KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no 

Det mener Helsepersonellkommisjonen, som i dag leverte utredningen NOU 2023: 4 «Tid for handling / Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste». Kommisjonens mandat var å gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040, og foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helse- og omsorgspersonell.

Bakteppet er den lenge varslede krisa vi står overfor: mangel på kvalifisert helsepersonell og en kraftig økning i antall eldre og pleietrengende i åra framover.  

Krever holdningsendring

Rapporten tegner et alarmerende bilde av situasjonen og understreker behovet for at både helsepersonell, befolkningen og politikerne tar inn over seg hva som er realistisk når det gjelder tjenestenes omfang og kvalitet framover.

Kommisjonen mener samtidig det er mulig å styre helse- og omsorgstjenesten inn på et mer bærekraftig spor der det ytes gode tjenester til befolkningen. «Men det krever ny holdning og ny politikk på en rekke tiltaksområder. Og vilje og evne til å gjennomføre den.»

{f1}

Vil ikke ha import

Kommisjonens viktigste anbefaling er at det samlede helse- og omsorgspersonellet ikke kan øke vesentlig ut over dagens nivå. Dette fordi en betydelig vekst i helsesektoren vil gå ut over sysselsettingen i andre næringer og sektorer, ettersom den totale arbeidsstokken i Norge ikke lenger vokser. Kommisjonen vil heller ikke løse krisa med omfattende import av helsepersonell fra utlandet og viser til at Norge har «en høy dekning helsepersonell i forhold til andre land, og har forpliktet seg til ikke å rekruttere fra land som har behov for helse- og omsorgspersonell selv.» Dessuten er beredskapshensyn viktig.

Tiltaksområder

Siden det ikke er mulig å bemanne seg ut av alle utfordringer som helse- og omsorgstjenesten kommer til å stå overfor, må helse- og omsorgstjenestene bruke helsepersonell og deres kompetanse mye mer effektivt enn før, framhever kommisjonen. Det blir rett og slett færre ansatte per pasient. «Hovedprioriteten for helsepolitikerne i årene framover, bør være å utvikle tiltak og investere i løsninger som begrenser, eller aller helst stopper, personellveksten i helse- og omsorgstjenestene» skriver kommisjonen som mener det blir avgjørende å tilrettelegge for best mulig bruk av ansattes tid og kompetanse. Kommisjonen anbefaler tiltak på følgende seks områder:

• organisering av helse- og omsorgstjenestene

• oppgavedeling

• arbeidsforhold og arbeidstid

• utdanning og kompetanseutvikling

• prioritering og reduksjon av mindre viktige og til dels uønskede tjenester

• digitalisering og teknologisk utvikling

Voldsom vekst

Den demografiske utviklingen innebærer at gruppa personer over 80 år i Norge vil øke med over 260 000 personer fra 2020 til 2040. Dette gir en voldsom økning i helse- og omsorgsbehov. Parallelt stopper altså veksten i tilgjengelig arbeidskraft opp, og fra midten av 2030-tallet vil antallet personer i yrkesaktiv alder falle i absolutte tall. I distriktene er den demografiske situasjonen enda mer krevende.

LES OGSÅ: – Vi jobber som helsepersonell. Gi oss respekt

Mange kommuner står allerede i en bemanningskrise. Det har blitt merkbart vanskeligere for kommunene å rekruttere helsepersonell, særlig fastleger og sykepleiere. Spesialisthelsetjenesten har lenge hatt mindre rekrutteringsutfordringer, men nå opplever også sykehus vanskeligheter med å bemanne ledige stillinger.

Må styrke kommunale tjenester

SSB har framskrevet sannsynlig vekst i etterspørselen etter årsverk i kommunal helse- og omsorgstjeneste fra 2019 til 2040. I alternativet for høy vekst øker sysselsettingen med 120 prosent. «I et slikt scenario vil mange kommuners helse- og omsorgstjenester – og øvrig virksomhet – bryte fullstendig sammen», skriver kommisjonen.

Hesepersonellkommisjonen foreslår tiltak på seks områder for å skape et bærekraftig helsevesen

Det vil heller ikke være nok kompetent arbeidskraft til å takle mellomalternativet, en vekst på 100.00 sysselsatte, selv med politisk vilje til økt og tilstrekkelig finansiering. Helsepersonellkommisjonen mener derfor innsatsen framover må styres mot kommunal omsorg og det økende antallet eldre.

300 milliarder i ti år

En styrket satsing på kommunale tjenester vil medføre lavere, eventuelt ingen, personellvekst i spesialisthelsetjenesten. Det gjør at produktiviteten her må økes merkbart. «Det kan oppnås gjennom investeringer i bygg, medisinsk-teknologisk utstyr og digitale løsninger, samt bedre oppgavedeling og bedre organisering i tjenestene.» Tjenestene må jobbe målrettet og systematisk med bemanning og deling av oppgaver slik at personellets kompetanse og kapasitet utnyttes best mulig, heter det i rapporten.

Kommisjonen anbefaler videre å etablere et kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Det foreslås at programmet finansieres med 300 milliarder årlig i ti år.

Holder fram helsearbeidere

Kommisjonen legger til grunn at helse- og omsorgstjenestene må bygges nedenfra. Dette er inspirert av prinsippet om oppgaveløsing på lavest effektive omsorgsnivå (LEON). Dersom man bemanner tjenestene ved å bygge oppgaver nedenfra, sikrer man både utnyttelse av kompetanse og utvikling for alle. «Ett konkret eksempel er å utvide bruken av helsefagarbeidere, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Helsefagarbeiderutdanningen er både tilgjengelig og attraktiv for mange, men samlet sett er det for lav etterspørsel etter denne arbeidskraften, og for få hele stillinger. En god rekruttering av helsefagarbeidere og bruk av kompetansen deres vil redusere den opplevde sykepleiermangelen betydelig».

LES OGSÅ: Helsefaglærling Emma (18) er framtidas arbeidskraft på sykehuset

Forsterke fagutdanningen

Samtidig mener kommisjonen at det er nødvendig å forsterke satsingen på utdanning av fagarbeidere for helse- og omsorgstjenestene. Det innebærer at både kommuner og helseforetak forplikter seg til å ta sin del av ansvaret for utdanning av denne faggruppen for å sikre tilgang til et tilstrekkelig antall fagarbeidere. Det må også større innsats til for å heve kapasitet og kompetanse innen praksisveiledning, mener kommisjonen. Behovet for praksisplasser begrenser i dag kapasiteten i flere helseutdanninger. Helsepersonellkommisjonen foreslår flere tiltak for å styrke kapasitet og tverrprofesjonelt samarbeid i praksisundervisningen.

«Utdanningene gir forskjellige personellgrupper kompetanse til å kunne gjøre spesialoppgaver og prosedyrer. Mange oppgaver kan utføres av opplært og trent personell med forskjellige grunnutdanninger. Dette støtter opp under prinsippet om bemanning av tjenestene nedenfra og bidrar også til at ansatte får karrieremuligheter innen egen profesjon».

Kartlegge behov

Arbeidsgiverne og lederne må kjenne til hva tjenestene trenger, og må kartlegge alle de ansattes kompetanse. Da kan de få et godt samsvar mellom tjenestenes behov og en god utnyttelse av de ansattes kompetanse og potensial for utvikling. Kommisjonen anbefaler at arbeidet for riktig oppgavedeling starter med å systematisere kompetansebehovet i ulike arbeidsprosesser. Det blir også nødvendig å fordele oppgaver til annet personell der helsefaglig kompetanse ikke er nødvendig. «Man må også vurdere om oppgaver kan løses på helt nye måter, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger, gjerne i samarbeid med pasient, bruker eller pårørende.»

Heltid gir kvalitet

Arbeidsforhold og arbeidstidsbestemmelser er sentrale rammevilkår for helse- og omsorgstjenestene og personellet, og kommisjonen peker på at arbeidsforhold som gir trivsel og utvikling, bidrar til å beholde personell i tjenestene. Og videre at «større grad av heltidsarbeid vil utløse større kapasitet og kvalitet i tjenestene, uten samtidig å øke antallet sysselsatte. Heltid vil derfor bidra til å redusere personellvekst i helse- og omsorgstjenestene.»

{s1}

Teknologi og forskningsprogram

Kommisjonen legger også vekt på at teknologiske løsninger brukt på riktig måte kan øke produktiviteten og redusere personellbehovet i tjenesten. Helse- og omsorgstjenestene bør anvende prinsippet om at oppgaver der personellet ikke har direkte kontakt med pasienter, brukere eller pårørende, automatiseres i størst mulig grad.

• Ap-politikerens radikale grep: Ny teknologi, kunstig intelligens – og naboen på arbeidsavklaringspenger

Det må også utvikles tiltak for å styrke den digitale kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Kommisjonen foreslår også at det etableres et forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som har som formål å redusere behov for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.

Må slutte med visse behandlinger

En annen konsekvens av knappe personellressurser er at hardere prioritering av hva helsevesenet skal drive med må til. Tilgjengelig statistikk og forskning viser tegn til overbehandling på noen områder og at det tilbys en rekke unødvendige og lavt prioriterte helse- og omsorgstjenester i Norge, skriver kommisjonen. «En reduksjon av feilbehandling, unødvendige og lavt prioriterte tjenester, vil senke arbeidsmengden og frigjøre kapasitet i tjenesten. Det vil føre til redusert personellbehov.»

Kommisjonen mener personellressursene må brukes i tjenester som gir mest nytte, uavhengig av om de er privat eller offentlig finansiert, og at økonomiske virkemidler blir nødvendig. «Finansieringssystemet må gjennomgås for å sikre at det ikke gir insentiver til unødvendige og lavt prioriterte tjenester.»

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) framhevet tidligere i år overforbruk av laboratorie- og røntgentjenester og utfasing av enkelte ikke navngitte behandlingsmetoder som eksempel på ting som skal kuttes.

Folkehelse og forebygging

En styrket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid er også god medisin for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed redusere behovet for innsats fra helsepersonell, påpeker kommisjonen, som mener frivillige brukerorganisasjoner kan ha mer formalisert rolle i tjenesteutvikling og tjenesteleveranse i sykehus og kommuner.

• Ny rapport: Respekt for helsefagarbeidere avgjørende for å løse bemanningskrisen

«Riktig oppgavedeling starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse. Slik kan pasienter og brukere gjøres i stand til å ta vare på egen helse og delta i egen behandling.»

Politikkens konsekvenser

Mange politiske beslutning er som innføring av kompetansekrav, ventelistegarantier eller nye pasient- og brukerrettigheter, øker behovet for helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen vil at konsekvensene for personellbehovet av foreslått politikk innføres som krav til utredninger av politikk på helse- og omsorgsområdet. Tilsynsmyndighetene må vurdere om ressursbruken i tjenesten er forsvarlig, gjennom tilsynet bidra til riktig prioritering. Kommisjonen understreker at politikerne har ansvaret for at det er samsvar mellom tiltak, økte standarder, flere rettigheter som de fremmer og tjenestens kapasitet, personell og ressurser. «Prioritering og begrensninger i tjenesten må løftes i den politiske diskusjonen. Også offentligheten, personell, pasienter og pårørende, må erkjenne at det også i Norge er begrensede ressurser.»

Delte meninger i kommisjonen

Medlemmene i Helsepersonellkommisjonen har slett ikke vært enige om alt.

Et flertall i Helsepersonellkommisjonen anbefaler å sette ned et utvalg for å utrede om en helhetlig organisering av tjenestene på ett nivå kan bidra til bedre bruk og utnyttelse av den samlede tilgjengelige arbeidskraften i helse- og omsorgstjenestene. Et mindretall støtter ikke en samling av omsorgstjenesten på ett nivå. De mener det vil føre med seg en sentralisering av tjenesten og motvirke behovet for robuste kommunale tjenester tilpasset ulike lokale utfordringer.

Vil utrede sykehusstruktur

Kommisjonen foreslår også å igangsette en utredning av en fremtidig bærekraftig sykehusstruktur i Norge. Dagens struktur med et stort antall sykehus med akuttfunksjoner er stadig mer krevende å bemanne. Flertallet mener at man gjennom en ettnivåmodell lettere kan se institusjonsstrukturen (lokalsykehus og sykehjem) under ett. Et mindretall i kommisjonen støtter en vurdering av fremtidig sykehusstruktur, men mener dette må løses innenfor dagens nivådeling.

Styringsretten

Det var også uenighet i kommisjonen knyttet til arbeidsgivers styringsrett. Et flertall mener at begrensninger i arbeidsgivers styringsrett kommer i konflikt med virksomhetens ansvar for å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester. De mener løsningen kan være å fastsette bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene. Sekundært mener flertallet at myndighetene bør endre dagens lovbestemmelser om skift/ turnusarbeid for å sikre at arbeidsgiver har myndighet til å ivareta ansvaret for å bemanne tjenestene. Et mindretall i kommisjonen er uenig i dette og ønsker verken en inngåelse av sentrale avtaler om gjennomsnittsberegning eller en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Mindretallet mener at sentrale avtaler vil svekke arbeidstakeres medvirkning.