Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

I 2020 ga Kunnskapsdepartementet under Solberg-regjeringen 150 millioner kroner til fylkeskommunene, for å gjøre vg3 i skole bedre. Pengene ble gitt som en del av Kunnskapsløftet.

Departementet ga med tildelingen sterke signaler om at millionene skal brukes for å gi et kvalitativt bedre alternativ til lærlingløpet.

Tre hovedområder ble pekt ut: tidligere oppstart, på lik linje med annen utdanning, lengre opplæringsperiode og bedre organisering.

Vg3 er et skoleår med mye praksis for elever som ikke har fått læreplass. Også dette skal føre til fagbrev. Elevene går ett år i skole, i motsetning til lærlingenes to år i bedrift. Men, de starter først i oktober, og blir også ferdig på høsten eller vinteren året etter. Dermed går mange måneder tapt, spesielt for dem som vil kombinere med annen utdanning. Rundt 1200-1400 elever går på vg3 hvert år.

• Helsefagelev Silje (19) fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager på sykehjemmet uten betaling

Så godt som ingen av fylkeskommunene valgte å følge statens oppfordring om å endre dette, viser en gjennomgang gjort av forskningsinstituttet NIFU. Pengene ble istedenfor brukt på lærere, kursing og utstyr.

{f1}

Penger gikk til ansatte og kurs

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har spurt fylkeskommunene om hvordan pengene har blitt brukt. Konklusjonen i rapporten er klar:

«Fylkeskommunene har i 2021/2022 i veldig liten grad endret måten de legger opp vg3 i skole på for de uten læreplass». Og videre: «Dette gjelder på alle de områdene statlige myndighetene har signalisert ønsker om endring», skriver NIFU i sammendraget.

Det fylkeskommunene istedenfor brukte penger på, var flere lærerårressurser, utstyr og kurs, ifølge rapporten.

Forskningsleder Håkon Høst har forståelse for at fylkeskommunene ikke har endret tilbudet.

– Jeg tror ikke det oppsiktsvekkende at fylkene fortsetter å gjøre det de har gjort. Det er ulike mønstre som har gått seg til over tid. Særlig innen helse og oppvekst er det vanskelig å få til to års praksistid. Det er nok rett og slett sånn at fylkeskommunene og skolene oppfatter det slik at ikke er nødvendig med mer enn ett år, sier han. 

Høst mener at å utvide praksistiden ville vært godt for de yngste elevene under 20 år. 

– Mange av elevene har nok behov for det. For ungdom trenger sosialisering i arbeid, sier han.

– Kjent med innholdet

Fagbladet kontaktet Kunnskapsdepartementet om en kommentar til fylkeskommunenes bruk av de statlige midlene. Kommunikasonsrådgiver Martin Siewartz Nielsen skriver på epost:

«Kunnskapsdepartementet er kjent med innholdet i NIFUs rapport om vg3 fagopplæring i skole, og at fylkeskommunene i liten grad hadde endret hvordan de legger opp vg3 i skole. Samtidig vet vi at fylkeskommunene er opptatt av kvalitet i tilbudene sine, og at fylkeskommunene fremover vil videreutvikle tilbudet.»

Han legger til at tilskuddet til fag- og yrkesopplæringen ble økt til 370 millioner i 2022 og 460 millioner i 2023. Målet er å gi flere læreplass.

«Målgruppen er elever som allerede fra vg1 har en risiko for ikke å få læreplass og elever som går vg3 i skole, i tillegg til andre som trenger læreplass», skriver Nielsen.

Må vente i flere måneder

Heller ikke når det gjelder oppstartstiden, som nå er satt til langt utpå høsten, er det noen vilje til å få til endring. Ingen av fylkene har endret oppstartstiden etter at pengene ble utdelt.

Høst forklarer det slik:

– Inntak for vg3 er en gang i året. Dermed må en klasse bli ferdig, før en ny kan starte opp. Og så vil fylkeskommunene vente og se om elevene får lærekontrakter.

De aller fleste av elevene på vg3 i skole er voksne mennesker. Hele 50 prosent er over 25 år, viser statistikken. 16 prosent er mellom 20 og 25 år, mens 32 prosent er under 20 år.

– Politikerne snakker ofte om de unge, men de utgjør bare en tredjedel av elevene på vg3 i skole. For de voksne elevene er det ofte et ønske om å bli fortest mulig ferdig. De har gjerne barn og får støtte av Nav, sier han.

Bare ett fylke, Innlandet, utvidet praksistiden fra ett til to år. Der gikk det seks elever på vg3 i skole da undersøkelsen fant sted. 

Praktisk med sein oppstart 

Bjørnar Loe, seksjonsleder for opplæring bedrift i Møre og Romsdal fylkeskommune, svarer at utsatt oppstart for vg3 har en funksjon som de ikke vil vike vekk fra.

– Det har en praktisk sammenheng med at vi prøver å få elevene ut i bedrift. I løpet av august og september arrangerer vi læreplasskurs, og møter med bedrifter og opplæringskontoret, sier han.

Hvis det viser seg at elever søker læreplass uten å få det, må fylkeskommunen sette i gang med å skaffe lærere og klasserom til vg3. Det koster penger. Derfor kan Loe fornøyd fortelle at i 2022 begynte ingen elever på vg3 i skole i Møre og Romsdal.

– Det var ikke vg3 i skole i 2022. Alle de som ønsket det, fikk læreplass. Det var veldig, veldig bra formidling i 2022, sier han.

Loe har forståelse for at staten ønsker at vg3-elevene får oppstart samtidig som andre elever i videregående opplæring.

– Det er for at de ikke skal gå uten noen aktivitet fra august til oppstart i oktober. Noen måneder kan være lenge for en ungdom, så det har jeg forståelse for, sier han.

Utvidet med tre måneder

Møre og Romsdal er et av få fylker som har forlenget løpet for vg3 i skole. For helsefag ble praksistiden utvidet fra 12 til 15 måneder. Elevene som har startet opp i oktober er dermed ferdig noe over nyttår. For elektro er praksistiden økt til 18 måneder.

– Dette tiltaket gjorde vi fordi vi så at gjennomføringen på fagprøven ikke bra nok. Vi var ikke fornøyd med dette, og har tatt tak i problematikken, sier han.

Møre og Romsdal fikk 8,3 av de totalt 150 millionene i tilskudd for å endre vg3-tilbudet. Ett av signalene fra Kunnskapsdepartementet var at pengene skulle gå til bedre organisering. Det mener Loe at de har fått til.

– Vi bruker midlene aktivt til å forbedre tilbudet. Tilskuddet har også gått til de videregående skolene, hvor pengene har gått til å oppgradere utstyr og prøvestasjoner.