Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

For Mette Nord, som leder et forbund der 80 prosent av medlemmene er kvinner, er likelønn åpenbart et viktig tema.

I fjor tjente kvinner i snitt 87,9 prosent av menns lønn.

Skal det gjøres noe med lønnsgapet, må vi endre strukturene i samfunnet, mener Fagforbundet-lederen.

Heltid

Hun ramser opp:

– Det ene er deltid. Hvis vi ikke får bukt med deltida, står det i veien for likelønn.

For langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Selv om stadig flere kvinner jobber heltid, er fremdeles 36 prosent av norske kvinner deltidsarbeidende. Det har selvsagt noe å si for det som står på lønnsslippen, men deltidsarbeidende har også lavere timelønn enn heltidsarbeidende.

• Fem ting du bør vite om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

– Jobber vi for flere fulle stillinger, vil det gi flere mulighet til å leve av lønna si. Det vil også heve statusen til kvinnedominerte yrker, noe som igjen kan øke lønna og hjelpe på rekrutteringen av flere menn til disse yrkene, sier forbundslederen.

Den andre viktige årsaken til ulikelønn som forbundslederen mener bør endres, er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Vi har en overvekt av kvinner i offentlig sektor, og så har vi overvekt av menn i privat sektor i bransjer som har god inntjening og derfor også høyere lønn.

• Derfor tjente kvinner 87,9 prosent av menns lønn i 2021

– Så ser vi også en tredje ting, og det er at kvinner taper lønnsmessig hver gang de er ute i omsorgspermisjon. Da handler det om å likebehandle alle som er omfattet av samme tariffavtale, slik at man får ta del i lønnsøkningen på en arbeidsplass selv om man er i permisjon.

Lavlønn og likelønn

I lønnsforhandlingene er LO opptatt av å løfte kvinners lønn gjennom å løfte de lavtlønte, ettersom det også gagner mange i typiske kvinneyrker.

Derfor går også Fagforbundets strategi ut på å «løfte fra bånn», forteller Nord.

I privat sektor gjøres dette gjennom lavlønnstillegg til yrkesgrupper med snittlønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I fjor var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 506.600 kroner, og 90 prosent av det 455 950 kroner.

I offentlig sektor løfter man fra bånn ved å fordele lønnstilleggene som kronetillegg, i stedet for prosent. Dersom en renholder og en sykepleier får like mange kroner i lønnstillegg, vil lønnsforskjellen mellom dem minske i prosent, dersom alt annet er likt.

Men denne strategien virker ikke så godt for å tette lønnsgapet mellom kvinnedominerte yrker med inntil fire års utdanning, som barnehagelærere, sykepleiere og barnevernspedagoger, og menn med tilsvarende utdanning i privat sektor.

– Vanskelig å sammenlikne

Mette Nord synes det er vanskelig å se for seg at lønnsgapet tettes helt mellom offentlig og privat sektor for disse gruppene.

– Ansatte i privat sektor genererer inntekter til bedriften som man skal ha sin andel av i form av lønn. I offentlig sektor har vi ingen andre inntekter enn det vi får fra skatter og avgifter. Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil inntektene fra ansatte som jobber i offentlig sektor aldri utgjøre mer enn omtrent 25 prosent av lønna deres, som de bidrar med inn i form av skatt og avgifter. Resten må finansieres med spleiselaget fra privat sektor.

– Vi må utjevne de åpenbare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i kommunesektoren og i staten, men det er vanskelig å sammenlikne med andre grupper der det ligger helt andre forutsetninger til grunn for inntektene, sier Nord.

Hun mener vi også må ta pensjonsordningene med i regnestykket, som jevnt over er bedre i offentlig sektor.

Likelønnspott

Ett av tiltakene Likelønnskommisjonen foreslo for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn var en likelønnspott: Tre milliarder i friske midler på statsbudsjettet satt av til å øke lønna i typiske kvinneyrker.

Fagforbundet har ikke stilt seg bak det forslaget.

– Jeg vil si at det er et blindspor, sier Mette Nord.

– Vi har prøvd det før, da det var en likelønnsprofil på lokale forhandlinger på 2000-tallet. Erfaringen fra det er at forskjellene raskt var tilbake til der vi var før.

«Bløtkakepynt»

– Det vil være som bløtkakepynt, men det vil ikke gjøre noe med de strukturelle årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn. Skal vi gjøre noe med det, må vi gi flere kvinner muligheten til å jobbe heltid, og jobbe for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, der flere kvinner jobber i produksjonsstillingene i privat sektor, og flere menn i offentlig sektor, sier forbundslederen.

Å skrote frontfagsmodellen for å gi offentlig ansatte høyere lønn, mener hun vil virke mot sin hensikt.

– Alternativet er en modell der hver gruppe forhandler for seg og får lønnstillegg ut fra hvor ettertraktet de er i arbeidsmarkedet, eller hvor stor streikemakt de har. Det vil ikke gagne de store kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, snarere tvert imot. Dermed vil det heller ikke være et lurt grep for likestilling og likelønn.

Nord mener de relativt små lønnsforskjellene i Norge sammenliknet med andre land viser at frontfagsmodellen har fungert godt.

– I hvor mange andre land kan en barnehageassistent eller renholder ta med seg familien sin på ferie til et annet land? Vi har brukt koordinerte lønnsforhandlinger for å løfte de lavtlønte yrkesgruppene, blant dem mange kvinner. Mens andre steder har folk i lignende jobber både to og tre ulike jobber for å i det hele tatt kunne sette mat på bordet, sier hun.