Drikkevannet renner ut i sanden
Du risikerer gigantregning: – Kommunene trenger hjelp
Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet.
Bjørn A. Grimstad
30 prosent av alt renset drikkevann forsvinner på vei til springen. Nesten ingenting blir gjort for å stoppe lekkasjene.
ola.tommeras@fagbladet.no
I 2014 ble det satt nasjonale mål for å sikre drikkevannet. Det skjedde etter urovekkende rapporter om tilstanden for vann og avløp i norske kommuner.
Rapportene viste at store mengder med renset vann lakk ut på vei til abonnenten. I tillegg til tap av vann gir det fare for forurensning ved tilbakeslag fra dårlige kloakkrør som lekker i de samme grøftene.
• Kjent problem: Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få – forfallet vil koste deg dyrt
Årets rapport ble lagt fram i februar. Den viser at kun 0,7 prosent av vannrørene er fornyet per år mellom 2015 og 2021. Målet var minimum to prosent hvert år fram til 2035.
En av fem kommuner har ikke skiftet ut en eneste meter med vannrør siden 2014.
{s1}
Ifølge en rapport fra Norsk Vann fra 2021 vil det nå koste 167 milliarder kroner å få fornyet vannledningene i norske kommuner. 83 prosent av drikkevannet vårt kommer fra kommunale vannverk. I tillegg ligger solide regninger for avløp og venter.
• Søk: Sjekk hvor gamle vann- og kloakkrørene er i din kommune
– Kommunene trenger hjelp for å sikre vannet. De trenger en økonomisk redningspakke for å oppgradere samfunnskritisk VA-infrastruktur, mener leder for Fagforbundet yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ingunn Reistad Jacobsen.
Hun viser til at Fagforbundet allerede har spilt inn til statsbudsjettet et behov for statlig støtte til sikring av drikkevann i kommunene.
FINANSIERING: Det er behov for en statlig tiltaksplan, som blant annet må inneholde finansiering, mener Ingunn Reistad Jacobsen, YST-leder.
Fagforbundet
– Det er et behov for en statlig koordinert tiltaksplan. Den må innbefatte en utredning av mulige finansieringsordninger og å få flere fagfolk til bransjen, sier Jacobsen.
For her må staten bidra, mener hun.
• Innbyggerne må betale: – Det vil ta lang tid å gjenopprette balansen for livet i fjorden
– I utgangspunktet er det bra med selvkostprinsippet for vann og avløp, men nå er løftet for stort. Mange kommuner har ikke økonomisk ryggrad til investeringer i vannforsyningen – ikke uten å øke vanngebyrene kraftig, sier Jacobsen.
Hun viser til at mange kommuner nå også må gjøre omfattende investeringer på avløpsanleggene på grunn av nytt avløpsdirektiv og krav om bedre nitrogenrensing.
– Da er det få som ser det som mulig å øke vannavgiften.
Viktig for folkehelsen
– I Norge har det vært tre større sykdomsutbrudd på grunn av vannbåren smitte de senere år, sist gang på Askøy i 2019 hvor drøyt 2000 personer ble syke. Dette er viktig for å sikre folkehelsen. I tillegg trengs det beredskap for klimaendringer med økt fare for styrtregn, flom og tørke, sier Ingunn R. Jacobsen.
Hun viser til at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger.
«I utgangs-punktet er det bra med selvkostprinsippet for vann og avløp, men nå er løftet for stort.»
Ingunn R. Jacobsen, leder for Fagforbundet yrkesSeksjon samferdsel og teknisk