Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog (33) har i flere år søkt på sykepleier- og vernepleierstudiet og flere andre helsefaglige utdanninger, men har ikke hatt høyt nok snitt til å komme inn. I fjor måtte man ha 48,6 poeng for å komme inn på en sykepleierutdanning i nærheten av der hun bor. Nord-Kongskog har 46.

Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog hjelper Henrik Thoresen (24) med å finne fram til riktig sted i Harry Potter-boka, så han kan sitte ute på terrassen og lese selv. Hun trives godt i jobben, og mener det vil være en fordel å ta inn folk med erfaring fra helsesektoren på for eksempel sykepleierstudiet.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeideren har tidligere fått godkjent generell studiekompetanse etter 23/5-regelen. Det betyr at hun kan søke høyere utdanning selv om hun ikke har gått studiespesialisering på videregående skole, så lenge hun har fylt 23 år, har minst fem års praksis og/eller utdanning, og har fullført og bestått de seks studiekompetansefagene.

Men når det er flere søkere enn studieplasser, kommer ikke alle med godkjent studiekompetanse inn. Hvem som kommer inn på et gitt studium, avgjøres av hvor mange poeng man har. For Nord-Kongskog og andre som ikke kommer rett fra videregående, består poengsummen av både karakterpoengene fra videregående, i tillegg til alderspoeng og tilleggspoeng.

Mens man kan få inntil to tilleggspoeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste, fagskole eller høyere utdanning, gir fagbrevet til Therese Madelen Nord-Kongskog ingen uttelling. Hun har imidlertid både avtjent verneplikt og har gått fagskole, og får dermed to tilleggspoeng for det. Helsefagarbeideren mener likevel fagbrevet burde gitt ekstra poeng i opptaket til høyere utdanning innenfor samme fagområde.

• Fire av fem helsefagarbeidere trenger eller ønsker seg faglig påfyll

Vil utvikle seg faglig

Therese Madelen Nord-Kongskog jobber i Nittedal kommune med å gi pleie og omsorg til Henrik Thoresen (24) og andre personer med nedsatt funksjonsevne som trenger tilrettelagt hjelp for å mestre sitt eget liv i størst mulig grad. Hun trives godt i jobben og kan tenke seg å fortsette der, men vil gjerne ta høyskoleutdanning for å utvikle seg faglig. Hun har allerede tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid på fagskolen, men opplever ikke at det gir de samme mulighetene som høyere utdanning.

– Man kommer på en måte ingen vei som helsefagarbeider. Mens man i mer mannsdominerte yrker kan få mer ansvar og høyere lønn basert på fagbrevet sitt, må jeg ha en bachelorgrad dersom jeg for eksempel vil bli fagleder eller enhetsleder i helsevesenet, sier Nord-Kongskog.

– Kan bidra til at færre forlater yrket

Å gjøre det lettere for fagarbeidere å ta høyere utdanning innen helsefagene tror hun kunne bidratt til å få ned flukten fra for eksempel sykepleieryrket. Tall fra noen år tilbake viser at en av fem sykepleiere ikke lenger er i yrket ti år etter fullført utdanning.

MEDISINER: Som helsefagarbeider kan Therese Madelen Nord-Kongskog dele ut medisiner som er pakket og gjort klare i doser. Hadde hun hatt sykepleier- eller vernepleierutdanning, kunne hun også stått for doseringen.

Bjørn A. Grimstad

– Jeg har jobbet i helsevesenet i mange år – jeg trives i jobben, vet hva jeg går til og har tatt et gjennomtenkt valg om hva jeg vil jobbe med. Derfor tror jeg sannsynligheten er større for at jeg blir værende i yrket lenge, enn for noen som ikke helt vet hva de går i og kanskje aldri har jobbet i helsevesenet eller i turnus før, sier helsefagarbeideren.

• – Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem

Føler seg ikke verdsatt

Hun mener dagens regler viser hvor liten anerkjennelse fagarbeidere har i dagens samfunn.

– Praktisk kunnskap og erfaring anerkjennes i veldig liten grad, sammenliknet med toppkarakterer og mange studiepoeng, sier Nord-Kongskog.

– URETTFERDIG: Nord-Kongskog synes det er urettferdig at man med fagbrev i et typisk mannsdominert fag kan få både mer ansvar og høyere lønn, mens hun opplever at mulighetene er mer begrenset for henne som helsefagarbeider.

Bjørn A. Grimstad

LO i ryggen

Nå har hun også støtte fra LO. I juni vedtok LO-kongressen at landets største arbeidstakerorganisasjon skal jobbe for at «fagbrev skal gi tilleggspoeng ved opptak til universitets- og høyskoleutdanning på lik linje med folkehøyskole og militærtjeneste». Flere unge delegater fra ulike forbund løftet saken på kongressen.

• LO: Fagbrev skal gi poeng om du vil studere videre

Venter på utvalg

Foreløpig vil ikke Ap-Sp-regjeringen gi løfter om å innfri LOs krav.

Oddmund Løkensgard Hoel, som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren og fra Senterpartiet, forklarer at fagbrev gir yrkeskompetanse som kan brukes som en del av opptaksgrunnlaget for å komme inn på høyere utdanning, men at det ikke gis tilleggspoeng for dette.

– Det er imidlertid et behov for å se om opptakssystemet slik det er i dag fungerer optimalt. Det er derfor satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele systemet, inkludert bruk av tilleggspoeng. Utvalget leverer sin rapport i desember, og regjeringen vil ta stilling til forslaget deres etter det, skriver statssekretæren i en epost til Fagbladet.