Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog, som ønsker seg mer ansvar og faglig utvikling, men som hindres i det fordi hun ikke har høyt nok snitt til å komme inn på sykepleiestudiet eller andre helseutdanninger.

Gard Tekrø Rolid, rektor for Fagskolen Innlandet, mener veien inn til høyere utdanning er unødvendig kronglete for Nord-Kongskog og andre som vil bygge på fagbrev og fagskoleutdanning.

– Jeg skjønner ikke hvorfor et land lager hindringer for noen som ønsker å videreutvikle seg og få økt kompetanse, sier Rolid til Fagbladet.

– Uforutsigbart

Therese Madelen Nord-Kongskog har allerede bygd på fagbrevet sitt med fagskoleutdanning i psykisk helse. Men skal hun utdanne seg videre, må hun inn på et høyskolestudie.

{s1}

Fagskole-rektoren sitter i det regjeringsutvnevnte Opptaksutvalget, som i desember skal legge fram sine forslag til endringer i systemet for opptak til høyskole og universitet. Han vil ikke si noe om hva utvalget lander på når det gjelder tilleggspoeng, alderspoeng og liknende, men snakker gjerne om sine ønsker for høyere nivåer av yrkesfaglig utdanning, slik at Nord-Kongskog og andre fagarbeidere skal slippe å måtte gå vanlige høyskole- eller universitetsstudier for å bygge på kompetansen sin.

– Fagskoleutdanning er veldig bra, men noen ønsker seg et steg videre. Hva slags muligheter har de da? Da må de «gå ned igjen» og inn i et nytt udanningsløp på universitet eller høyskole. Og så er det opp til den enkelte institusjon å gi dem uttelling for fagbrev og fagskoleutdanning. Det er for uforutsigbart, og en for dårlig deal for engasjerte og dyktige fagarbeidere, mener Rolid.

• I denne kommunen løyser dei mangelen på sjukepleiarar med å vidareutdanne helsefagarbeidarane

Y-veien

Enkelte går den såkalte y-veien, som står for yrkesfaglig vei, inn til noen få universitets- og høyskoleutdanninger. Det dreier seg hovedsakelig om ingeniørutdanning og andre utdanninger innen realfag, som er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Ofte består førsteåret på disse ingeniørstudiene av mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Men liknende muligheter finnes altså i mindre grad innen mer kvinnedominerte fag, som for eksempel helsefag.

– Jeg ønsker meg en helt ny utdanningssøyle for yrkesfagene, der studentene for eksempel kan gå tre år hos oss på fagskolen og få en yrkesfaglig bachelorgrad. Først da vil de som velger en yrkesfaglig utdanning slippe barrierene de støter på i dag dersom de ønsker å videreutvikle sin kompetanse. Det kan ikke være slik lenger at de som tar en yrkesfaglig bakgrunn skal måtte stå med lua i hånda og be pent om at døra inn til universiteter og høyskoler i beste fall åpnes på gløtt. 

– Fordel med både praktisk og teoretisk erfaring

Rolid mener denne problemstillingen rører ved mange etablerte strukturer i samfunnet.

– Mange innen akademia ønsker at studiespesialisering på videregående skal være den eneste veien inn, og tror at det er det som må til for å være en dugandes student. Men på noen studier er det nesten motsatt: Fagarbeidere som har studert hos oss, har både praktisk og teoretisk erfaring, og dermed ofte mye bedre forutsetninger for å bygge videre på den kompetansen, sier han.

• Les også: Debatten om Y-veien: – Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem

«Dustete regelverk»

En av årsakene til at Therese Madelen Nord-Kongskog ønsker å ta høyere utdanning, er at hun opplever at hun uten en bachelorgrad ikke har mulighet til å få stillinger med mer ansvar og høyere lønn, som for eksempel som enhetsleder eller fagleder.

KRITISK: Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen i Innlandet.

Tom A. Kolstad

– Det er et eksempel på et dustete regelverk, sier Gard Tekrø Rolid.

– Kommunene må anerkjenne at helsefagarbeiderne kan ha en spisskompetanse som sykepleiere kanskje ikke har. Dersom en helsefagarbeider tar videreutdanning innen ledelse – hvorfor skal ikke hun da ha kompetanse til å lede sykepleiere? spør Rolid.

• På dette sykehjemmet i Bergen er helsefagarbeidere avdelingsledere

– Sykepleiermangel gir muligheter

Han mener uansett sykepleiermangelen vil tvinge fram bedre videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere.

– Vi ser allerede at mange er mer åpen enn for få år siden når det gjelder å gi helsefagarbeidere en større rolle. Det ligger nok an til å bli store endringer på grunn av sykepleiermangelen, spesielt i distriktskommuner, sier fagskole-rektoren.

– At helsefagarbeidere med økt kompetanse kan ta over flere oppgaver som sykepleierne i dag gjør, er en åpenbar nødvendighet og en kjempemulighet. Det tror jeg veldig på, og det kommer vi til å jobbe med på Fagskolen Innlandet framover, sier Rolid.

– En av LOs viktigste saker

Førstesekretær i LO Julie Lødrup er enig i at høyere yrkesfaglig utdanning må på plass.

– Det er en av LOs viktigste saker. Men i yrker som krever konkret høyere utdanning som fagarbeidere ønsker å ta, som for eksempel sykepleie for helsefagarbeidere, bør det bli lettere å komme inn med et fagbrev som utgangspunkt, sier hun.