PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Bakgrunnen for rapporten er at antall leger og sykepleiere har økt formidabelt de siste ti årene, mens antall helsefagarbeidere har sunket dramatisk. Rapporten er laget på oppdrag fra arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet og Delta og arbeidsgiverforeningen Spekter.

• Les hele rapporter her

Mange helsefagarbeidere har i tillegg meldt tilbake til forbundet at de opplever at fagkunnskapen deres ikke blir anerkjent på samme måte som for kolleger med høyskole- og universitetsutdanning.

Ti tiltak for å få flere helsefagarbeidere

Et av prosjektene som er omtalt i rapporten startet våren 2019 i Helse Bergen.

• Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, personalavdelingen, Forsknings- og utviklingsavdelingen og kliniske avdelinger anbefalte en gradvis økning av antall helsefagarbeidere fra 8 til 16 prosent mellom 2020 og 2025, og formulerte 10 tiltak for å nå målet.

Forsknings- og utviklingsavdelingen i Helse Bergen ledet prosjektet, og rådgiver og sykepleier Merete Hefte sier at det var viktig at arbeidsgruppa var bredt sammensatt.

– Det ga arbeidet en god forankring, sier hun

– Ikke sykepleierne, men pasientene som skal få hjelp

Marte Loddengaard er helsefagarbeider og jobber ved Mottaksklinikken, Utgreingsmottak 1, ved Haukeland universitetssykehus. Hun forteller at hun ikke har opplevd den store profesjonskampen på sin avdeling, men at enkelte pasienter har spurt om det riktig at hun skal ta blodprøve og ikke en sykepleier.

– Det viser at vi må arbeide med en holdningsendring ikke bare blant ansatte, men også blant pasientene våre. Når vi blir satt til å utføre en oppgave, er det fordi vi har en utdanning og har fått en opplæring og blitt sertifisert for det vi skal gjøre. Pasientene kan alltid føle seg trygge, sier hun.

I en samtale dem imellom kom Marte til å si at oppgavene hennes blant annet besto i å «hjelpe» sykepleierne. Da hoppet Merete Hefte til:

– Sånt må du slutte å si. Vi skal jobbe sammen som et lag og bruke hverandres ressurser. Ord betyr mye. Vi må komme oss vekk fra at en yrkesgruppe skal hjelpe en annen. Det er pasienten som skal få hjelp. Og det skal de ulike yrkesgruppene samarbeide om, sier Hefte.

• Norge står overfor en eldrebølge uten sidestykke. På en nedlagt telefonfabrikk i Oslo jobbes det på spreng for at vi skal klare å takle den

Raskere behandling

De er to helsefagarbeidere i sengeposten, men på grunn av turnusordningen er Marte ofte den eneste på jobb sammen med leger og sykepleiere.

Hun husker spesielt en episode der hun virkelig føler at arbeidet med oppgavedeling og opplæring av helsefagarbeidere var viktig for en pasient. Dette var dagen etter hun hadde gjennomført kompetanseprogrammet.

– Vi mistenkte tidlig at en pasient vi fikk inn hadde blodforgiftning. Dette hadde jeg akkurat fått opplæring i, og visste eksakt hva som måtte gjøres. Vi jobbet veldig godt i team. Jeg kunne legge inn et perifert venekateter mens sykepleieren hentet medisiner. På den måten sparte vi tid, og pasienten fikk raskere behandling, forteller hun.

Mange spennende prosjekter

Rapporten fra Oslo Economics viser at det foregår mye spennende på sykehusene rundt om i landet. Prosjektleder Kine Pedersen og partner Erik Magnus Sæther kunne fortelle at det foregår 29 ulike prosjekter med oppgavefordeling, og at de under arbeidet med rapporten ble overrasket over det store engasjementet blant både ledelse og øvrige ansatte ved sykehusene.

De ble også overrasket over den store andelen helsefagarbeidere som jobbet deltid. Her mener begge at det ligger en stor arbeidskraftreserve i å gi flere muligheten til å jobbe i fulle stillinger.

• Når Anna Linnea (29) hører at en kollega skal opereres, tenker hun på ledige vakter

– Vi må jobbe mer effektivt og smartere

Ifølge administrerende direktør ved Helse Vest, Inger Catrine Bryne, vil arbeidet med oppgavedeling bli helt nødvendig for å sikre et framtidig bærekraftig helsevesen.

Vi kan ikke fortsette med at folk kommer klokka sju og går hjem klokka tre. Vi må ha folk på jobb når det er som mest hektisk, blant annet på ettermiddagene. Og vi må se på helgene. Der ligger nøkkelen til å få flere over i hele stillinger, mener Inger Cathrine Bryne, direktør i Helse Vest.

Per Flakstad

– Situasjonen er den at stadig flere trenger mer helsetjenester, samtidig som det blir stadig færre til å utføre disse tjenestene. Vi kan heller ikke bare pøse på med flere folk, for da blir det ikke nok til å løse andre samfunnsoppgaver.

• Smarte maskiner gir riktig medisin

– Det betyr at vi er nødt til å jobbe mer effektivt og smartere, sa hun.

Med det mener hun blant annet at profesjonsskillene må viskes ut der ulike yrkes kan samarbeide om oppgavene, men samtidig at de må bevares der de er viktige.

Også Bryne var opptatt av hvilken arbeidskraftreserve som ligger i at flere jobber heltid.

– Men vi må også se på arbeidstidsordningene. Vi kan ikke fortsette med at folk kommer klokka sju og går hjem klokka tre. Vi må ha folk på jobb når det er som mest hektisk, blant annet på ettermiddagene. Og vi må se på helgene. Der ligger nøkkelen til å få flere over i hele stillinger, sa hun.

I en kort paneldiskusjon med blant andre Fagforbundets leder, Mette Nord og utviklingsdirektør, Anne Turid Wikdahl Spekter var forbundslederen enig i at vi må prøve ut ulike måter å organisere arbeidet til ansatte i helsesektoren, også når det gjelder arbeidstid.

Samtidig understreket hun at det er viktig å ha arbeidslivets vernebestemmelser i bakhodet, og at reglene om arbeidstid ikke bare er laget for å beskytte de ansatte, men også for at pasienter og brukere ikke skal møte utslitte helsearbeidere som lett kan gjøre feil.

– Dessuten har vi allerede stor fleksibilitet i dag når det gjelder arbeidstidsregler, sa Mette Nord.

Derfor mente hun at det er viktig å se på hele organiseringen, og ikke bare de enkelte vaktplanene for å få dette til å gå opp.

– Det er viktig å se på hele organiseringen, og ikke bare de enkelte vaktplanene for å få kabalen med flere hele stillinger til å gå opp, sa Mette Nord i en kort paneldebatt. Fra v: Inger Cathrine Bryne, utviklingsdirektør i Spekter Anne Turid Wikdahl, debattleder Håkon Haugsbø, Mette Nord og Delta-leder Trond Ellefsen.

Per Flakstad

Mange helsefagarbeidere ønsker flere oppgaver

Rapporten viser også at det er flere oppgaver, som for eksempel blodsukkermåling, sjekke blodprøver og oksygenbehandling som helsefagarbeidere gjør i dag. Samtidig viser den også at mange ønsker seg flere oppgaver, blant annet intravenøs væskebehandling, blodprøvetaking og å legge inn perifert venekateter som noen få eksempler.

Ifølge Erik Magnus Sæther er det både gevinster og ulemper forbundet med at flere yrkesgrupper skal dele på oppgavene ved sykehusene.

– En gevinst er jevnere arbeidsfordeling og økt effektivitet. En annen er at ansatte opplever en mer variert og meningsfylt arbeidsdag og at de får bedre opplæring, muligheter til etterutdanning og føler at de utvikler seg faglig hele tiden, sa han da rapporten ble lagt fram i Oslo på mandag.

Samtidig pekte han på at det i en overgangsperiode vil være ressurskrevende å endre oppgavefordeling, ansvar kan bli uklart og prosessen kan skape støy og trigge profesjonskamp på avdelingene.

– En viktig konklusjon er at arbeidet med oppgavedeling må være forankret på alle nivåer i organisasjonen og at det krever en stødig og god ledelse, sa han.