Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Fire dager i uken jobber Silje Krane (19) fulle arbeidsdager på det kommunale sykehjemmet. En veileder er til stede under alle arbeidsoppgavene. Men det blir mye repetisjon.

– Lærlingene er på ulike steder, får opplevd ulike sykdommer og situasjoner. I mitt opplegg er jeg på to forskjellige steder, sykehjemmet og skolen. Jeg møter de samme pasientene om og om igjen. Så det er ikke så mye som skjer, bare av og til.

Etter to år på helsefag på Kristiansund videregående skole søkte Krane om å bli lærling i 2021. Men nåløyet var trangt. Det var 30 elever i klassen. Kommunen stilte opp med åtte læreplasser.

– Jeg var forberedt på at det ikke skulle bli enkelt å få læreplass. Det var mange som søkte, sier hun.

Da hun heller ikke over sommeren fikk læreplass hjemkommunen Kristiansund, takket hun ja til vg3 i skole. Etter 15 måneder med praksis og skole skal hun gå opp til fagprøven i februar.

{f1}

Omdiskutert ordning

Hun er glad hun snart er ferdig. For stort mer ulønnet praksis hadde hun ikke orket for å gå opp til fagbrevet.  

– Det er ganske slitsomt å jobbe i helse, for man bruker kroppen sin mye. Og det er ganske mye å gjøre på praksisplassen. Egentlig er det som en vanlig arbeidsplass. Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier hun.

Vg3 fagopplæring i skole er et skolebasert tilbud til dem som søker, men ikke får lærlingplass. Men siden løsningen ble innført under Reform 94, har den vært omdiskutert.

«Få deltar, og enda færre fullfører» slo forskningsinstituttet Fafo fast i 2015. I evalueringsrapporten «Godt, men ikke for godt», slår forskerne fast at ordningen ikke har fungert tilfredsstillende. En utfordring er at den skal være bra nok til å kvalifisere for fagbrev. Samtidig skal den ikke være så god at den konkurrerer med lærlingeordningen.

Forskerne gjorde kvalitative intervjuer med både lærere og elever. Mange pekte på at vg3 bestod av lite skole og mye praksis, som i stor grad lignet en vanlig jobb. Det at praksisen i motsetning til lærlingplasser ikke var lønnet, førte ofte til mangel på motivasjon og var avgjørende da mange valgte bort vg3 i skole.

• Staten ga 150 millioner kroner til bedre tilbud for helsefagelever. Dette gikk pengene til

Prøvde å få til endring

Rapporten er noe av bakgrunnen for at staten den senere tid har gitt uttrykk for at fylkeskommunene bør prøve å endre løpet for vg3, blant annet gjennom tidligere oppstart, lengre praksis og bedre organisering.

I 2021 ga staten 150 millioner kroner til fylkeskommunene for å endre vg3-løpet. Resultatet ble bare at dagens modell forble uendret, bare med bedre økonomi, slår forskningsinstituttet NIFU fast i en evalueringsrapport.

Da Krane startet, var de åtte i klassen. Nå er de tre. Også Krane innrømmer at hun har vurdert å slutte.

– Det er noen ganger jeg har tenkt på å droppe ut, spesielt i begynnelsen. Men siden det ikke er så lenge igjen, så tenkte jeg at jeg kunne bli ferdig og få fagbrev, sier Krane.

Hva klassekameratene som falt av valgte å gjøre, vet hun ikke. Fagbladet har også kontaktet Møre og Romsdal fylkeskommune, som svarer at ikke har fulgt opp de som sluttet.

VARER LENGE NOK: Silje Krane fra Kristiansund rydder på kjøkkenet på Bergan sykehjem i Kristiansund. Hun synes praksisen er rutinepreget og at Vg3 i skole varer lenge nok.

Omar Sejnæs

Får ikke lønn eller variert praksis

Krane forteller at det er store forskjeller mellom hennes løp og lærlingene i samme kommune:

• Lærlingene får lønn. Ifølge FriFagbevegelse er månedslønnen for en lærling i helsefag i median 18.340 kroner. Silje får ikke lønn da hun har status som elev.   

• Mens lærlinger går to år i lære, går Silje på vg3 i 15 måneder. Det mest vanlige i andre fylker er 12 måneder.

• Andre elever på skolen følger skolekalenderen. Silje derimot, startet i oktober og er ferdig i januar/februar over ett år senere.

• Lærlingene går i lære på et sykehjem, i hjemmepleien og på en boenhet. Krane har hatt praksis bare på ett sted: kommunale Bergan sykehjem.

Silje Krane mener vg3-løpet har forbedringspotensial.  

– Det fungerer jo, men jeg er ikke helt fornøyd. Det blir mye rutine, sier hun.

REPETATIVT: Elev på vg3 i skole, Silje Krane, synes det blir mye rutine å ha praksis på et sykehjem i over et år. Da hun spurte om å få praksis i hjemmetjenesten, var svaret nei.

Omar Sejnæs

Fikk nei

Den siste av ukens fem arbeidsdager har hun klasseromsundervisning. Krane hadde tre ukers praksis i hjemmetjenesten på andreåret, men ønsket å få mer erfaring derfra. Før sommerferien i fjor spurte hun læreren om hun kunne bytte praksissted til hjemmetjenesten i Kristiansund kommune.

– Jeg ville prøve ut noe nytt. Men det ble nei. Svaret var at jeg måtte fortsette å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

I tillegg til selve praksisarbeidet krever skolen at Silje lager en pleieplan for hver pasient, som beskriver hvordan hver enkelt kan få best mulig stell og omsorg. Da det er mange hektiske dager på jobb, hender det ofte at hun må gjøre det på fritiden. Hun ser på det som lekser, som må være ferdig innen gitte frister.

Jobber deltid på butikk

Krane bor hjemme med familien i Kristiansund. Men hun fikk avslag på søknaden om lån og stipend fra lånekassa i fjor, måtte hun skaffe seg en deltidsjobb. En dag i uka går hun fra sykehjemmet til sin lønnede arbeidsplass, en dagligvarebutikk hvor hun jobber fem til seks timer i uka.

Opprinnelig hadde hun tenkt å ta studiespesialisering på videregående skole, for så å studere til sykepleier.

Men på grunn av at vg3 er forskjøvet i forhold til skoleåret, må hun vente seks–sju måneder for å fortsette på utdanningen. Inntil da håper hun å få seg en jobb.

– Jeg tenker å ta meg en pause fra helse, og jobbe som vikar innen butikk, kafé eller noe. Det er for å tenke over om det er noe jeg faktisk vil. Det har vært slitsomt det siste året, sier Silje Krane.

Har mulighet til å bytte

Synnøve Tangen, assisterende kommunedirektør i Kristiansund kommune, svarer på epost at elever ved vg3 i skole skal ha mulighet til å bytte praksisplass underveis i løpet.

– Vanlig prosedyre er at et eventuelt nytt praksissted innhenter referanser før de tilbyr elevene praksisplass, skriver Tangen.

Hun presiserer at det er Romsdal videregående skole som har ansvar for vg3 i skole, også for elever fra Kristiansund. Praksisen utføres i virksomheter i Kristiansund kommune. Men i motsetning til for lærlinger, har ikke kommunen arbeidsgiveransvar eller er med-utdannere for praksiselevene.

Hun forsvarer også praksisen med at vg3-elever ikke får lønn med at siden vg3-løpet er kortere, vil denne ta fagprøven på et tidligere tidspunkt og dermed kunne gå ut i lønnet jobb tidligere.

Hun skriver videre at praksiseleven kan ta vakter ved behov, da de har samme ferieavvikling som andre elever ved skolen.

– I løpet av de 15 månedene har de to juleferier, vinterferie, påskeferie, sommerferie og høstferie. Da har de muligheten til å tjene penger i en ekstrajobb, eller ved å ta vikarvakter på sin praksisplass.

Hun skriver at elever fra vg3 helsefag blir fulgt opp tettere enn lærlinger, med en praksisveileder som følger oppgavene tett. At det kan bli rutinepreget, er en del av jobben:

– Bergan omsorgssenter er et omsorgssenter for personer med demenssykdom, en vesentlig del av omsorgen og arbeidsoppgavene er faste rutiner. Generelt sett er rutiner viktig i arbeid med mennesker, men vi ønsker også at elever (og lærlinger, studenter etc.) skal være innovative og komme med innspill som kan bidra til en bedre hverdag for våre pasienter og brukere.