Vanja Krøvel

vanja.krovel@lomedia.no

– Om jeg skulle valgt ny jobb i dag, ville jeg valgt frisør igjen, om jeg var frisk da, forteller Mirshahi.

I 23 år jobbet hun som frisør. Så sa kroppen stopp. På få år måtte hun gjennom flere operasjoner på grunn av belastningsskader hun hadde fått i jobben.

Mirshahi er ikke alene.

Ifølge en ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er frisør det yrket med flest yrkesrelaterte helseplager. (Se liste over yrkesgrupper nederst i saken)

Mer enn en av fem frisører rapporterer å ha fått helseplager på grunn av jobben.

– Når du jobber som en maskin under press, blir det en stor fysisk og psykisk belastning, sier Mirshahi 

Måtte jobbe

Mirshahi startet som frisør i en alder av 26. Den gang var jobben å klippe flyktninger i Pakistan.

• I de tyngste yrkene er 7 av 10 kvinner

Få år etter at hun kom til Norge, flyttet hun til Oslo. Her jobbet hun seg oppover, ble daglig leder og startet sin egen salong.

– Hvorfor skulle jeg jobbe for noen andre? Nei, jeg vil jobbe for meg selv.

Så startet problemene. I 2009 fikk Mirshahi en ryggskade. Likevel fortsatte hun i jobben.

– Jeg hadde ikke noe annet valg. Ansatte måtte få lønn, husleien måtte betales og jeg har to barn. Jeg måtte jobbe, selv om jeg hadde vondt, sier hun.

Savnet frisør-yrket

Etter åtte år ble det nok. I 2017 måtte hun operere ryggen. Siden har hun hatt enda flere operasjoner.

• Rekordmange kvinner velger tidlig uttak av alderspensjon

Nå er Mirshahi 59 år og jobber som miljøterapeut, men har likevel ikke lagt frisørsaksen på hyllen.

– Etter at jeg sluttet, hadde jeg det mye bedre fysisk, men ble dårlig psykisk. Jeg skjønte det var fordi jeg sluttet som frisør. Da startet jeg å jobbe som frisør en gang i uken, forteller Mirshahi. 

Store HMS-mangler

– Hovedproblemet er en vedvarende mangel på HMS i salongene. Slik har det dessverre vært i alle år, sier Vivian Jacobsen, leder i Frisørenes fagforening.

HMS-problemene hun peker på, er særlig manglende forebygging av muskel- og skjelettplager, samt tilstrekkelig fokus på kjemikaliene frisørene daglig utsettes for.

Hun er ikke overrasket over at frisørene har flest yrkesrelaterte helseskader.

Undersøkelsen blant deres medlemmer viser at helseplager er den nest vanligste årsaken til at frisører slutter i yrket.
Den vanligste årsaken er lønna. 

• Regjeringen vil øke pensjonsalderen

Frisør eller psykolog?

– Alle frisører blir til slutt psykologer også. De fleste stoler på frisøren sin og snakker om alt mulig. Når de forteller fra sitt liv kan det bringe glede, sorg eller tristhet som frisørene bærer med seg hjem fra salongen, sier Mirshahi. 

De psykiske belastningene frisør-yrket bringer, er en av helseplagene Mirshahi peker på. Dette er ikke bare møte med kunder, men også press og forventninger som tærer på selvtilliten.

Frisøryrket har rustet henne for den jobben hun nå gjør som miljøterapeut. Særlig fordi hun er vant til å møte folk i alle slags livssituasjoner med sympati.

– Du skal være profesjonell, være der for kunden og det skal ikke spille noen rolle hvem han eller hun er. Det kan være noen som har god råd, noen i dress som har dårlig tid eller en rusmisbruker. 

– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.

Vanja Krøvel

Provisjonslønn gir høye krav

De fleste frisører har provisjonslønn. Det øker presset på å ha så mange kunder som mulig i løpet av en dag. I tillegg kan arbeidsmiljøet innad i salongene bli dårligere siden provisjon kan føre til store lønnsforskjeller, sier Vivian Jacobsen.

– Frisørene må konkurrere mot hverandre. Særlig i travle måneder tar de færreste seg tid til pauser, fordi timene må fylles opp, sier Jacobsen. 

Mirshahi trekker også fram lave lønninger som en grunn til at frisører ikke kan ta seg fri når de trenger det. Selv hvis man er syk eller utslitt, kan man ikke bare ta seg en pause.

– Vi jobber hardt for å rekke alle kundene. Hvis du ikke gjør det, får du ikke nok i lønn til å betale for livet, sier Mirshahi.

Lønn, helse og arbeidstid

Få frisører arbeider til pensjonsalder. Det reflekteres i aldersfordelingen blant medlemmene i Frisørenes fagforening. 

Blant deres medlemmer er tre av fire under 40, mens kun 2,4 prosent av medlemmene er i alderen 60–67 år.

– Ingen av oss på fagforeningskontorer har noensinne hørt om frisører som slutter fordi de er lei av faget. Det er lønn, helse og arbeidstid, sier Vivian Jacobsen. 

– Orker fulltid i maks ti år

På en spørreundersøkelse fra Frisørenes fagforening svarer en fjerdedel at de vil jobbe til pensjonsalder.

Jacobsen mener dette er overraskende høyt.

– Vi får håpe økt fokus på HMS og flere verneombud på salongene gjør at det blir mulig for flere og flere å jobbe til pensjonsalder, sier hun.

Mirshahi er enig i at det er nærmest umulig å jobbe til man er pensjonist. De som klarer å arbeide lenger, har enten ikke hatt ansvar, eller ikke hatt nok kunder til å tjene til livets opphold, mener hun.

– Om en frisør jobber fulltid med ansvar og tjener nok penger, kan man arbeide i maks ti år, sier Mirshahi.