukt om den hardt prøvede Oslofjorden.

Fikk avslag på klagen

Movar klagde vedtaket inn til Miljødirektoratet. IKS-et pekte den gang i en pressemelding på at det blant annet ville føre til store kostnader, at et oppgradert anlegg uansett vil rense mer nitrogen og at havområdet ved utslippspunktet ikke har dårlig oksygentilstand.

Den 20. juni i år kom det endelige vedtaket fra Miljødirektoratet. Movar får ikke medhold i klagen og må bygge et rensetrinn for nitrogen innen fire år. Det finnes ingen videre klagemuligheter.

Kravet er at minst 70 prosent av nitrogenet skal fjernes.

Mens Miljødirektoratet behandlet klagen til Movar, skrev de et brev til i Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet.

Den 13. mai varslet direktoratet at alle renseanlegg som slipper ut til Oslofjorden, og hvor dette fører til gjengroing, bør forberede seg på å bli møtt med lignende krav.

Renseanleggene får skylda

Brevet slår entydig fast hvor alvorlig situasjonen i Oslofjorden er, og at nyere forskning viser at mye av dette skyldes nitrogenet i avløpsvannet. Kommunene bør derfor planlegge å bygge et rensetrinn i sine anlegg, også før det formelle kravet er på plass, skriver direktoratet.

Brevet tyder dermed på at Movar ikke blir det eneste anlegget ved Ytre Oslofjord som å rense nitrogen fra avløpsvannet. Administrerende direktør Johnny Sundby skriver til Fagbladet at han er usikker på om nitrogenrensing av avløpsvann ved Mosseregionen alene vil ha effekt i andre deler av fjorden. Men han medgår at sammen kan flere renseanlegg utgjøre en forskjell.

– Vår klage har medført at MDIR (Miljødirektoratet, journ.anm.) har tydeliggjort at det vil komme krav til alle anleggene. Dette vil slik sett kunne ha effekt på problemområdene.

– Problemene flyter

De skriver i pressemeldingen i juni i år at tilførsel av nitrogen til fjorden må sees på som et regionalt problem.

– Skal vi redde Oslofjorden, må vi også behandle den som en helhet og ikke separate områder. Vann flyter, og problemene flyter med det, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det har ikke lyktes Fagbladet å få noen ytterligere kommentar fra Miljødirektoratet om vedtaket.

Varsler tiltak for landbruket

Johnny Sundby påpeker videre at ifølge NIVA står renseanleggene for 6,8 prosent av nitrogentilførselen til Oslofjorden. Derfor bør det iverksettes tiltak også mot andre sektorer for å oppnå god effekt, skriver direktøren.

I rapporten fra NIVA står det nemlig at mens kommunale renseanlegg står for 34 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden, står landbruket for hele 43 prosent. Naturlig avrenning og utslipp fra veier og trafikk står for resten.

Miljødirektoratet svarer på spørsmål fra Fagbladet at det jobbes med forskrifter som skal bidra til å redusere nitrogenutslippene fra jordbruket.

Må utsette høstpløying

Resultatet kan bli at bøndene må utsette pløyingen av jordene fra høsten til våren, samt sørge for mer gress langs bekker i langs kanten av jordene.

– Det vil føre til reduserte tilførsler av jordpartikler, fosfor og nitrogen, skriver Helge Tjøstheim, fungerende seksjonsleder for vannseksjonen i Miljødirektoratet.

Det eksisterer i dag et krav om å redusere mengden husdyrgjødsel rundt Oslofjorden, men ikke i hele nedbørsfeltet. Derfor vil det å utvide dette området bli et viktig tiltak.

– I 2023 vil Miljødirektoratet vurdere om virkeområdet for nitratdirektivet også skal gjelde for jordbruket på vestsida av Oslofjorden.