JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye rapporter fra Arbeidstilsynet

Disse yrkene har det verste arbeidsmiljøet: Pleie og omsorg blant verstingene

Mange lærere opplever vold og trusler i jobben. Dette er arbeidsmiljøproblem som mange av Arbeidstilsynets inspektører trekker fram.

Mange lærere opplever vold og trusler i jobben. Dette er arbeidsmiljøproblem som mange av Arbeidstilsynets inspektører trekker fram.

Colourbox.com

Det er ikke lenger maskiner som sliter ut arbeidstakerne, mener Arbeidstilsynets inspektører. Det er andre folk.

2024030608422620240306084225

torgny@lomedia.no

Arbeidstilsynet publiserte denne uka tre rapporter om arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.

145 inspektører har svart på hvilke problemer de ser på som de mest alvorlige og omfangsrike. Problemene de trekker fram er:

• At lærere utsettes for vold og trusler

• Arbeidsmiljøproblemer innen pleie og omsorg

• Mye a-krim i transportbransjen

Vold og trusler i skolen

Inspektørene fra Arbeidstilsynet erfarer at det i skoleverket er stort arbeidspress og mange eksempler på vold og trusler.

I svarene forteller de at mange lærere som opplever vanskelige situasjoner, føler at de blir stående aleine når de skal takle dette.

Mobbingen øker – skolens tiltak hjelper ofte ikke

Flere av inspektørene peker på at dette er et problem for undervisningssektoren, men at det ofte er den enkelte lærer eller den enkelte skole som blir stående aleine med problemet.

De mener at skoleeierne, som regel kommunene, må etablere et felles systematisk HMS-arbeid.

Sykefraværet nesten på pandeminivå – og i kommunene er det ekstra ille

Kostnadskutt i helse og omsorg

Også innen helse og omsorg er det store utfordringer. Også i denne sektoren mener Arbeidstilsynet at det mangler et overordnet HMS-system.

Blant inspektørene er det flere som viser til at kostnadskuttene i det offentlige fører til dårligere HMS-arbeid.

Det er mange risikofaktorer innen helsesektoren. De viser til at det er høy arbeidsbelastning og tidspress.

Dette fører til høyt sykefravær og gjennomtrekk av ansatte – som igjen fører til at helseinstitusjoner sliter med å rekruttere kvalifisert personale.

Kommunene må derfor ofte bruke innleid arbeidskraft.

{f1}

Helsefagarbeider Silje (24) trakk vinnerloddet etter fagbrevet

Arbeidslivskriminalitet i transport

Den tredje bransjen som inspektørene trekker fram, er transportbransjen. Her beskriver de at det forekommer mye arbeidslivskriminalitet.

Innen transportbransjen kan det være lave kvalifikasjonskrav for å starte opp virksomhet. Det er også lave krav til ansettelser.

Inspektørene har også sett at dette er en bransje der mange oppdragstakere ikke har reelle arbeidstakerrettigheter. Oppdragsgivere sniker seg unna sine forpliktelser som arbeidsgiver.

For langtransport og turistbusser er lønna allmenngjort. Det vil si at det er ulovlig å betale sine ansette dårligere enn minstesatsen i tariffavtalen.

Flere av Arbeidstilsynets inspektører mener at det er et stort behov for å allmenngjøre lønna, også for mindre varebiler.

Slik får de til turnusen med faste og hele stillinger

Sosial dumping

Innen transportbransjen er det høyt press på priser.

Norske virksomheter som i utgangspunktet ønsker å være seriøse, opplever beinhardkonkurranse fra østeuropeiske selskaper som kjører på utenlandske lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Dette fører til at også de norske selskapene tøyer grenser.

Firmaene som kjøper transportoppdrag, har plikt til å undersøke om deres leverandører følger lover og regler.

Flere av Arbeidstilsynets inspektører ønsker at det blir gjennomført flere tilsyn hos bestillere og hovedleverandører for å følge opp deres påseplikt.

Det er kjøperen av transportoppdrag som ofte er store selskaper som styrer sjåførenes kjøreruter.

Når disse kjørerutene blir lengre enn det som er mulig å klare innen normal arbeidstid, fører det til at det blir brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Da bør oppdragsgiverne ta sin del av ansvaret, mener Arbeidstilsynets inspektører.

Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt

Kreftfare

En annen rapport som ble lagt fram, er en risikovurdering. Tilsynet går inn på arbeidet med å vurdere ulik risiko i arbeidslivet. Her trekker de blant annet fram arbeidsrelatert kreft.

Dette er et vesentlig arbeidsmiljøproblem som er vanskelig å dokumentere, ikke minst fordi det kan ta lang tid fra en arbeidstaker er eksponert for kreftfremkallende stoffer til sykdommen utvikles.

Arbeidstilsynet setter fokus på farene og viser til følgende stoffer som det er viktig å begrense eksponeringen mot:

• asbest

• dieseleksos

• radon

• kvartsstøv

• sveiserøyk

Framtidas arbeidsliv

I den tredje rapporten som ble publisert, løfter Arbeidstilsynet blikket og plasserer den norske hverdagen inn i et større perspektiv fram til 2035.

Dette er selvfølgelig en usikker øvelse.

Tilsynet trekker fram at faren for arbeidsskader har blitt redusert, men organisatoriske og psykososiale faktorer har blitt viktigere.

De drøfter også problemer knyttet til endringer i befolkningen. Økt innvandring spesielt fra Øst-Europa etter EU-utvidelsen har gitt arbeidsmiljøutfordringer ikke minst for å hindre at arbeidstakere blir utnyttet.

En eldre befolkning gir nye arbeidsmiljøutfordringer. Det vil også det grønne skiftet og ikke minst den teknologiske utviklingen.

Her hopper de kommunalt ansatte i havet: – Det er gøy at vi kan møtes uten klær

Dette er Arbeidstilsynets rapporter:

• Risikobilde beskriver hva som er de mest alvorlige og omfangsrike arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.

• Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører. De beskriver arbeidsmiljøutfordringer i ulike næringer, og utfordringer med arbeidslivskriminalitet de møter i sitt arbeid.

• Utsikt presenterer utviklingstrekk og drivere som sannsynligvis vil være viktige i fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy