Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Av totalt 18.469 utlyste stillinger som helsefagarbeider i alle norske kommuner i 2024, var 30 prosent heltidsstillinger. 

Det kommer fram av Deltidslista som Fagforbundet står bak. Den kartlegger hvor mange deltids- og heltidsstillinger som har blitt utlyst for helsefagarbeidere, blant annet i alle landets kommuner, siden mars 2019.

Sterk deltidskultur

– Vi har et godt stykke arbeid igjen for å oppnå mer heltid. Dessverre har vi ikke kommet lenger, fastslår Fagforbundets nestleder Helene Harsvik Skeibrok, som selv har permisjon fra en deltidsstilling som helsefagarbeider. 

Skeibrok tror det fortsatt råder en sterk deltidskultur innen helse. At kommuner har lyst ut deltid i alle år for å få turnuser til å gå opp, henger i.

Hun viser også til KS-tall der det kommer fram at det blant turnus-ansatte i helse og omsorg, var 34,8 prosent i full stilling i 2023. 

Deltidslista fra Fagforbundet viser en liten endring i antallet heltidsstillinger utlyst for helsefagarbeidere i kommunene:  

• 2020: 11 prosent av 12.577 utlyste helsefagarbeiderstillinger i alle kommuner, var heltidsstillinger.

• 2021: 14 prosent av 22.210 utlyste helsefagarbeiderstillinger, var heltidsstillinger.

• 2022: 20 prosent av 18.593 utlyste helsefagarbeiderstillinger, var heltid.

• 2023: 25 prosent av 21.379 utlyste helsefagarbeiderstillinger i kommunene, var heltid. 

(Statistikken Fagbladet har hentet ut her, inkluderer alle landets kommuner – og faste stillinger, engasjementer og vikariater i disse.)

– Det går i sneglefart framover, konstaterer Skeibrok.

Les også: Helsefagarbeider Mari (29) måtte jobbe i bar for å klare seg. Så fikk hun full stilling

JOBBER FOR HELTID: Fagforforbundets nestleder, Helene Harsvik Skeibrok, har selv permisjon fra en deltidsstilling som helsefagarbeider. Hennes første jobb var en 13,15 prosents stilling.

Werner Juvik

Stor behov

Regjeringens perspektivmelding 2024, som drøfter langsiktige utfordringer i norsk økonomi, viser at landet i 2060 vil mangle 180.000 ansatte innen helsesektoren.

– Det er derfor et paradoks at det fortsatt er lite heltid. Tilbakemeldingen fra tillitsvalgte er også at det nå mangler arbeidskraft innen samtlige kommuner. Stadig lyses det ut deltidsstillinger, det henger ikke på greip, sier Skeibrok.

Nestlederen er kritisk.

– Vårt inntrykk er at mange kommuner behandler ansatte i deltidsstillinger nærmest som en vikarpool. Det er lav bemanning, og når ansatte blir syke kan de ringe noen som jobber deltid. 

Les mer her: Norge står foran dramatiske endringer –⁠ helse og omsorg vil trenge 180.000 flere ansatte

I Arbeidsmiljølovens paragraf 14-1 b, som ble endret fra desember 2022, heter det blant annet at «Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid.»

Fagforbundet har i flere år jobbet sammen med KS, Delta, FO og Norsk Sykepleierforbund for å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren. 

KS: Sløsing med kompetanse

Spesialrådgiver Hanne Børrestuen i KS synes det er positivt at Deltidslista viser en viss økning i heltid i utlyste helsefagarbeiderstillinger, men skulle gjerne sett at flere helsefagarbeidere jobbet full stilling.  

– Utlysninger av heltidsstillinger har vært et stort fokus for KS og arbeidstakerorganisasjonene de siste åra. Vi jobber med virkemidler for å få dem som allerede er ansatt til å få økte stillinger, men også for at unge og nyutdannet skal ansettes i hele stillinger, sier spesialrådgiveren.

Hun sier KS og arbeidstakerorganisasjonene er enige om målet om heltidskultur, men fortsatt har diskusjoner tilknyttet arbeidstid, turnus, langvakter og helgevakter. Dette må løses for å få til mer heltid, sier Børrestuen, og: 

IKKE BRA: Det er sløsing med kompetanse at så mange fortsatt ansettes og jobber i deltidsstillinger, mener spesialrådgiver i KS, Hanne Børrestuen.

KS

– Det er store bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren, og enda større blir de framover. Det er sløsing med kompetanse at fortsatt så mange ansettes og jobber i deltidsstillinger.

Forskjeller mellom kommunene

Deltidslista viser store variasjoner mellom landets kommuner. Tall for de tre største byene, viser eksempelvis dette:

• Oslo kommune: 15 prosent av 892 utlyste stillinger for helsefagarbeidere i 2024, var heltid.

• Bergen kommune: 45 prosent av 782 utlyste stillinger for helsefagarbeidere i 2024, var heltid.

• Trondheim kommune: 17 prosent av 596 utlyste stillinger for helsefagarbeidere i 2024, var heltid.

– Kommunene har ulikt søkelys på heltid, det må være politisk vilje og systematisk jobbing for å få det til, og partssamarbeidet er viktig, konstaterer Fagforbundets Skeibrok. 

– Jeg håper vi kan sette dette på dagsordenen flere steder. Våre tillitsvalgte jobber daglig med å få økt stillingsstørrelse for våre medlemmer. Vi trenger å dele erfaringer og de gode historiene, sier Skeibrok.

Les også: Sliter etter stor satsing på heltid: – Nå står vi i en krise

Måtte jakte på vakter

Nestlederen har selv permisjon fra en 75 prosents deltidsstilling som helsefagarbeider i Hamar.

Som nyutdannet i 2001, var hennes første jobb i 13,15 prosents stilling i hjemmesykepleien. Det var jobb hver tredje helg, og ikke mer enn det fast.

Skeibrok ønsket å jobbe mer, og tok ekstravakter når noen var syke, og kortere vikariater.

– Det var måneder da det var få ekstravakter. Da hadde jeg lite penger til mat. Jeg var heldig som hadde en samboer. Men skal du ha lån i banken, og pensjonsrettigheter, så er egen inntekt viktig. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen deltidsjobber totalt sett har holdt seg stabil på rundt 35 prosent de siste årene. 

– Helsearbeidere kan bli avhengig av andre for å klare seg, det er ikke bra, sier Fagforbundets nestleder, som har snakket om egne erfaringer i podkasten Hele laget.

Les også: Deltid utgjør nesten en tredel av alle jobber

Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn, og andelen deltid er størst innen helse- og sosialtjenester.