Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Etter et mangeårig ønske fra Stortinget og Fagforbundet om en y-vei(*1) til sykepleieutdanningen for helsefagarbeidere, ble et prøveprosjekt satt i gang på OsloMet i 2017.

Men, på grunn av krav fra EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, kunne de ikke teste ut en y-vei. Løsningen ble en tre-terminordning(*2).

Dette innebar at helsefagarbeiderne måtte ta sommerkurs i matematikk og norsk fram til studiestart, ha en utvidet periode med eksamensforberedelse første studieår, og praksis i sommerferien i andre studieår. Studentene som kom inn på ordinært opptak, har ikke praksis i sommerferien, men i studietida.

• Derfor endte det i fiasko

Prosjektet ble kritisert av OsloMet, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet av ulike grunner. Bare 13 av 30 studenter fullførte. Du kan lese hele saken om hva som gikk galt her.

Kjersti Sortland var studieleder for sykepleierutdanningen på Kjeller, der helsefagarbeiderne studerte. Sammen med førsteamanuensis Marita Nordhaug hadde hun ansvar for gjennomføringen av prosjektet.

Det var de to som intervjuet alle de 75 søkerne som hadde de rette opptakskravene, og valgte ut 32 av dem. 30 takket ja til studieplass.

Underveis i prosjektet bestemte de seg for å undersøke hvordan studentene og lærerne selv opplevde undervisningen. De mente det var viktig å fram.

Sammen med tre andre forskere fra OsloMet inviterte de alle studentene som ble kvalifisert til studiet, og lærerne som sto for undervisningen, til å delta i en kvalitativ (*3) intervjustudie. I september i år ble forskningsartikkelen klar.

Studentene og lærerne fortalte om utenforskap, eksamenspress og ulike forventninger. Dette fant forskerne ut:

• Studentene fortalte at de hadde høye forventninger til seg selv og ønsket å prestere maksimalt, mens lærerne erfarte varierende arbeidsinnsats og engasjement hos studentene.

• Flere studenter fortalte om utfordringer med arbeidskrav og eksamen, og noen hadde utfordringer med å møte til læringsaktiviteter der de var pliktet til å møte opp.

• Flere lærere savnet høyere motivasjon og var usikre på om studentene visste hva de gikk til.

• Lærerne opplevde tretremin-ordningen som ressurskrevende, fordi mange studenter trengte en tettere oppfølging. De fortalte at flere studenter hadde større behov for en tydelig struktur i læreprosessen sammenlignet med ordinære studenter i form av påminnelser som «dette skal leses i morgen», klare beskjeder som «husk boka» og konkrete planer som «dette skal du jobbe med den og den dagen»

• Flere studenter uttrykte at det var vanskelig å forstå bare ved å lese, men lærte best ved å bli vist, slik at de kunne relatere til tidligere erfaring. Lærerne opplevde samtidig at tretermin-studentene hadde større begrepsforståelse enn studenter fra ordinært opptak. Når teorien ble knyttet til kjente begreper, som i legemiddelhåndtering, var oppgavene lettere å forstå.

• Studentene forteller at de følte seg inkludert av medstudenter og lærere, men samtidig utenfor fordi studieløpet deres var organisert annerledes i første studieår. Både lærere og studenter uttrykte at denne organiseringen førte til et tydelig skille mellom tre-terminstudentene og ordinære studenter.

• Den lange selvstudieperioden før eksamen som bare tre-treminstudentene hadde, ble opplevd som for lang. Fagstoffet var ikke lenger «ferskvare», og det ble mye selvstudium uten oppfølging fra lærer.

• Forfatterne skriver at studiets organisering ikke la til rette for verken indre eller ytre motivasjon for studentene. De tror organiseringen kan ha bidratt til et større frafall blant studenter som hadde behov for struktur og tettere oppfølging av lærer i det første studieåret.

• Studien konkluderer med at hvis det skal settes i gang et nytt prøveprosjekt, er det viktig med individuell oppfølging og tilrettelegging på bakgrunn av kompetanse. De foreslår også at tre-terminstudentene følger ordinært studieløp, eller i langt større grad følger det ordinære studieløpet. Ved egenstudier bør studentene tilbys læringsaktiviteter med individuell oppfølging av lærer, skriver de.

• Samtidig stiller de spørsmål ved om tretermin-ordningen er bærekraftig når studietilbudet er ressurskrevende og har stort frafall, samtidig som det mangler både helsefagarbeidere og sykepleiere.

De fem forfatterne understreker at det er en svakhet ved studien at de mangler erfaringene til de som av ulike grunner sluttet underveis, ettersom de ikke ville delta i studien. Det samme gjelder siste studieår, da bare 2 av de 13 gjenværende studentene ønsket å delta. Alle de kvalifiserte søkerne fra før av intervjuet om sin motivasjon for å studere sykepleie av Sortland og Nordhaug, da de søkte på utdannelsen.

Kilde: Studien «Fra helsefagarbeider til sykepleier» av Vibeke Alvestad, Solveig Uppsata, Kjersti Sortland, Sidsel Tveiten og Marita Nordhaug. Artikkelen fra studien ble publisert i september 2023.

*1 Y-veien er en forkortelse for «yrkesfaglig vei». Tilbudet finnes i dag for en rekke ingeniør- og maritime utdannelser for de som har relevant fagbrev, men ikke generell studiekompetanse. Du tar samme utdannelse på like lang tid, men løpet er tilrettelagt med mer teori og mindre praksis. 

*2 omtales også som tre-semesterordningen.

*3 Kvalitativ metode er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av kvalitative data. Dette er data som vanligvis foreligger i form av tekst, i motsetning til kvantitative data, som uttrykkes i form av tall eller andre mengdetermer. Kilde: SNL.