Idun Teeuwen

idun.teeuwen@fagbladet.no

Fire av fem helsefagarbeidere trenger eller ønsker seg faglig påfyll i form av kurs eller videreutdanning, viser en ny spørreundersøkelse fra Fagforbundet.

Undersøkelsen viser derimot også at kun om lag en av fire har hatt en samtale med sin nærmeste leder om kompetanseutvikling/etter- og videreutdanning det siste året.

Over 63 prosent føler de ikke har nok kunnskaper om hvilke etter- og videreutdanningstilbud som finnes for helsefagarbeidere og hjelpepleiere, og at over 73 prosent ikke kjenner til hvilke kompetanseplaner deres virksomhet har.

• Gjør som helsefagarbeider Annette: Nå kan du søke plass på denne fagskolen

Tallene i den nye undersøkelsen viser at kompetansepåfyll sjeldent er et samtaleemne med nærmeste leder og at helsefagarbeidere ikke kjenner til om deres virksomhet har kompetanseplaner, dersom de har dem.

– Dessverre tror jeg at kommuneøkonomi er den største grunnen til at det blir satt lite ressurser til videreutdanning av helsefagarbeidere. Vi vet også at jo lavere utdanning du har, jo mindre tilbud får du. Jeg tror mange tenker litt feil, og tror at helsefagarbeidere ikke har ansvar, men dette er selvsagt feil, sier leder av yrkesseksjon helse og sosial hos Fagforbundet, Iren Luther til Fagbladet.

Hun er selv helsefagarbeider som har videreutdannet seg til sykepleier.

Iren Luther (t.v) er selv helsefagarbeider som har videreutdannet seg til sykepleier.

Sissel M. Rasmussen

• Ingeniør: – De med fagbrev i bunnen er a-laget

Mange muligheter for videreutdanning

Hun forteller at det finnes mange muligheter for kompetanseutvikling/etter- og videreutdanning for helsefagarbeidere.

– Det finnes gode fagskoletilbud, som er videreutdanning for helsefagarbeidere. Det kommer stadig flere tilbud som en konsekvens av arbeidslivets behov, og noen også via gode samarbeid med arbeidslivet, altså arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner.

Hun mener virksomheter burde jobbe mer strategisk og planlegge hva slags kompetanse det er de trenger, slik at det kan bli inkludert inn i budsjettet og bli prioritert.

Nesten halvparten vil ta Y-veien

Et annet oppsiktsvekkende tall undersøkelsen belyser, er at om lag halvparten av helsefagarbeiderne oppgir at de vil ha et tilbud om en Y-vei, en vei til høyere utdanning – som sykepleier og vernepleier.

• Nå kan det bli vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere

{f1}

Avsluttet tilbud etter svake resultater

Våren 2017 fikk 33 håndplukkede helsefagarbeidere tilbud om studieplass på sykepleiestudiet ved Oslomet-Storbyuniversitetet. Dette var første gangen helsefagarbeidere under 25 år kunne søke sykepleierstudiet direkte etter bestått fagbrev.

Det var Kunnskapsdepartementet som ga OsloMet i oppdrag å gjennomføre en pilot med Y-veitilbud inn i sykepleierutdanningen. Ordningen ble gitt navnet tre-terminsordningen, og ga helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse mulighet til å fullføre 3-årig bachelor i sykepleie.

Men etter svake resultater og stort frafall for helsefagarbeiderne på bachelorstudiet, ønsket Norsk Sykepleierforbundet (NSF) å avslutte det som var en forsøksordning.

De dårlige resultatene kom fram i en rapport OsloMet leverte til Utdanningsdirektoratet om eksamensresultatene for førsteklassen. Den viste at helsefagarbeiderne fikk svakere karakterer enn studentene som kom inn med studiespesialisering. Også strykprosenten var høyere.

Kjersti Sortland, førstelektor ved fakultet for helsevitenskap institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, skriver til Fagbladet i en epost at hun ikke kjenner til om denne ordningen vil bli gjennomført igjen.

• Bare halvparten av helsefagarbeiderne går videre til det andre studieåret på sykepleie

Ikke tilpasset for helsefagarbeidere

Iren Luther mener denne ordningen ikke er en reell Y-vei.

– Helsefagarbeidere har kompetanse fra før – de starter ikke med blanke ark. De kan bygge videre på den kompetansen de allerede har. Hvis de begynner på sykepleie, må man starte helt på nytt og lære ting på nytt igjen. Dette vet jeg, ettersom jeg tok akkurat dette løpet, sier hun.

Hun mener det burde bli gjort på en annen måte, og at det burde satses på et opplegg som er tilpasset helsefagarbeidere, og som bygger på de kunnskapene de allerede har i praksis.