Lån
Er du av dem som merker renta mest? Se hvem som har mest gjeld i forhold til lønn
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Når den omdiskuterte styringsrenta endres, vil den treffe noen grupper hardere enn andre.
herman@lomedia.no
Det vil være store forskjeller i hvor mye penger folk har igjen av lønna etter å ha betalt ned rentene på lånet.
Småbarnsforeldre, enslige forsørgere og aleneboende er blant de gruppene som har høyest gjeld i forhold til hvor mye de tjener.
Det siste året har Norges Bank økt styringsrenta raskt for å temme prisveksten, noe som har fått mye kritikk fra LO.
Mindre igjen av lønna
Ser vi på gjeld i forhold til inntekt, kan vi se hvilke grupper som blir hardt ramma av den høye renta.
For folk med høy gjeld og relativt lav inntekt vil det være mindre igjen av lønna etter å ha betalt renta på lånet.
Under kan du se en oversikt over hvilke grupper der flest har høy gjeld.
De med mest penger
Det er altså aleineforeldre med små barn som har mest gjeld i forhold til inntekt. Men hva hvis man deler opp befolkninga kun etter inntekt?
Da vil det være de med høyest inntekt som blir mest påvirka av endringer i renta, ifølge Norges Bank.
To ting kan forklare dette: Inntekt øker med alder og hvor mange som eier bolig, øker med inntekt og alder.
De som eier bolig blir betydelig mer påvirka av renteendringer, enn de som leier, skriver sentralbanken.
Men sentralbanken har ikke sett på indirekte effekter av økt rente – for eksempel økte leiepriser.
LO er kritiske både til tempoet Norges Bank har satt opp styringsrenta, og grunnene til at de har satt den opp. De krever at den ikke økes i 2023.
• Jobbar du i kommunen? Sjekk når du får meir i løn
Nullsumspill
Liv Anna Lindman, økonom i LOs samfunnspolitiske avdeling, forklarer at man vanligvis kobler renteendringer til boligmarkedet, siden store deler av norske formuer er knytta opp i eiendom.
Går renta opp, går boligprisene ned og omvendt. De med høyest inntekt har også større muligheter for å ta opp lån enn de med minst.
Liv Anna Lindman
Privat
– Det at rentene har vært så lave så lenge, har vært ulikhetsskapende i seg selv, sier Lindman.
Siden styringsrenta har vært lav lenge, har det vært relativt billig å ha gjeld.
Det har pressa boligprisene opp og holdt de med lavere inntekt utafor markedet, understreker Lindman.
– Selv om boligprisene går ned nå, balanseres det ut med økte rentekostnader, sier Lindman og legger til at det også er store regionale forskjeller i boligprisene.
– Det blir et slags nullsumspill, understreker økonomen.
Hvorfor har vi styringsrenta?
• Nå er styringsrenta 2,75 prosent.
• Styringsrenta er renta bankene får i sentralbanken Norges Bank, og settes åtte ganger i året.
• Målet med å øke styringsrenta er å få prisveksten ned til 2 prosent over tid.
• Den bestemmer også hvor høy rente du får på lån og innskudd i banken.
• Når renta økes tjener du mer på å ha penger i banken, men betaler mer for å ha gjeld.
• Fordi store verdier er knytta opp i boliger, vil kjøpekrafta generelt gå ned når rentekostnadene øker.
• Når kjøpekrafta går ned, skal prisveksten også i teorien følge etter.