Derfor er helsefagarbeiderne Lise (21) og Monica (35) så populære på sykehuset

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no 

– Jeg synes vi blir flinkere og flinkere til å gi spennende oppgaver til helsefagarbeidere. Noen år var vi nok litt bakpå med det, og da hadde de ikke så lyst å søke seg til oss. Får du få oppgaver, er det mer interessant å jobbe andre steder der du får mer ansvar, sier seksjonsleder Trainee ved Haukeland universitetssjukehus, Mari Pedersen, med henvisning til grepene sjukehuset har tatt for å være attraktiv for yrkesgruppa.

Tok rekrutteringsgrep

Over tid hadde det blitt færre hjelpepleiere/helsefagarbeidere ved Haukeland mens andre yrkesgrupper jevnt over hadde økt. Samtidig venter man at det blir vanskeligere å rekruttere sjukepleiere framover.

Helseforetaket besluttet derfor å gradvis øke bemanningen av helsefagarbeidere og sette dem i stand til å løse nye oppgaver. En rekke tiltak og prosjekter er satt i verk for å nå målet om at andelen helsefagarbeidere i forhold til sjukepleiere skal vokse fra åtte til 16 prosent mellom 2020 og 2025.

Seksjonsleder Trainee ved Haukeland universitetssjukehus, Mari Pedersen

Kathrine Geard

Tydeligere rolle

Kort fortalt har man tatt inn flere lærlinger, ansatt helsefagarbeidere i ledige og nye stillinger, laget et kompetanseprogram, jobbet med arbeidsmiljø og oppgavedeling, og gitt helsefagarbeidere en tydelig rolle i teamet.

Medisinen ser ut til å virke. Antallet helsefagarbeidere er på vei opp. Siste skudd på tiltaksstammen er et trainee-program for helsefagarbeidere som startet opp i slutten av august i fjor. Det skal gi breddekompetanse og strukturert opplæring i kliniske oppgaver.

Trainee-stillingene er heltid, og programmet går over to år med kurs, fagdager, fellesopplæring og veiledning, samt tre arbeidsperioder innen ulike fagområder.

– Trainee-programmet er for dem som er helt nye på sjukehuset. Det er ikke bare for nyutdannede, men de må være nye her på sjukehuset, forklarer Pedersen.

• Slik fikk de fart på oppgavedeling fra sjukepleier til helsefagarbeider

Motiverte

Både Lise Lunde og Monica Knapskaug var helt ferske helsefagarbeidere da de begynte som trainee-er for fem måneder siden. Begge var tiltrukket av det sjukehuset kunne tilby.

– Det er jo spesialisthelsetjenesten, og jeg har hatt veldig lyst å jobbe på Haukeland. Men jeg så for meg at jeg måtte starte med en helgestilling for å komme inn her. Med familie var ikke det mulig for meg, sier Knapskaug, som i mange år jobbet som assistent i et bofellesskap for utviklingshemmede.

– Så det at trainee-er får full stilling var en gulrot?

– Uten tvil. Men også å få muligheten til å bli kjent med Haukeland. Å få se flere sider av et så anerkjent sjukehus med mye kompetanse synes jeg var veldig fristende.

Monica Knapskaug er glad for muligheten trainee-programmet gir til å trene på flere oppgaver

Kathrine Geard

Så langt har trainee-programmet vært en positiv opplevelse, synes Knapshaug, selv om læringskurven føltes veldig bratt i starten.

– Jeg er på nevrokirurgisk avdeling, som har en stor personalgruppe. Jeg er blitt veldig godt tatt imot. Det er et godt arbeidsmiljø, og jeg føler meg veldig trygg på jobb.

{u1}

Tidligere lærling

Lise Lunde hadde allerede vært på Haukeland som lærling da hun gikk rett over til å bli trainee. Også hun var motivert av muligheten til å få innsikt i forskjellige deler av sjukehuset.

– Det er lurt å ha med seg, uansett hvor man havner til slutt, sier Lunde som trives som trainee.

– Jeg er veldig fornøyd med opplegget. Det er kjekt med fagdager og få kunnskap fra ulike avdelinger.

Foreløpig har arbeidet mest dreid seg om grunnleggende sjukepleie til pasientene på kreftavdelingen der hun arbeider nå. Oppgaver som blodprøvetaking, innlegging av venflon eller kateter til kvinner må vente til de har fått nødvendig opplæring og har lov til å utføre dem.

Men når de er ferdige, skal de være godt rustet til å ta seg av både disse og en rekke andre prosedyrer, og ha fått utvidet sine kunnskaper i temaer som kritisk sjuke, geriatri, kommunikasjon, sår, diabetes og ernæring. Med til programmet hører også at de læres opp til å bli veiledere for lærlinger.

– Et av målene i handlingsplanen til Helse Bergen er flere helsefagarbeidere, ellers kan vi ikke få flere lærlinger. Hvis vi ikke har folk til å lære dem opp og veilede er det vanskelig å være en god lærebedrift, sier Mari Pedersen.

Lise Lunde var lærling på sjukehuset og gikk rett over i trainee-programmet

Kathrine Geard

• Bemanningskrise? Her fekk dei kø av unge til jobber i eldreomsorga

Individuelle løp

Etter kreftavdelingen skal Lunde videre til hode/hals og øye sengepost, og til slutt medisinsk klinikk, der hun også var som lærling.

Knapskaug skal etter planen ha tilsvarende opphold på barsel og nevro akuttpost. Hver arbeidsperiode varer åtte måneder. Det er mange ulike poster å velge mellom for trainee-ene, og sjukehuset forsøker å oppfylle ønskene om arbeidssted.

– Jeg er opptatt av å lage individuelle løp slik at alle skal få utviklet seg og få variasjon. Siste perioden er veldig viktig, for de begynner gjerne å jobbe der etterpå, sier Pedersen, og viser til erfaringene fra trainee-ordningen for sjukepleiere, som har eksistert siden 2012.

– I utgangspunktet er trainee-ene ansatt i bemanningssenteret. Skjer det samme med helsefagarbeiderne som med sjukepleiere, kommer ingen til å jobbe der når de er ferdige. Vår tanke er at de skal jobbe på en av de tre postene de har arbeidet i, eller en annen post på sjukehuset de har lyst til.

{s1}

Alle får mer kompetanse

Haukeland universitetssjukehus tok inn elleve trainee-er i det første kullet basert på hva avdelingene sa de trengte.

 – Jeg tror høstens traineekull også kommer til å ligge på 10 personer, men planen er at det skal ta seg opp og bli flere på lengre sikt, sier Pedersen og forteller at trainee-programmet for sjukepleiere har 40 i hvert kull.

Men det er ikke bare helsefagarbeidere på trainee-programmet som får kompetanseutvikling på Haukeland. I 2022 utarbeidet seksjon for kompetanseutvikling, sammen med en arbeidsgruppe fra flere kliniske avdelinger, et kompetanseprogram for helsefagarbeidere som allerede jobbet ved sjukehuset.

– Vi tildeler plasser, og klinikkene plukker ut hvem derfra som skal gå kompetanseprogrammet. Her får de sentral opplæring, teori, praktisk demonstrasjon og ferdighetstrening. Så øver de på pasienter under veiledning, før nærmeste leder godkjenner at de kan utvide oppgavene sine med de aktuelle prosedyrene. Alle stegene som trengs for å bli trygge og kunne gjøre det selvstendig, sier rådgiver i seksjon kompetanseutvikling, Merete Hefte.

Rådgiver i seksjon kompetanseutvikling, Merete Hefte.

Kathrine Geard

Løse felles oppgaver

Det er uklart om alle helsefagarbeiderne ved sjukehuset skal gå gjennom kompetanseprogrammet på lengre sikt, men foreløpig har de uansett ikke kapasitet til å tilby det.

Det som er sikkert, er at de som får kompetanseløftet, blir en mer anvendelig ressurs. Men at helsefagarbeiderne skal avlaste sjukepleiere, vil Hefte ikke høre snakk om. 

– Yrkesgruppene avlaster ikke hverandre. Vi skal hjelpe pasienten, og vi løser oppgavene sammen med de ressurser vi har tilgjengelig. Da må vi sette dem i stand til å løse oppgavene. Kompetente medarbeidere gir trygghet både for den enkelte og for pasienten, sier Hefte og legger til at det også handler om at avbrutte oppgaver er uheldig.

– Det å få løse en hel arbeidsoppgave og gjøre ferdig en jobb, føles meningsfullt. 

• Nå vil helsefagarbeider Anna Linnea (29) hjelpe andre jenter: – Jeg har vært redd og trodd at nå dør jeg

Lederne må vite

Lunde har enkelte ganger hørt replikken «Nei, det er en sjukepleieroppgave».

– Men jeg føler at alle jeg jobber med, er veldig opptatt av å gi meg opplæring i de ulike tingene du kan gjøre som helsefagarbeider.

Knapskaug forteller at hun på forhånd hadde hørt mye om profesjonskamp og hierarki på sjukehuset. At legene satte seg ved egne bord i lunsjen og sånn.

– Men her kommer legene ned på pauserommet vårt og spiser lunsj sammen med oss.

Pedersen påpeker at de ikke bare jobber med å øke kompetansen blant helsefagarbeidere.

– Vi må også øke kompetansen til lederne og alle ansatte, slik at de vet hva som kan oppgavedeles. For det er ikke alltid så lett for en leder å vite hva den enkelte kan gjøre. Det er en stor jobb som vi må fortsette med. Lære hverandre opp i hva vi kan bruke de ulike ressursene til. Alt fra leger, til sjukepleiere, helsefagarbeidere og andre yrkesgrupper.

Helsefagarbeiderne Lise Lunde og Monica Knapskaug har blitt tatt godt i mot i avdelingene.

Kathrine Geard

Fruktbart samarbeid

Verken Hefte eller Pedersen opplever at profesjonskamp er et tema, og de understreker at samarbeidet med Fagforbundet og NSF om ulike prosjekter fungerer veldig godt.

– Fagorganisasjonene er veldig deltakende og positive, og har kommet med gode innspill i prosessene, sier Pedersen.

For Fagforbundet har arbeidet for å få flere helsefagarbeidere inn i sjukehuset vært veldig viktig, sier foretakstillitsvalgt Irene Hopsdal.

– Fagforbundet har vært en pådriver i det arbeidet – det våger jeg å si. Vi trenger alle yrkesgruppene, og helsefagarbeidere er en kjempeviktig ressurs som vi ikke klarer oss uten.

Hopsdal er fornøyd med samarbeidet som har vært rundt utviklingen av kompetanseprogram og prosjekter.

– Vi er tatt med på råd hele veien. Sjukehuset er opptatt av at vi skal være informert og med på laget. Nå er ting satt i system med felles kompetanseøkning. Jeg føler vi er på rett vei.

• Helsefagelev Silje (19) fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager på sykehjemmet uten betaling

Feiret fagbrev på arbeidsplassen

Haukeland universitetssjukehus inviterte alle som hadde tatt fagbrev i Helse Bergen i fjor til høytidelig utdeling og feiring på arbeidsplassen.

Ambulansearbeidere, portører, automatikere, helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og institusjonskokker fikk utdelt fagbrev på Haukeland sjukehus.

Haukeland Sjukehus

Fylkeskommuner arrangerer gjerne en seremoni med utdeling av fagbrev, eller kandidatene får tilsendt brevet i posten.

På Haukeland universitetssjukehus tok de nylig saken i egne hender. For første gang ble det nemlig gjennomført en høytidelig markering av alle som tok fagbrev i Helse Bergen i 2022.

Til sammen 23 kandidater med ferske fagbrev, og familemedlemmer, var invitert til utdelingen på arbeidsplassen, der de ble gjort stas på med snitter, kaker og taler.

I sin tale til fagarbeiderne var administrerande direktør Eivind Hansen opptatt av å få inn flere lærlinger og fagarbeidere i sjukehuset, fordi kompetansen og arbeidskraften trengs. 

– Fagarbeidere har en utdanning det er stort behov for i samfunnet. Dere har mulighet til å ta valg om framtida nå, og vi håper dere velger oss, sa Hansen, ifølge omtalen på sjukehusets intranett.

Helsefagarbeider Lise Lunde var en av dem det ble gjort stas på.

– Det er både veldig kjekt, og det blir mer personlig å få utdelt fagbrevet der en jobber, sa Lunde, som syntes Helse Bergen absolutt burde fortsette med å feire fagbrev på denne måten.

Fagforbundets foretakstillitsvalgt Irene Hopsdal er også fornøyd med arrangementet.

– Det klart vi synes det er stas at disse yrkesgruppene får oppmerksomhet. Tilbakemeldingene vi har fått, er at alle syntes det var kjempekjekt, og også spesielt å bli ropt opp på arbeidsplassen der de har fått utdanningen sin. De satte også pris på å kunne ta med seg familie eller andre på markeringen, sier Hopsdal til Fagbladet.