Disse ungdommene prøver å snike seg inn i feeden din på TikTok

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Hvilken myte om spiseforstyrrelser er du mest lei av? 

I et hjørne av et kontor i Bergen sentrum står Annichen (18) og plukker distré på en blomsterbukett. Spørsmålet får henne til å bråstoppe, før hun setter blikket i intervjueren og svarer med fast røst:

– At alle som har spiseforstyrrelser, er tynne.

Motangrep

Det er fredag ettermiddag. I de helgetomme kontorene i en bygård i Bergen er TikTok(*1)-gruppa til organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (Ros) i gang med produksjon av innhold til sine neste aksjoner i sosiale medier.  

Annichen ved blomstervasen er første «intervjuobjekt» i en enquete med overskriften «myter du er lei av». Deretter går telefon-mikrofonen videre. Ved kaffemaskinen er Jesper lei av at folk tror det bare er jenter som får spiseforstyrrelser. Laila vil knuse myten om at man kan se på noen at de har spiseforstyrrelser, mens Heidi-Emilie er lei av at folk tror man ikke kan bli frisk.  

Hjertesak: En av Tik Tok-gruppas hjertesaker handler om gutter og spiseforstyrrelser. Jesper benytter muligheten til å formidle at han er lei av at folk tror at gutter ikke kan få et sykelig forhold til mat og trening.

Eivind Senneset

I løpet av et par ettermiddagstimer drodler de fire ungdommene ideer og produserer filmsnutter som skal snike seg gjennom algoritmene og inn i feeden eller «for you»-siden til ungdom som bruker usunt mye tid på kropp, mat og trening.

• Les hvordan Pernille (24) ble sykere av sosiale medier

– Mange som bruker sosiale medier, havner i det berømte kaninhullet, hvor de får mye negativ påvirkning. Vi ønsker å dukke opp der med et annet budskap, sier prosjektleder Nina Hvidsten.

– Sosiale medier har enorm kraft når det kommer til å utløse og opprettholde spiseforstyrrelser, sier Jesper. 

– Målet vårt er å motvirke de vonde tankene mange blir sittende igjen med og i stedet spre kunnskap og økt bevissthet, sier Annichen. 

Hets

I en undersøkelse om sammenhengen mellom sosiale medier og spiseforstyrrelser blant norske 16 – 19-åringer, sier 80 prosent av jentene at sosiale medier påvirker selvtilliten deres negativt. Jo mer tid de bruker i de digitale sosiale rommene, jo dårligere får de det mentalt. Undersøkelsen viser en klar sammenheng, særlig for jenter, mellom tid brukt på visuelle sosiale medieplattformer som TikTok og Instagram og risikoen for å bli sykelig opptatt av kropp og mat. 

Bevisstgjøring på Tik Tok: Du vil betro deg til vennene dine om noe viktig, kanskje at du sliter med spiseforstyrrelser, men får så vidt begynt før de kommer på noe de selv har opplevd, avbryter og begynner å fortelle om seg selv. Sånn kan det oppleves.

Eivind Senneset

Det betyr ikke at gutter ikke kan få et usunt forhold til mat, trening og kropp, understreker ungdommene hos Ros. Men de rammes vanligvis annerledes.

– Spiseforstyrrelser handler ofte om følelser, om å få kontroll over noe. Om å fikse det indre med det ytre. For gutter kan det begynne med at de føler seg små og så tar det av i forsøket på å bli større, forteller Nina.

– Du har kanskje lav selvfølelse i utgangspunktet og bygger selvtillit på at du er flink, endelig blir du han fyren som er god til noe. Det hjelper ikke at folk er generelt flinkere til å gi hverandre komplimenter for ytre ting enn for indre egenskaper, påpeker Jesper.

På TikTok er «bulking» og «cutting» velkjente begrep. Bulking betyr å spise seg opp i vekt, cutting er å spise seg ned. Der finnes det millioner av oppskrifter på hvordan gjøre det. Mange bulker fram til jul og cutter fra jul til sommeren for å få sommerkroppen.

Guttas representant: Jesper er opptatt av ungdoms psykiske helse, men spesielt gutters. Aktiviteten på TikTok har ført til at flere gutter tar kontakt med Ros.

Eivind Senneset

Det har vist seg å være lettere å nå gutter via sosiale medier enn andre kanaler. Mens bare sju prosent av dem som oppsøker Ros selv er gutter, er tilsvarende tall på TikTok 30 prosent.

Tresekundersregelen

Det er mye TikTok-gruppa i Bergen må tenke på for å nå dem som trenger det mest. Det de lager bør se ekte ut, som noe de kunne laget hjemme. De bruker ikke filter, med andre ord.

– De største forbrukerne av TikTok er i 13–14 årsalderen, men vi vet at mye innhold som er lagd til dem, også ses av 12-åringer. Vi snakker en del om hva som ville fått oss til å stoppe opp da vi var i den alderen, sier Annichen. 

– Dessuten må vi komme raskt til poenget. På TikTok skroller folk videre hvis du ikke har fanget oppmerksomheten deres i løpet av tre sekunder, sier Jesper.

Trendene endrer seg i et kjør. 

– I fjor høst var det implantat-damer som Kim Kardashian og Kylie Jenner som gjaldt, da var folk opptatt av å trene lår- og rumpemuskler. I år er det heroin chic som gjelder, dermed er dietter mye mer aktuelt, sier Heidi-Emilie.

– Du skal tross alt se fin ut i low-waist, forklarer Annichen.

Myteknuserne: Det er mange misoppfatninger rundt spiseforstyrrelser. Én er at alle med spiseforstyrrelser er tynne. Det stemmer ikke. Overspising er den vanligste utfordringen, mens anoreksi er den mest sjeldne lidelsen.

Eivind Senneset

Algoritmegeriljaen hopper på alle trender og bruker de samme emneknaggene som budbringerne de kjemper mot. Vil de nå treningsavhengige, tagger de med #gymtok. Vil de nå dem som er opphengt i hva de spiser, er det #whatieatinaday.

– Forskjellen er at vårt innhold alltid er positivt for folk, sier Heidi-Emilie. 

– Eller vi bruker ironi, men det må vi være litt forsiktige med. Det er ikke alle som skjønner ironi. Plutselig tror noen at vi kommer med tips, sier Jesper.

Gjennom algoritmene: TikTok-dans kan være en del av kampen mot negativt innhold.

Eivind Senneset

Farlig ubetenksomhet

De siste årene er manipuleringsmulighetene blitt bedre. Eller verre, sett med disse TikTok-ernes øyne. Filtre og retusjering som gir jevn hud og store lepper har vært tilgjengelige i mange år. Men nå har kvaliteten på verktøyene nådd et nytt nivå, samtidig som de er blitt mer tilgjengelige. Og selv om manipulerte bilder fra såkalte påvirkere er merket, tror TikTok-gjengen at ungdom lar seg påvirke.

–Når du først har sett et bilde, så er det det du husker. Da tenker du mer på at du også vil se sånn ut, enn om det er fake, mener Heidi-Emilie.

Det er ikke nødvendigvis reklame og kalkulerte influensere som utgjør den største faren for barn som ferdes mye i sosiale medier. Mye av innholdet «vanlige» folk lager og deler kan være like skadelig, mener TikTok-erne i Bergen:

– TikTok er veldig lavterskel. Mange tenker nok ikke så mye over hva de er med på når de legger ut noe med emneknaggen «What I eat in a day» eller deler treningstips, sier Heidi-Emilie. 

De fleste av oss, unge som voksne, snakker generelt altfor mye om mat og kropp, mener ungdommene i Bergen. Derfor har de hatt kampanjer om å skifte samtaleemne.

Slitsom lidelse: Heidi-Emilie og Annichen er gode på å være slitsomme spiseforstyrrelser. Så gode at Laila flere ganger må avbryte fordi hun begynner å le. - Hva er det? Har jeg dårlig ånde? lurer Annichen.

Eivind Senneset

Utmattende tankekjør

Do you know that you have only thirty minutes? Do you know that you have only thirty minutes? 

«Crewet» i Strandgaten har flyttet seg til et kontor lenger bort i gangen. Laila halvt sitter, halvt ligger i en knallgul lenestol, mens Jesper filmer at hun forsøker å slappe av. Hun har akkurat lukket øynene da spiseforstyrrelsen, personifisert i Heidi-Emilie og Annichen, sniker seg opp fra baksiden av stolen, mens de lipsynker til en amerikansk stemme som akkurat nå trender på TikTok.

Omtrent sånn kan det være å bli opphengt i mat og kropp. Tankekjøret lar deg aldri hvile. Ungdommene i Bergen tror at mange vil kjenne seg igjen når de deler denne Tik Token. Dessverre.

• VIL DU LESE MER OM SPISEFORSTYRRELSER? Gå inn på vår temaside!

*1 TikTok er et kinesisk sosialt nettverk der brukerne kan dele korte videoer. I 2024 brukte ifølge Medietilsynet 58 prosent av norske ungdommer mellom 9 og 18 år TikTok