Fast jobb: Helsefagarbeider Silje (24) trakk vinnerloddet etter fagbrevet

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Mange unge helsefagelever utdanner seg til et arbeidsliv på deltid og et privatliv på vent. Det kan få store konsekvenser for enkeltmennesket og helsetjenesten, viser en forskningsstudie fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Helsefagarbeidere lekker ut av sektoren som følge av deltidsarbeid.

Stressende deltidsliv

Da Silje Eike skulle søke sin første fulltidsjobb i sommer, ble hun møtt av et samlebånd med deltidsutlysninger og tilkallingsannonser. Men én arbeidsplass skilte seg ut. På Skudeneshavn sykehjem på Karmøy jobber alle ansatte nærmere 100 prosent.

FULLTIDSLIV: Silje Eike har erfaring med å jobbe på tilkalling. Det var stressende, synes hun.

Jan Kåre Næss

Eikes erfaring med å gå «laust» ga ikke mersmak.

– Det var stress. Jeg visste aldri når jeg skulle på jobb eller hvor mye jeg fikk i lønn, forteller hun.

Deltid har direkte sammenheng med jobb-bytte

Det er en direkte sammenheng mellom å jobbe deltid det første året av karrieren og det å bytte yrke i løpet av de ti første åra etter endt utdanning, viser en studie fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, publisert i august i fjor.

{f1}

– Vi fant ut at det å tilby disse korte deltidsvaktene, og det at helsefagarbeiderne ikke tjener nok til å ha en forutsigbar privatøkonomi, gjør at de slutter. Konsekvensen av deltid for dem som jobber i yrket er ganske stor, sier en av forskerne bak studien, Ida Drange.

• Dette eksperimentet skulle sikre helsefagarbeidere en vei inn i sykepleieryrket. Derfor gikk det galt

Konflikt mellom jobb og privatliv

Silje Eike og hennes fulltidsansatte kollegaer på Karmøy tilhører et mindretall i helse- og omsorgssektoren i norske kommuner. Kun 32 prosent har full stilling, ifølge Pairegisteret til KS.

Det er grunn til å tro at tallet er enda lavere blant unge arbeidstakere. Det forteller Drange.

Hun har også forska på hvordan deltidsarbeid påvirker privatlivet.

I den nordiske studien skiller Norge seg ut ved å ha et stort antall ansatte på deltid.

Her oppgir også de ansatte større konflikt mellom jobb og privatliv og flere økonomiske bekymringer som følge av deltiden.

– Antakelsen er at i og med at det er mer av de korte deltidsstillingene, blir det mindre forutsigbarhet. De som vil jobbe mer, må hele tida være på tilbudssiden, og derfor er det vanskeligere å planlegge. Jobb-hjem-balansen knytter seg mye mer til ufrivillig deltid i Norge enn i de andre nordiske landene, forteller Drange.

DELTIDSDILEMMAET: Deltid har en direkte sammenheng med å slutte som helsefagarbeider, har forsker Ida Drange funnet ut.

Privat

For livet blir også uforutsigbart når arbeidslivet er det.

– Med hus, bil og lån – du får jo ikke sånt med en liten stilling, sier Silje Eike.

{f2}

På svingete og smale veier en knapp halvtimes kjøretur fra Skudeneshavn sykehjem ligger det nye huset i et etablert villastrøk.

Jan Kåre Næss

Her har Silje flytta inn med samboer Steven. Nå har hun landa i sofaens farlig myke omfavnelse før hun skal sette seg i bilen og kjøre til nattevakt. Inne på soverommene sover to bonusbarn. Steven jobber skift, delvis på land, delvis i Nordsjøen.

NATTMAT: Forberedelser må til når man skal jobbe på natta.

Jan Kåre Næss

Dette livet hadde vært langt vanskeligere å leve om ikke Silje hadde hatt 90 prosent fast jobb.

– Det betyr at vi har en stabil økonomi, vi kan planlegge fram i tid, for ferie for eksempel. Det skal jo passe med Steven og ungene også, sier Silje.

– Nå veit jeg at jeg har fem uker fri og trenger ikke jobbe meg i hjel inn mot sommeren.

MINDRE JOBB-HJEM-KONFLIKT: Med to skiftarbeidere i samme husholdning, betyr det mye at Eike kan planlegge for ferie og fritid.

Jan Kåre Næss

Årsturnusen åpner dessuten for å tilrettelegge for livet utafor jobb.

• Stolt av nytt tilbud for helsefagarbeidere. Men sykepleiere er skeptiske

Mange har forlatt yrket etter ti år

34 prosent av helsearbeiderne i eldreomsorgen i Norge har vurdert å slutte, ifølge Ida Dranges nordiske studie. Denne andelen gjorde forskeren nysgjerrig.

Er det bare ord, eller slutter de faktisk?

Sammen med kollega Mari Holm Ingelsrud undersøkte hun derfor om deltid og lav lønn er årsak til at helsefagarbeidere tar høyere utdanning eller skifter yrke.

Forskerne analyserte data for alle helsefagarbeidere som utdanna seg i Norge mellom 2005 og 2010.

Tendensen er tydelig: Hvis du har en deltidsstilling det første året av ditt yrkesaktive liv, er sannsynligheten større for at du skifter yrke i løpet av de neste ti åra. Etter ti år har rundt 27 prosent av helsefagarbeiderne forlatt yrket. Mange utdanner seg til sykepleiere.

– Vi veit ikke om dette var planen for helsefagarbeiderne fra starten av, eller om det er en følge av arbeidsforholdene. Men det at mange blir sykepleiere, forteller iallfall at det handler om hvilke muligheter helsefagarbeider-yrket gir, ikke at de har valgt feil sektor, påpeker Drange.

– Det kan dreie seg om mulighet for høyere lønn, et større arbeidsmarked, flere karriere- og utviklingsmuligheter, fortsetter hun.

Studien viser også at valgene som helsefagarbeiderne tar, har rot i klasseforskjeller: De som har høyest sannsynlighet for å ta høyere utdanning, er helsefagarbeidere med foreldre som har høyere utdanning.

• Meninger: Vil ha Y-veg for helsefagarbeidarar: – La dei bli sjukepleiarar!

– Det var det siste jeg skulle bli

Med utsikter til et stressende deltidsliv og en inntekt som gjør det vanskelig å etablere seg – hvorfor ville Silje Eike bli helsefagarbeider?

– Jeg ville egentlig ikke det. Det var det siste jeg skulle bli, sier hun med et smil.

Eike drev med karate og gikk på toppidrettsgymnas da hun begynte å jobbe på bensinstasjonen på si. Der oppdaga hun at det var «kjekt å jobbe med folk». Veien var dermed kort til helsefag.

– Jeg visste ikke hva jeg ville, men jeg visste at jeg ville jobbe med folk, forteller hun.

• Les mer om Skudeneshavn sykehjem der alle ansatte går nattevakter og har tredelt turnus