Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

I 2017 skulle helsefagarbeidere få teste ut en slags y-vei på OsloMet. Norsk Sykepleierforbund (NSF) advarte mot at det ville gå på akkord med kvaliteten. Fagforbundet mener forsøket ble motarbeidet fra start. Var det en fiasko? 

– Hver gang vi forsøker å argumentere for y-vei for helsefagarbeidere, dras det mislykkede prosjektet fra OsloMet fram som et bevis på at det ikke går. Det er en hån mot helsefagarbeidere. Jeg er så lutlei av at NSF skal få bestemme framtida til helsefagarbeidere, sier Iren Mari Luther.

Hun er leder av yrkesseksjon for helse og sosial i Fagforbundet. Luther startet som hjelpepleier, og måtte videreutdanne seg til sykepleier for å få lederjobber. Hun har i mange år kjempa for at helsefagarbeidere skal kunne få videreutdanne seg til sykepleier gjennom en y-vei(*1).

Saken har vært debattert i en årrekke, og senest i slutten september tok Sigrun Bøe Perez fra Fagforbundet opp kravet på nytt, i et debattinnlegg i Fagbladet.

• Helsefaglærling Martha (18) skrev brev til regjeringen: Ber dem åpne «y-veien» til sykepleieryrket på nytt

Vil ha mer ansvar

– Alle fortjener en jobb der man kan utvikle seg selv og få muligheten til å bruke det man kan. Vi har såpass stor mangel på folk at vi bør glemme gamle tradisjoner som ikke har fungert. Vi har andre viktige ting å bruke tiden vår på, sier Luther.

Mangel på oppgaver og ansvar for pasienter er noe av det helsefagarbeidere som vil videreutdanne seg trekker fram.

Særlig helsefagarbeidere som jobber på sykehus har uttrykt at de i liten grad får utføre oppgaver, og at sykepleierne styrer oppgavedelingen.

• Helsefagarbeider Henrikke vil bli sykepleier. Men 22 års erfaring som barnepleier teller ikke

Stortinget har også lenge ønsket å få på plass y-veier inn til høyere utdanning. Tilbake i 2008 foreslo et utvalg å utvide y-veien for ingeniører til flere fagområder, og trakk fram helse- og sosialfag. Det skulle ta flere år med stortingsmeldinger og vedtak før den første prøveordningen for helsefagarbeidere endelig kom på plass nesten ti år senere.

• Derfor er helsefagarbeiderne Lise (21) og Monica (35) så populære på sykehuset

EU-brems

Y-vei til sykepleie skulle vise seg å bli vanskelig. På grunn av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv ble det ikke en y-vei til sykepleie, men noe som kalles en tre-terminordning(*2). Ifølge Helsepersonellkommisjonens rapport forhindrer direktivet avkortning av sykepleierutdanningen for søkere med helsefagarbeiderutdanning.

Kunnskapsdepartementet bestemte at prøveprosjektet med tre-terminordningen for helsefagarbeidere skulle legges til OsloMet, med studiestart i 2017.

Dette innebar at helsefagarbeiderene måtte ta sommerkurs i matematikk og norsk fram til studiestart, ha en utvidet periode med eksamensforberedelse første studieår, og praksis i sommerferien i andre studieår. Studentene som kom inn på ordinært opptak har ikke praksis i sommerferien, men i studietida.

• Fagskole-rektor vil at helsefagarbeidere som Therese (33) og slippe å gå veien om sykepleierstudiet

Under halvparten fullførte

Etter en utvelgelsesprosess ble 33 studenter kvalifisert til ordningen, og 32 takket ja. Etter sommerkurset startet 30 av dem på studiet. Bare 13 av dem fullførte til normert tid.

Problemene oppsto tidlig. OsloMet skriver i sin evalueringsrapport til Kunnskapsdepartementet (KD) at det var «betydelig forvirring» knyttet til hvem som tilfredsstilte opptakskravene, og hvem som var målgruppen.

Opptakskravene var fullført Vg1 + Vg2 + fagbrev, og alder under 25 år. Det var 273 søkere, men mange av dem hadde ikke riktig opptakskrav. De hadde for eksempel fagbrev som helsefagarbeider tatt som praksiskandidat, hjelpepleierutdanning fra reform 94, eller autorisasjon som helsefagarbeider fordi de hadde utenlandsk sykepleierutdanning.

Bare 75 hadde de rette opptakskravene. Disse ble kalt inn til intervju med studieleder Kjersti Sortland og førsteamanuensis Marita Nordhaug, som valgte ut 32 kandidater basert på deres motivasjon.

På vei mot fiasko?

Sommerkursene var ifølge de to langt mer ressurskrevende enn antatt. De påpeker til Fagbladet at rammene for ordningen var utformet av Kunnskapsdepartementet, og at de selv kritiserte de pedagogiske rammene i den vitenskapelige artikkelen de selv tok initiativ til å skrive i ettertid(*3). Studien og artikkelen ble publisert i september, og du kan lese om hva studentene og lærerne fortalte i denne saken.

Luther mener at tre-terminordningen var dømt til å mislykkes.

– Prøveordningen de la opp til var rett og slett heseblesende. De holdt på å jobbe seg halvt i hjel. De jobba i hele ferien, og var helt utslitt da studiene begynte. Det var ikke et reelt forsøk.

Hun mener også at praksisopplegget helsefagarbeiderne måtte gjennom var dårlig tilrettelagt.

– Mange helsefagarbeidere har jobbet på sykehjem og sykehus, og kan pleie. De har faktisk arbeidserfaring fra før av, i motsetning til mange av studentene som begynner på sykepleie. Å sette dem til å lære sårstell i praksis er bortkastet tid. Man bør kunne gi dem en praksis der de lærer noe nytt.

• På denne skolen lærer helsefagarbeidere å gjøre flere oppgaver: – Vi har sett en voldsom utvikling

Fagforbundet har lenge kjempet for at helsefagarbeidere skal kunne videreutdanne seg til å bli sykepleiere, uten å måtte ta generell studiekompetanse - på lik linje med at for eksempel fagbrev i elektrofag kvalifiserer til opptak via y-vei til ingeniør.

Colourbox.com

Mer teori, mindre praksis

Nettopp dette er vektlagt i de mest etablerte y-veiene vi har i Norge i dag; y-vei til ingeniør- og maritime utdannelser.

Der kan søkere med en rekke fagbrev eller svennebrev fra videregående skole begynne på ulike ingeniør- og maritime utdannelser. Utdannelsen er tilpasset slik at de lærer mer av det de mangler som matte og fysikk, og mindre av det de kan fra før.  

Luther var medlem av Helsepersonellkommisjonen som representant fra Fagforbundet, og fikk støtte fra resten av kommisjonen i at tre-terminordningen kan ha vært for intensiv. Dette ble nevnt i rapporten, sammen med en oppfordring til å sette i gang nye forsøk med y-vei for helsefagene.  

Ingen forskjeller siste studieår

Etter hvert studieår ble tre-terminordningen evaluert av studieleder Kjersti Sortland og førsteamanuensis i sykepleie på Kjeller, Marita Nordhaug. Rapportene ble sendt til Kunnskapsdepartementet.

De påpekte at flere studenter fra tre-terminordningen strøk eller falt fra utdannelsen av ulike grunner. Dette gjaldt de to første studieårene. Det siste året var det ingen forskjeller mellom studentene som fikk studieplass gjennom ordningen, og ordinært opptak.

Tre-treminstudentene var svært få sammenlignet med studentene som er kommet inn på ordinært opptak. Av og til fikk de en høyere strykprosent fordi de er få, selv om like mange studenter i antall stryker:

I et av fagene det første året, består 21 av 28 tre-terminstudenter multiple choice-testen, mot 139 av 147 studenter på ordinært opptak. Det gir en strykprosent på henholdsvis 25 og 5 prosent, selv om det er 7 tre-terminstudenter som ikke består, mot 8 studenter fra ordinært opptak.

Ble frarådet å fortsette  

Kunnskapsdepartementet spør OsloMet underveis i prosjektet om de anbefaler at det legges til rette for en permanent ordning med opptak basert på relevant fagbrev til sykepleierutdanningen. Det fraråder OsloMet.

De viser blant annet til en høyere frafallsprosent, og at det er ressurskrevende med tilleggsundervisning i norsk og matematikk – og stiller spørsmål ved om OsloMet skal bruke ressurser på undervisning i fag i videregående opplæring.

«Med et skjerpet krav om minst karaktersnitt 3 i norsk og matematikk for ordinært opptak fremstår det som pussig å etablere en egen vei for søkere som ikke en gang har disse fagene» skriver de.

Studentene som begynte i 2017 får fullføre graden sin, men det blir bestemt at prosjektet ikke skal videreføres til flere kull.

• Høyre i Oslo vil ikke garantere for ansattes lønn: – Bløffa seg gjennom valgkampen

I dag finnes det ingen mulighet videreutdanning i sykepleie for helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Frøydis Falch Urbye

– Styrket bekymringen

Sommeren 2018 sier daværende leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, til Sykepleien at det er gode grunner til å avslutte prosjektet. Hun har på dette tidspunktet lest den første evalueringsrapporten.

– Vi var bekymret før dette forsøket ble satt i gang. Denne rapporten styrker dessverre den bekymringen, sier hun til sykepleien.

Hun mente at prøveordningen beviste det NSF hadde sagt fra starten av – at generell studiekompetanse gir det beste grunnlaget for å lykkes i sykepleierutdanningen.

– Vi kan ikke gå på akkord med inntakskvaliteten eller sluttkompetansen i sykepleierutdanningen. Mangelen på sykepleierkompetanse i tjenestene løses ikke bare ved å øke antall studieplasser. Hele og fulle stillinger og økt lønn må tas i bruk som virkemidler, sa hun.

Samtidig pekte By på at det også er mangel på helsefagarbeidere, og det ikke blir flere helsepersonell av at en yrkesgruppe blir til en annen.

Kritisk til NSF-påvirkning

Fagforbundet er derimot bekymret for at mangel på videreutdanning vil føre til at mange forlater yrket.

Iren Mari Luther mener NSFs skepsis til prosjektet har påvirket utfallet.

– De er redde for det de kaller en avkorta utdanning. De drar fram rapporten fra OsloMet, som et skrekkeksempel på hvor dårlig det kan gå hvis man slipper til helsefagarbeidere. De ser på dem som en gjeng som ikke er egna til å ta en bachelorgrad, sier hun.

Hun reagerer også at det var studieleder og førsteamanuensis på OsloMet, som fikk ansvar for å evaluere prosjektet de ledet.

– Evalueringen av prøveordningen burde vært gjort av noen utenforstående, som Oslo Economics eller Fafo.

Førsteamanuensis Marita Nordhagen viser til at det var KD som bestemte at OsloMet skulle stå for evalueringen. Hun skriver til Fagbladet at hun ikke har noen innvendinger til Luthers forslag om ekstern evaluering.

I tillegg mener Luther at rammene Kunnskapsdepartementet la opp til var for trange.

– OsloMet fikk altfor lite penger, tid og rom til å lage prøveordningen. Men de burde i det minste ha tatt kontakt med Fagforbundet for innspill i forkant. Det valgte de å ikke gjøre.

Daværende studieleder fra OsloMet Kjersti Sortland påpeker også at det fulgte svært lite ressurser med ordningen.

– Resultatet viser at en ikke lykkes helt med prosjektet, skriver hun til Fagbladet.

Hun mener blant annet at helsefagarbeiderne burde ha fulgt de ordinære studentene, i stedet for individuell veiledning som KD la opp til.

I Fagforbundets høringssvar til Helsepersonellkommisjonens rapport, skriver de at det må settes i gang forsøk med y-vei i helsefagene.

– Forsøkene må ha tilstrekkelig finansiering og som evalueres av en ekstern aktør. Det er særlig viktig å få i gang forsøk der rekrutteringsutfordringene er størst og der det er potensiale og vilje til å prøve ut alternative opptaksgrunnlag, skriver de.

• Utenforskap, eksamenspress og ulike forventninger: Dette sa studenter og lærere om «y-vei» for helsefagarbeidere

Støtter nytt forsøk

Også Fellesorganisasjonen (FO) støtter at det må settes i gang nye y-vei forsøk, men påpeker at de dårlige resultatene fra tidligere forsøk må tas på alvor.

Kjersti Sortland fra OsloMet viser til at andre former for opptak har fungert før:

– Jeg har tidligere hatt ansvar for flere deltidsklasser der voksne hjelpepleiere var tatt opp til bachelor i sykepleie på bakgrunn av realkompetanse. Strykprosenten var lav og gjennomføringsprosenten høy. Det er veldig uheldig at det ble slutt på tildeling av ressurser til deltidsklasse-ordningen, skriver hun.

Gode forutsetninger, men...

Fagbladet har bedt Norsk Sykepleierforbund (NSF) om å kommentere saken, men de ønsker ikke å kommentere saken på dette tidspunktet, men vil komme tilbake til saken. De viser til høringssvaret de sendte inn til Helsepersonellkommisjonens rapport tidligere i år.

Der skriver NSF at mange helsefagarbeidere har gode forutsetninger for å vite hva sykepleieryrket går ut på, siden de allerede har jobbet i sektoren.

– Erfaringene viser imidlertid at det ikke er nok bare å trene på ferdigheten for å utføre oppgaver. Det handler om å være studieforberedt, skriver de.

De skriver at det innebærer å ha solide kunnskaper i basisfag som for eksempel anatomi, fysiologi, biokjemi, farmakologi og sykdomslære for å for eksempel forstå hvorfor blodtrykket er som det er, hvordan behandlingen virker inn på blodtrykket, hvilke konsekvenser høyt/lavt blodtrykk får for pasienten, og kunne forebygge forverring og se situasjonen i sammenheng med både sykdommen eller skaden, og helheten for øvrig.

De gjentar også argumentet om at det ikke blir flere helsefagarbeidere hvis trekkplasteret skal være en snarvei inn i bachelorutdanningen i sykepleie.

– Snarveier inn i sykepleieryrket gir oss heller ikke flere sykepleiere. Det er stort behov for begge yrkesgruppene. Vi må i stedet bruke tid og ressurser på å sikre kvalitet og relevans i de utdanningene vi har – slik at vi får utdannet tilstrekkelig med både sykepleiere og helsearbeidere, skriver de.

Dette svarer Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet er forelagt kritikken fra Fagforbundet, Marita Nordhaug og Kjersti Sortland.

På spørsmål om det hadde vært mulig å vurdere å gjennomføre et y-vei prosjekt på tross av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, svarer de at det ikke er aktuelt å fravike kravene i dette direktivet. De svarer ikke på spørsmål om hvorvidt departementet burde ha vurdert om det var pedagogiske svakhetene ved ordningen, før prosjektet ble satt i gang.

Når det gjelder valget av at OsloMet selv skulle vurdere ordningen, svarer de at det er vanlig praksis at institusjonen selv evaluerer ordningen og legger ved dokumenter som emneplaner, programplaner og utdanningsplaner som viser hvordan studiene blir tilrettelagt for de aktuelle studentene.

I april 2021 satte regjeringen ned et utvalg som skulle vurdere opptakssystemet til høyere utdanning, og nye veier inn. De leverte sin rapport med forslag i desember 2022.

Rapporten har vært på høring, og Kunnskapsdepartementet har jobbet med å følge opp og vurdere alle forslagene. Våren 2024 skal de legge fram en stortingsmelding.

Utvalget er ikke tydelige på om de anbefaler nye forsøk med y-vei for helsefagene. Kunnskapsdepartementet svarer ikke på spørsmål om hva som skal til for at de vil gå inn for å sette i gang nye forsøk.

I sitt svar til Fagbladet gjør Kunnskapsdepartementet imidlertid oppmerksom på at høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å opprette en alternativ inngang/y-vei kan søke departementet om dette.

• Nav-undersøkelse: Flere sliter med dårlig helse og økonomi

*1  Y-veien er en forkortelse for «yrkesfaglig vei». Tilbudet finnes i dag for en rekke ingeniør- og maritime utdannelser for de som har relevant fagbrev, men ikke generell studiekompetanse. Du tar samme utdannelse på like lang tid, men løpet er tilrettelagt med mer teori og mindre praksis. 

*2 Også omtalt som tre-semesterordning.

*3 Sortland, Nordhaug og de andre forskerne ønsket å få frem hvilke erfaringer studentene og lærerne selv hadde gjennom de tre årene. Dette var ikke en del av oppdraget fra Kunnskapsdepartementet.