Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

For snart to år siden sto Martha Turøy (18) fra Bømlo i Sunnhordland ovenfor et stort valg. Skulle hun bli lærling som helsefagarbeider, eller ta påbygg? To dager før fristen gikk ut, endret hun søknaden sin i siste liten.

Drømmen hennes er nemlig å bli sykepleier, for så å videreutdanne seg til å bli jordmor. Planen var derfor påbygg for å få generell studiekompetanse, men hun ville så gjerne teste ut hvordan det er å jobbe i et pleieyrke først.
Hun valgte å bli lærling, og til våren skal hun ta fagbrevet sitt.

HAR ET MÅL: Helsefagarbeiderlæring Martha Turøy trives svært godt på sykehjem, men drømmen er å bli jordmor.

Jan Kåre Ness

Må ta videregående i fem år

Det valget kommer til å koste henne ett ekstra år på skolebenken. Enten sammen med elever som er to år yngre enn henne, eller mot betaling som privatist.

Det visste ikke Turøy da hun bestemte seg for å bli lærling. Hun hadde nemlig hørt at helsefagarbeidere kunne søke sykepleierutdanningen, med fagbrev i stedet for generell studiekompetanse.

Dette kalles y-veien, og er en forkortelse for «yrkesfaglig vei». Tilbudet finnes i dag for en rekke ingeniør- og maritime utdannelser for de som har relevant fagbrev, men ikke generell studiekompetanse.

Du tar den samme utdannelse på like lang tid, men løpet er tilrettelagt med mer teori og mindre praksis.

Turøy hadde både lest om, og blitt fortalt om en ordning der helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kunne begynne på sykepleie. Hun visste ikke at prosjektet var avsluttet for flere år siden.

– Jeg hadde vel et håp om det fortsatt skulle være en mulighet, sier hun til Fagbladet.

Den unge lærlingen har i år tatt saken i egne hender, og skrevet brev til både Kunnskapsdepartementet, Norsk sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet.

SNART FERDIG: Helsefagarbeiderlæring Martha Turøy på skyllerommet. Til våren skal hun ta fagbrev.

Jan Kåre Ness

Mer enn 15 år uten y-vei

Norske politikere har ønsket seg en y-vei til sykepleie i mer enn 15 år. Da de endelig skulle sette i gang et prøveprosjekt, var det mye som viste seg å ikke fungere. Løsningen ble et prøveprosjekt i 2017 på OsloMet, som skulle ligne på en y-vei, bare at helsefagarbeiderne måtte ta ekstraundervisning i sommerferien i matematikk og norsk, i tillegg til praksis i ferien utover studietiden. Den gangen var Martha Turøy 12 år gammel.

Helsefagarbeiderne hadde høyere strykprosent enn studentene som kom inn på ordinært opptak. Prosjektet ble sterkt kritisert, og det ble bestemt at det ikke skulle videreføres allerede i 2018.

Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund var rykende uenig om mulighetene for nye forsøk, og Kunnskapsdepartementet har vært stille. Turøy drømmer om å begynne på sykepleie høsten 2024, men det finnes fortsatt ingen y-vei.  

Les saken om hvorfor prøveprosjektet gikk i vasken her: Fagforbundet raser: – Ser på dem som en gjeng som ikke er egna til å ta en bachelorgrad.

STUDIESTED. Helsefagarbeiderlæring Martha Turøy utenfor Bømlo helsehus.

Jan Kåre Ness

Oppleves urettferdig

Politikere fra høyre til venstre oppfordrer unge til å velge yrkesfag, og understreker at valget ikke begrenser mulighetene for videreutdanning. For Martha Turøy oppleves det ikke slik.

– Jeg tenkte at det ville ordne seg. De sier jo alltid at du kan utdanne deg så lenge du lever, men det er ikke så enkelt som det høres ut som, sier hun.

Hun er snart ferdig med fire år med yrkesfag. Skal hun inn på sykepleie, må hun totalt gå fem år på videregående. Hadde hun valgt påbygg eller studiespesialiserende, hadde hun bare trengt tre år.

– Jeg var 15 år da jeg valgte å begynne på yrkesfag. Det er jo et stort valg man må ta tidlig i livet. Men, jeg trivdes veldig godt på yrkesfag, og fant tidlig ut av jeg ville jobbe med mennesker. Jeg vil videreutvikle den kompetansen, men i stedet for å få den muligheten blir jeg plassert på bakerste rad.

Sykepleierutdanningen har fortsatt flere søkere enn antall plasser, men søkertallene har dalt nedover de siste årene, ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

NRK skrev denne uka om at Høgskulen på Vestlandet har søkt om dispensasjon for karakterkravet om 3 i matte og norsk. Etter at kravet ble innført i studieåret 2018/2019, har søkertallene deres gått ned, ifølge kanalen.

Turøy forstår ikke hvorfor unge som vil studere sykepleie ikke slippes til. Hun mener lærlinger har en fordel fordi de allerede vet at de liker å jobbe i helsevesenet, før de begir seg ut på en treårig utdannelse.

– For å finne ut det, måtte jeg være lærling først. Hadde jeg tatt påbygg først, hadde jeg brukt opp ungdomsretten min(*1), og mistet muligheten til å være lærling.

– Ikke bare er det urettferdig at jeg må ta fem år med videregående, men jeg tror også folk undervurderer hvor demotiverende det er å skulle gå tilbake til enda ett år med videregående, når man er klar for et høyere nivå. I tillegg er det en ganske stor påkjenning å være en del av en klasse med 18–19 åringer hver dag, når man selv er 20–21 eller eldre.

Helsefagarbeiderlæring Martha Turøy og beboer på Bømlo helsehus Bertha Halleraker.

Jan Kåre Ness

Elsker å jobbe med mennesker

Martha Turøy trives svært godt som lærling på Bømlo bu- og helsesenter, som er kommunens største sykehjem. Hun jobber både morgen- og kveldsvakter på to avdelinger. Til sammen pleier hun omtrent 16 eldre i uka.

– Jeg steller dem, lager måltider og tar dem med på aktiviteter. Ved siden av å jobbe her, jobber jeg med lærlingoppgavene mine til skolen.

Hun understreker at mange helsefagarbeidere er fornøyde med å forbli nettopp det. Samtidig opplever mange at de ikke får brukt kompetansen sin i jobben, fordi kommunen bestemmer hvilke oppgaver de får utføre.

Før hun startet på sykehjemmet, var hun lærling i hjemmetjenesten.

– I hjemmetjenesten møter man nesten hele kommunen. Det er eldre pasienter, men også pasienter som er yngre enn meg.

KOLLEGER: Tid for rapport på avdelingen. Fra venstre; lærling Ayham Alhwaish, Martha Turøy, helsefagarbeider Laila I. Hovland, avdelingsleiar Chatrin Pedersen Risøy og ringevikar Anoud Aldeeia. Martha Turøys engasjement for y-veien har smittet over på flere kolleger og andre lærlinger.

Jan Kåre Ness

Vanskelig overgang

I september i år kom en mindre studie av prøveordningen fra 2017, basert på intervjuer med studentene og lærerne.

Der forteller lærerne at selv om studentene var veldig motiverte, svært gode ute i praksis, og hadde god begrepsforståelse, slet de med å sette seg inn i pensum og eksamen. Samtidig kritiserte lærerne og forskerne bak studien, rammene for ordningen. De mente det i for stor grad ble lagt opp til selvstudier, som ikke resulterer i motivasjon og mestring.

LES OGSÅ: Eksperimentet skulle sikre helsefagarbeidere en vei inn i sykepleieryrket. Derfor gikk det galt

– Elever som har tatt påbygg eller studiespesialiserende har generell studiekompetanse i norsk, engelsk, matte og naturfag. Tror du at mangelen på den forkunnskapen kan gjøre studiet utfordrerne for deg og andre med fagbrev?

– En utfordring? Ja, men jeg mener at det er mulig å tilrettelegge for på en god måte. Vi har ikke det samme utgangspunktet som dem som kommer fra studiespesialiserende. Hvis det skal være en y-vei, må vi ha mindre praksis og mer teori, sier Turøy.

Helsefagarbeiderlæringene Martha Turøy og Mildrid Sætre

Jan Kåre Ness

Mange av kollegaene til Turøy både i hjemmetjenesten og på sykehjem er sykepleiere. Flere av dem har bakgrunn som helsefagarbeidere. Ifølge Turøy støtter de henne i kampen for y-vei til studiet, og skulle ønske de selv hadde hatt en slik mulighet.

Andre igjen, særlig de eldste, mener man bør ha generell studiekompetanse før man begynner på studiet. De forteller at de satte pris på å få en oppfriskning, og ny kunnskap før de begynte på studiet, ifølge Turøy.

– Jeg tenker at det handler om at mange av dem ikke hadde brukt data og annen teknologi i undervisningen, og at uten påbygg ville overgangen blitt stor. Jeg har hatt digital undervisning i mange år på lik linje med andre på min alder, og tror ikke den delen av studiene vil være et problem, sier hun.

Helsefagarbeiderlæringene Martha Turøy (t.v.) og Mildrid Sætre. Turøy valgte å bli lærling i siste liten.

Jan Kåre Ness

Skrev til Kunnskapsdepartementet

Skuffelsen over at hun ikke kan begynne rett på videreutdannelsen har vært stor, men etter å ha snakket mye og lenge om saken til venner, familie og kolleger, fikk hun en idé.

 – Særlig kollegaene mine ble engasjert, og da tenkte jeg at skulle prøve å skrive en tekst. Det kommer kanskje ikke til å forandre så mye, men da har jeg i hvert fall formidlet hva jeg som helsefagarbeiderlærling mener.

• Fagskole-rektor vil at helsefagarbeidere som Therese (33) skal slippe å gå veien om sykepleierstudiet

Hun er medlem av Fagforbundet, og omtaler kampen for y-vei som sin hjertesak. Slik lyder brevet hun sendte til Kunnskapsdepartementet, Fagforbundet, og NSF i sommer:

 «Det skulle vert på sin plass, at helsefagarbeidarar kunne nytta seg av y-vegen som ein moglegheit til høgare utdanning. Det er mange av oss fagarbeidarar som set med møkje meir kompetanse og erfaring om faget, enn studentar som kjem rett frå 3 års studiespesialiserande på vidaregåande. Ein fagutlærte student med 2 år med vidaregåande opplæring, 2 års praksis og godkjent fagbrev, kan være svært nyttig både i studie, men også i arbeidslivet,» skriver hun i brevet.

Hun stiller også spørsmål ved hvorfor hennes fire år skal være så lite verdt, og ber om at det settes i gang nye prøveordninger.

«Staten klagar på mangel på helsepersonell, men legg ikkje til rette for forandringar. Det er mangel på både sjukepleiarar og jordmødre. Det er vanskeligere når ein er nød til å ta ein omveg. Eg kjenner personleg mange fagarbeidarar som ønskje å gå sjukepleien, men vell det bort fordi y-vegen ikkje er ein moglegheit i helse. Viss det skal være ein y-veg som er open for ingeniørutdanning. Så burde det vert ein moglegheit for sjukepleien.Håper at dette er ei sak som blir prioritert. Dette er ein forandring svært mange har nytte av,» avslutter hun i brevet.

I sommer skrev Martha Turøy brev til Kunnskapsdepartementet, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet.

Jan Kåre Ness

Ingen klar framtid

Svarene hun fikk varierte. Fagforbundet ba henne ta kontakt med lokale tillitsvalgte. Norsk Sykepleierforbund (NSF) var svært positive til at hun ville bli sykepleier og jordmor, men argumenterte for hvorfor de mener at generell studiekompetanse er den riktige veien inn til studiet.

Kunnskapsdepartementet svarte at prøveordningen i 2017 var ressurskrevende, og viste til den høye strykprosenten. De skrev at det foreløpig ikke var planlagt nye forsøksordninger.

• Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa: Anbefaler å satse mer på helsefagarbeiderne

De trakk imidlertid fram at et utvalg i fjor vurderte ordningene for opptak til universiteter og høyskoler, og at departementet skal legge fram en stortingsmelding om blant annet sykepleierutdanningen våren 2024.

– Mulige endringer i opptaksregelverket ligger et stykke fram i tid, og søkere vil bli varslet i god tid, svarer de.

Utvalget de sikter til, er ikke klare på om de anbefaler nye forsøk med y-vei for helsefagene i sin rapport.

I mellomtiden ser det ut til at Martha Turøy må tilbake til videregående. Hun frykter at helsefagarbeidere som vil videreutdanne seg, vil forlate yrket, og kanskje helsevesenet. Selv er hun klar på hva hun vil.

– Jeg vil fortsatt bli jordmor. Selv om det blir en omvei, så stopper det ikke meg fra å få drømmejobben.

*1 Dette foreslo regjeringen å endre i den nye opplæringsloven, og loven er blitt vedtatt i Stortinget. Endringen skal etter planen tre i kraft august 2024. Det vil ikke endre situasjonen til Martha Turøy, men for elever som skal begynne i 3. klasse til høsten.