ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Tirsdag vedtok regjeringen med støtte fra Frp en ny barnehagelov.

Der fjernet stortingsflertallet formuleringen fra den gamle loven om at de private barnehageeierne skal kunne ha et «rimelig årsresultat». Formuleringen ble erstattet med en tekst om at barnehagene fritt skal kunne disponere overskuddet. Blant andre Ap har kritisert den nye loven fordi de frykter økt profittjag.

Regjeringen viser til den nye bemanningsnormen med krav til hvor mange ansatte det skal være per barn. Og krav om at pengene ikke skal gå til noe annet enn barnehagedrift.

• Private barnehager får friere tøyler for å ta ut overskudd

Tror på innstramming

To av landets fremste eksperter tror ikke den nye loven vil bety mindre penger brukt på barna. Siviløkonom Morten Thuve jobber som seniorkonsulent i analyseselskapet BDO. Han og BDO gransket pengebruken til de private barnehagene på oppdrag av regjeringen i 2018:

– At regjeringen har tatt ut formuleringen om et rimelig årsresultat, vil ikke få konsekvenser. De private barnehagene må forholde seg til lovkravet i § 14 a, før de har rett til å ta utbytte, skriver Thuve i en epost til Fagbladet.

I paragrafen Thuve viser til, står det blant annet at «Barnehager kan bare belaste kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen».

En milliard i pluss

I en rapport fra 2018 fant Thuve og BDO at å investere i norske barnehager har vært over dobbelt så lønnsomt som Oslo Børs.

Og at egenkapitalen hos private barnehager hadde økt fra 250 millioner kroner i 2007 til nesten fire milliarder i 2016.

Trond Erik Lunder har doktorgrad i samfunnsøkonomi og jobber som seniorforsker ved Telemarksforsking. Han har forsket på barnehageøkonomi og sier dette om den nye loven, som fortsatt har med seg en setning om at pengene «Skal komme barna i barnehagen til gode»:

– Jeg kan ikke se at denne formuleringen (ny lovtekst red.anm) åpner for urimelig høyt årsresultat i større grad enn dagens lovtekst. Det må påpekes at jeg ikke er jurist, men min kjennskap til hva som er problemstillinger rundt profitt og økonomisk tilsyn, tilsier ikke at formuleringen om «rimelig årsresultat» i seg selv har hindret utbytte eller at endringen vil åpne for mer profitt, skriver Lunder i en epost til Fagbladet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at private barnehager gikk med over en million i pluss i 2018.

De store pengene tjenes ikke ved utbytte

I diskusjonen om profitt i privat barnehage mener begge økonomene at debatten om utbytte ikke er så vesentlig. Blant annet viste Kent Gudmundsen (H) til at private barnehager tar lite i utbytte på NRKs politisk kvarter: «Hvis vi ser på utbyttet fra 2018, var det på 33 millioner kroner i en sektor som har flere milliarder kroner i tilskudd. Her er vi nede på 0,14 prosent utbytte, og det er helt forsvinnende lite».

Både Thuve i BDO og Lunder i Telemarksforsking sier at hva eierne tar i utbytte, sier lite om hva de faktisk sitter igjen med:

– Tallet på hva som er ført som utbytte er ikke relevant for debatten om profitt. De store midlene har vært tatt ut gjennom oppbygging av egenkapital og påfølgende salg eller mulighet for salg, eller de har blitt tatt ut gjennom interne transaksjoner. Direkte utbytter har alltid vært små i sum. Enkelte barnehager har tatt ut store beløp gjennom utbytteposten, men uten at dette har vært hindret av formuleringen om «rimelig overskudd», skriver Lunder i et epost-intervju med Fagbladet.

Tjente milliarder på barnehage-salg

Det finnes flere eksempler på lønnsomme salg de siste årene. Adolfsen-brødrene som driver 89 Norlandia-barnehager, tjente nesten 3 milliarder kroner da de solgte norske barnehagebygg til et australsk fond.

Eierne av 17 Gnist-barnehager tjente over 350 millioner kroner da de solgte 17 barnehager til et svensk oppkjøpsfond i 2018.

Filadelfia-meningheten i Kristiansand satt igjen med 90 millioner kroner da de solgte fire barnehager til Læringsverkstedet i 2017.

En av de vanligste måtene å tjene penger på private barnehager, er å bygge opp egenkapitalen og selge. Egenkapitalen er barnehagens sparepenger, som blir med over til den nye eieren. Dette blir som å selge en bil til en verdi av 300.000 kr. Inne i bilen ligger en det en koffert med 100.000 kr.

Selgeren sitter da igjen med til sammen 400.000 kroner, etter salget. Det er også vanlig at eierne har ett selskap som driver barnehagen, og et annet selskap som eier byggene. Eierne leier ut byggene mellom sine egne selskaper og blir enig med seg selv om leiepris.