Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

– Jeg beskrev utfordringen for 40 år siden, men ser fortsatt mye av det samme. Jeg vet ikke om vi er i mål om 20 år.

Det sier Olav Røise, som har jobbet med klinisk medisin fra 1980 til 2023, vært leder på alle nivåer ved OUS, samt tidligere styreleder i Pasientforeningen og er nå professor emeritus.

Utfordringen Røise snakker om, er frykten for å gjøre feil, melde fra og lære av dem.

I en tidligere reportasje i Fagbladet tar redningsmann (det er en offisiell yrkestittel, red.anm.) Lars Oven Pettersen til orde for at alle etater kan lære noe av kulturarbeidet som er gjort i helikopterredningstjenesten.

Han nevner spesielt særlig brann, politi og ambulanse.

Fri seg fra frykt

Og han har et poeng, mener Olav Røise. Etter Røises erfaring er Forsvaret flinke til å avlære ting som hindrer å jobbe godt i team, allerede tidlig i utdannelsen.

I LUFTA: 330-skvadronen.

Jo Straube

Et sentralt element handler om å sikre at alle skal fri seg fra frykten for å dumme seg ut.

– Det er kjernen i psykologisk trygghet. Det har innmari store effekter i et team, sier han.

Om du ser at noe er i ferd med å skje, men avstår med å si fra på grunn av negativ erfaring med hvordan tilbakemelding blir tatt imot, da utgjør det en stor sikkerhetsrisiko.

– Dessverre er det noe vi ser mye av i helsevesenet, sier Røise.

Husk å rose

Mange tier om feil som er gjort. En undersøkelse utført av Norsk pasientskadeerstatning i 2023 viser at helsepersonell lot være å varsle om 61 prosent av feilbehandlinger som førte til at pasienten fikk erstatning.

Røise har jobbet med pasientsikkerhet siden 1980-tallet. Et av hans metodiske mantraer er «Finn fem feil, så finner du færre neste gang».

LÆRDOM: Øvelser, som denne samleøvelsen i såkalt Plivo (pågående livstruende vold) i Oslo, er viktige for å være forberedt når ting blir alvor.

Bjørn A. Grimstad

Han sier frykt for å gjøre feil og frykt for å føre avvik, henger sammen med frykt for å bli sett på som «angiver» av kolleger.

– Hvis jeg som kollega ser noe feil, skal det meldes. Den beste måten å håndtere det på er å ta det opp med vedkommende, og bli enige om å melde. Ikke gå bak ryggen. Det er en feig måte å forsøke å forbedre eget arbeidsmiljø på, synes Røise.

Han mener at vi i Norge er redde for å tråkke på eller såre noen, og at vi ikke har klart for oss hvor viktig det er å gi konstruktive tilbakemeldinger.

De fleste tåler og ønsker faktisk tilbakemeldinger, så lenge de gis på en respektfull måte, mener Røise.

– Det som kjennetegner norsk arbeidsliv generelt, er også at vi er altfor lite flinke til å gi konkret ros. Her gjorde du et godt arbeid, og fortelle hvorfor det var godt.

Baksnakking ødelegger

– Om du er ute å kjøre, er det ingen som ikke ønsker å få en konstruktiv tilbakemelding om det. Det er helt nødvendig og av svært stor verdi, sier han.

Dessverre blir det ikke alltid formidlet slik.

– Min erfaring er at mye ikke blir sagt på de lokale møteplassene, men heller i etterkant, egentlig i form av sladder. Det ødelegger det store potensialet i vekstkultur.

En del av problemet med ufeilbarlighetskulturen som er utbredt i helsevesenet, har å gjøre med at legekulturen historisk har stor innflytelse i helsevesenet.

Ifølge Røise er mange medisinstudenter vant til alltid å være flinke. Det gjør at de ofte blir engstelige for å vise andre at det er noe de ikke kan.

De tre barrierene

Ifølge Joy Buikema Fjærtoft, prosjektleder i Helsedirektoratets pasientsikkerhetsavdeling, og tidligere ansatt ved Oslo universitetssykehus, er det hovedsakelig tre barrierer som kommer i veien for psykologisk trygghet på arbeidsplassen:

• Hierarki

• Ufin kommunikasjon

• Ufeilbarlighetskultur

Ansatte som føler seg trygge nok på jobb til å komme med innspill, skaper et såkalt lærende arbeidsmiljø. Her lærer ansatte av egne og andres feil, og alle gode ideer til forbedringer kommer frem.

– Men hvis du risikerer å bli oversett, brakt i forlegenhet, møtt med stillhet eller få andre negative reaksjoner, vil det heve terskelen for å kunne ta opp bekymringer, komme med forslag, melde uønskede hendelser, vise sårbarhet eller innrømme feil, sier hun.

Ledere er sentrale for å etablere trygghet på arbeidsplassen. Kommunikasjonsformen vedkommende har er bestemmende for tryggheten i hele teamet.

Fjærtoft sier det tar tid å bygge en kultur der folk tør å si fra.

– Det er dette vi ønsker å oppnå, men det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Vi er ikke i mål ennå, sier hun.

Noe hun mener bidrar positivt, er bedre ivaretakelse av de ansatte etter feil og andre uønskede hendelser. 

Dette arbeider Helsedirektoratet med, som blant annet har utgitt en større guide og sjekklister ved hendelser. 

– Utrolig gode

Line Ernestussen

En annen som mener helsevesenet er på vei, men også synes det er langt fram, er Line Ernestussen.

Hun leder Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester og ambulansearbeidere ved distriktsstasjonen i Andøy kommune i Vesterålen.

Ernestussen er mektig imponert over det hun har hørt om Luftforsvarets 330-skvadronen sin arbeidskultur.

– Forsvaret er utrolig gode på å sette ting i system. Når det går automatikk i å ta debrif med en gang, skal alt på bordet før du går videre. Om en selv eller kollegaen har gjort en dårlig jobb, er det jo bra å få det frem slik at du lærer, selv om det kan gjøre vondt å innrømme der og da, sier Ernestussen.

Små forbedringer i hverdagen

På hennes arbeidsplass er dette ikke satt i system. Det er opp til folk som er på jobb å gå gjennom oppdragene eller ei.

Hun mener det kan være nyttig å gå gjennom siste oppdrag oftere, for å se hva som ble løst godt og hva som kunne vært løst bedre, før du og makkeren melder deg ledige igjen.

– Jeg synes «avvik» er et grusomt ord, det er jo egentlig en forbedringsmelding: Det handler om å bli bedre, sånn at andre kan ta lærdom, sier hun.

Forbedringsmulighetene kan handle om pasienthåndtering så vel som trafikkhåndtering ved utrykning.

– Bare å ha en god rutine for små forbedringer i hverdagen tror jeg er nyttig. Når jeg ser den kulturen de har fått i 330-skvadronen er det det som gjør at jeg vil at ambulansetjenesten skal komme dit, sier Ernestussen.