RenoNorden-konkursen:

Eierne tok ut flere hundre millioner før søppelgigant gikk konkurs

Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp

STORT FALL: RenoNorden ble raskt Nordens største renovasjonsselskap, for så å gi eierne utbyttefest og til slutt konkurs.

STORT FALL: RenoNorden ble raskt Nordens største renovasjonsselskap, for så å gi eierne utbyttefest og til slutt konkurs.

Werner Juvik

Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet.

2017092611411420170926141133

ola.tommeras@fagbladet.no

Eierne tok ut store utbytter fra RenoNorden gjennom flere år - alt finansiert av folks renovasjonsgebyr - før det endte med konkurs mandag kveld.

I 2011 fikk RenoNorden nye eiere. Oppkjøpsfond kom inn, og gründerne gikk ut.

Deretter fulgte år med ny utbyttepolitikk. Konsernbidraget fra norske RenoNorden AS fløy i været, og oversteg hva selskapet faktisk tjente. Lederlønna passerte to millioner, og da RenoNorden gikk på børs i 2014 startet utbyttefesten.

RenoNorden er konkurs - 140 kommuner kan bli stående uten søppelkjøring

Du betalte festen

2014 var toppåret for dem som hadde satt pengene sine i RenoNorden-aksjer. I desember dette året gikk selskapet på børs. Aksjonærene fikk utbetalt et utbytte på 50 millioner kroner.

Det var hovedsakelig finansiert av konsernbidrag fra det norske selskapet, RenoNorden AS, som ga et bidrag på 186 millioner kroner - tre ganger så mye som selskapet hadde i årsresultat etter skatt det året, og 32 prosent av den totale omsetningen.

RenoNorden spesialiserte seg på husholdningsavfall. Så godt som all inntekt er dermed en del av renovasjonsavgiften, gebyret du betaler for å få henta søpla.

2015 ble like lukrativt for eierne, med ny utdeling av 50 millioner kroner til aksjonærene.

Men hva skjedde egentlig med gebyrpengene til deg som har bodd i en av RenoNordens kommuner i disse årene? Her er en gjennomgang av historia.

• Mette Nord: Nå må kommunene velge å ta kontroll på renovasjonen

Innkasserte nesten 500 millioner kroner

De første til å bli rike på avfallseventyret var gründerne Svein Morten Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen. Svein Morten Sørensen er selv renovasjonsarbeider. På 1970-tallet kjørte han for onkelens avfallsselskap og tok økonomiutdanning på kvelden, for så i år 2000 å starte et selskap som skulle bli tidenes største innen renovasjon i Norden.

RenoNorge (opprinnelig navn) gikk fra den ene suksessen til den neste. De første ambisjonene om å bli et ledende selskap i Norge var snart slått av nye og større ambisjoner. Etter fem år kom investor Christian Ringnes inn som hovedeier, sammen med fondet Norvestor. Samtidig skiftet selskapet navn fra RenoNorge til RenoNorden og siktet mot å legge hele det nordiske markedet under seg.

I 2011 banket oppkjøpsfondene Accent Equity Partners og Cap Vest på døra. Ifølge Finansavisen innkasserte gründer Sørensen, Ringnes og Norvest nær en halv milliard kroner for salget.

• RenoNorden med lovbrudd og søppelkaos på Hamar

Utbyttefesten starter

Da utbyttefesten startet i 2014, tre år senere, hadde RenoNorden overtatt 36,5 prosent av markedet i Norge. De var godt etablert i Danmark og Sverige, og på full fart inn i Finland. To år før posisjonerte selskapet seg som Danmarks største private aktør innen husholdningsrenovasjon, etter å ha vunnet København. De betjener nå til sammen 230 kommuner med fem millioner innbyggere.

Men fortsatt var det RenoNorden AS, det norske selskapet, som var melkekua. Konsernbidragene fra Danmark og Sverige var beskjedne, 12 og ti millioner dette året, mens Finland gikk med underskudd. Både underskuddsdrift i andre land, og utbyttefestene finansieres av det norske konsernbidraget.

• Anbud siste år: Norske kommuner presser pris til bunnen som aldri før

Solgte til Folketrygdfondet like før katastrofeåret

De største aksjonærene ved utgangen av gullåret 2014 er oppkjøpsfondet Asta Netherlands, Skandinaviska Enskilda banken og Accentfourteen Holding som holder til i skatteparadiset Jersey.

Høsten 2015, like før katastrofeåret 2016, selger Asta Netherlands og Accentfourteen Holding aksjer for 97,5 millioner kroner til Folketrygdfondet. Fondet, som ivaretar folks framtidige pensjon, blir dermed tredje største eier i RenoNorden ASA.

Ifølge firmaregisteret på Jersey var de svenske oppkjøpsfondene Heudden Invest og Sothpaw Capital Equity Partner de to største eierne av Accentfourteen i 2015. Sistnevnte oppkjøpsselskap kontrolleres av styremedlem Niklas Sloutski i RenoNorden ASA.

Selskapet hans selger for 39 kroner per aksje, og gjør det i siste liten. I desember 2016 er verdien nede i 16 kroner, selv med optimisme etter at RenoNorden håver inn to store kontrakter i Danmark og en rekke mindre i Norge.

2017 starter med første sjokkrapport om økonomien i selskapet. Deretter faller bunnen ut av giganten.

Når regnskap og årsrapport foreligger i sommer, viser det et negativt resultat på mer enn 80 millioner kroner. Det var allerde varslet i kvartalsrapportene.

RenoNordens gründere overtar markedet igjen

Aksjeanalytikerne trodde på ny oppgang for RenoNorden-aksjene ved forrige årsskifte. Argumentet var at markedet ikke forsvinner. Søpla må kjøres. De fikk delvis rett.

Det er kun RenoNorden som forsvinner, samtidig som selskapet NordRen dundrer inn på markedet. Dette drives ikke av hvem som helst, men av nettopp de opprinnelige gründerne bak RenoNorden, Svein Morten Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen. De som solgte seg ut i årene før 2011.

NordRen har gjort avtale med flere av RenoNorden-kommunene som nå blir stående uten avfallsinnsamling. En av de første var Bærum kommune, som gjorde en avtale allerede i juni. Til Asker og Bærum budstikke sier daglig leder og gründer Sørensen:

– Hele bransjen synes RenoNorden-konkursen er en katastrofe. For meg som startet selskapet i sin tid er det tragisk å se hvilken vei det har gått.

Nå vil han rydde opp og få renovasjon på plass for kommunene.

PÅ BANEN IGJEN: Gründer Svein Morten Sørensen startet RenoNorden-eventyret. Nå har han snudd navnet og er tilbake med NordRen.

PÅ BANEN IGJEN: Gründer Svein Morten Sørensen startet RenoNorden-eventyret. Nå har han snudd navnet og er tilbake med NordRen.

NordRen

Kontrakter for 500 millioner kroner

NordRen har hatt liten aktivitet inntil nå.

I fjor hadde selskapet en omsetning på 15 millioner kroner, men det var siste året med beskjeden drift.

I år har selskapet vunnet anbudskontrakter til en verdi av 486 millioner kroner, viser tildelinger utlyst på innkjøpsbasen Doffin. Dette kommer i tillegg til lynanbudene i kjølvannet av RenoNorden-konkursen.

For neste år har den tidligere RenoNorden-gründeren allerede sikret seg oppdrag med å samle inn husholdningsavfall i kommunene Grimstad, Froland, Arendal, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås, Tysnes, Sveio, Stord, Kvinnherad, Fitjar, Bømlo, og Austevoll.

Samtidig står markedet for ytterligere 130 kommuner åpent når de midlertidige avtalene går ut.

• RenoNorden er konkurs

Dette var hva eierne tok etter at oppkjøpsfondene kom inn

2011: Årsresultat etter skatt på 45,7 millioner. Konsernbidrag på 53,2 millioner.

2012: Årsresultat etter skatt på 46,4 millioner kroner. Konsernbidrag på 46,4 millioner.

2013: Årsresultat etter skatt på 56,1 millioner kroner. Konsernbidrag på 59,1 millioner.

2014: Årsresultat etter skatt på 65,4 millioner kroner. Konsernbidrag på 186 millioner.

2015: Årsresultat etter skatt på 77 millioner kroner. Konsernbidrag på 91 millioner.

2016: Årsresultat på minus 83,2 millioner kroner.

RenoNorden-konkursen

• På det meste betjente RenoNorden 150 norske kommuner. Totalt kjørte selskapets ansatte avfall for fem millioner innbyggere i Norden i konkursåret.

• Etter mange sukessår begynte selskapet å tape penger i 2016. 11 kontrakter var feilkalkulert. I tillegg måtte store deler av utstyr og maskiner nedskrives.

• Selskapet fortsetter driften i Danmark, Sverige og Finland.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy