SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Den siste uken har debatten rast på Fagbladets Facebook-side etter at det ble klart at helsefagarbeidere nå kan søke sykepleierstudiet uten generell studiekompetanse. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) er det satt av 20 plasser til helsefagarbeidere som ønsker å bli sykepleiere. Så langt har over 100 søkt.

– B-lag

«Dette er å senke standarden på utdannelsen». «Vi får et A- lag og et B-lag av sykepleiere». Påstandene har vært mange. Også Sykepleierforbundet er kritiske. Leder Eli Gunhild By understreket i en kommentar på Sykepleierforbundets hjemmeside at det også må stilles krav om karakteren 3 i norsk, matte og engelsk for helsefagarbeiderne som søker for å sikre tilstrekkelig inntakskompetanse.

– Vi mener også at sykepleierutdanningen må ha et enhetlig og helhetlig løp for å ha et felles grunnlag for autorisasjon, skrev By.

• HiOA: Fagbrev+bachelor=sant?

Fagbrev er status blant ingeniører

Blant ingeniørene har det i mange år eksistert en ordning for folk med fagbrev i mekaniske fag, den såkalte Y-veien. Fagarbeiderne kan få plass på ingeniørstudiet på bakgrunn av fagbrevet sitt.

– Det har vært utelukkende positivt. Ja, vi har fått et a- og b-lag blant ingeniører. Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem, sier president Trond Markussen i NITO, Norges største fagorganisasjon for ingeniører, med 83.000 medlemmer.

• Sykepleierne kjemper en æreløs kamp

Lavere frafall blant de med fagbrev

Hans erfaring er at ingeniører som har et fagbrev i bunn er mest attraktive for arbeidsgiverne.

– De med fagbrev går utenpå oss andre. De har jobbet i felt og hatt støvlene på. De vet hvordan ting fungerer i praksis. Det gjør kanskje at de også lærer bedre på studiet, sier Markussen.

NITO-direktøren understreker at personer med fagbrev skal ha samme eksamener som studenter med generell studiekompetanse.

– Frafallet blant de med fagbrev er lavere enn blant de andre studentene. De som velger å gå fra fagbrev til ingeniør er ofte supermotiverte og interesserte, sier Markussen.

Lang tradisjon for praksis

Håkon Høst er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og har forsket mye på yrkesutdanning i Norge. Han er ikke overrasket over at ingeniørene omfavner studenter med fagbrev.

– Ingeniørene, og særlig bedriftene, ser at den praktiske-tekniske bakgrunnen til fagarbeiderne er en styrke hvis du skal bli ingeniør. Den såkalte praksisdimensjonen har alltid stått sterkt hos ingeniørene. Langt opp mot vår tid var det for eksempel krav om praksis for å komme inn på NTH i Trondheim, sier Håkon Høst.

Skarpt skille mellom pleieyrkene

At helsefagarbeidere som vil bli sykepleiere møtes med større skepsis, mener han også kan forstås ut fra historien.

– Sykepleierne har vært opptatt av å trekke et skarpt, nærmest uoverstigelig skille mellom de to pleieryrkene basert på sykepleierutdanningen som teoretisk og hjelpepleierutdanningen som praktisk. Selv om de to utdanningene grenser opp mot hverandre, og også har fellesområder, har det aldri vært noe samarbeid, sier Høst.

– Sykepleierne har selvsagt oppgaver og kunnskap, blant annet om medisinering, som ikke helsefagarbeiderne har, men de gjør også mange av de samme oppgavene, spesielt i kommunesektoren.

Kjempet for sykepleiervitenskap

Forskeren minner om at sykepleierne kjempet hardt for å komme ut av rollen som legenes assistenter og at de var opptatt av å utvikle en egen sykepleievitenskap.

– Da de hadde oppnådd at sykepleiertittelen ble beskyttet og knyttet til 3-årig utdanning og autorisasjon, trumfet daværende helsedirektør Karl Evang gjennom at det skulle etableres en ny utdanning, som hjelpepleier, forløperen til helsefagarbeideren. Sykepleierprofesjonen aksepterte aldri at denne utdanningen skulle være noe annet enn en midlertidig løsning, sier Høst.

• – Blir like gode sykepleiere

• Høy strykprosent blant sykepleierstudenter med studiekompetanse