Øystein Helmikstøl,

oystein@lomedia.no

Serina Gjerrestad Thorsen (video) og

Rebekka Johannessen Litland (video)

– Jeg håper at vendepunktet, som det har vært snakket om i noen år nå, endelig kommer.

Slik harselerte Høyre-leder Erna Solberg da hun la fram partiets alternative budsjett onsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til FriFagbevegelse samme dag at nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om økt produktivitet er «et vendepunkt».

Solberg vil ikke bruke det ordet.

– Nei, det har jo ikke snudd. De tallene som var falt veldig, har stabilisert seg mer i stedet for å falle.

Men vi er jo fortsatt ikke der vi skal være, sier Høyres partileder til FriFagbevegelse.

Norden som sådan har en produktivitetsutfordring, advarer Solberg.

Høyre la fram sitt alternative budsjett onsdag.

Jan-Erik Østlie

– Skattesjokk

Høyres leder understreker at hun er «veldig glad for det som går bedre nå».

– Men det gikk særlig mye bedre året etter pandemien, altså etter det budsjettet Høyre la fram for 2022 og som dagens regjering gjorde noen endringer på. 

Så har det ifølge Solberg gått dårligere med investeringene. For da kom det hun omtaler som «skattesjokkene fra regjeringen»:

• Dobling av formuesskatten

• Innføring av lakseskatten

• Exit-skatten på urealiserte gevinster

• Utbytteskatten

• Økt arbeidsgiveravgift

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til FriFagbevegelse onsdag at Høyre vil øke selskapsskatten.

Helt feil, kontrer Erna Solberg.

– Støre sier mye rart. Det har vi ikke sagt.

Høyre vil fjerne hele formuesskatten, ifølge partiprogrammet.

– Og så har vi diskutert å veksle med et par prosent av selskapsskatten.

– Så dere åpner for å øke selskapsskatten?

– Vi åpner for å veksle noe, men langt ifra alt, svarer Solberg.

Høyre øker ikke selskapsskatten uten at formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet, understreker partilederen.

– Det må du få med, så Støre får det med seg også. 

Erna Solberg forklarer på TikTok:

Ingen friskmelding

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO peker på stor investeringslyst og at det nå er lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge. Han kommenterte de nye SSB-tallene om økt produktivitet slik:

– Norge er friskmeldt.

Heller ikke det ordet vil Høyre-lederen bruke.

– Nei. Det er forskjell på å være litt mindre syk og på å være friskmeldt. Vi har en vekst i Norge som er lavere enn det som er trendveksten historisk sett.

Solberg peker på at den lave arbeidsledigheten holdes nede blant annet på grunn av stor offentlig sysselsetting det siste året.

– Jeg tror ikke det er bærekraftig over tid hvis vi ikke klarer å løfte produktiviteten mye mer, sier hun.

Man tar ifølge henne heller ikke innover seg at virkningen av oljepakken vil avta. Oljepakken ble innført som en støtteordning til oljenæringa under pandemien.

– Det betyr at det vil være behov for mer omstilling i norsk økonomi, sier Solberg.

Går imot SSB

Seksjonssjef Pål Sletten i SSB har trukket fram at mange kommentatorer har vært bekymret for at produktivitetsveksten i Norge har vært så svak den siste tiden.

– Det syns jeg de skal slutte med, oppfordret Sletten.

Lederen i Høyre vil på ingen måte slutte å bekymre seg.

– Jeg mener at Sletten tar feil her. Vel, vi trodde det var lavere tall etter pandemien. Nå sier de at de tallene ikke er så lave som vi først trodde.

Solberg trekker fram andre oppdaterte SSB-tall som betyr at statsminister Støre må tegne ny investeringsgraf. Det viser seg at investeringene i Fastlands-Norge er markert lavere enn først antatt.

Kutter i fagforeningsfradrag

Vi må øke produktiviteten for å sikre velferden, mener Høyres leder.

Kollektive tariffavtaler og fagforeningsfradraget øker produktiviteten i norske bedrifter, tyder forskning på. Den er publisert internasjonalt av forskere ved Universitetet i Oslo og ved Fafo.

Likevel vil Høyre kutte i fagforeningsfradraget. Partiet vil mer enn halvere fradraget, tilbake til nivået da partiet styrte landet, altså på nivået som var i 2013–2021.

Hvordan henger det sammen?

– Hvis man mener at kutt i fradraget fører til lavere produktivitet, forutsetter du at fagforeninger ikke er attraktive å være medlem i, hvis du ikke får skattefradrag, svarer Erna Solberg.

Dette er hennes poeng:

Det finnes mange andre organisasjoner som gjør mye bra for samfunnet. De må skaffe medlemmer ved å være konkurransedyktige på det tilbudet de har.

– Vi gir ikke disse skattefradrag. Og husk at alle som får kutt i fagforeningsfradraget, vil få mer i skattelette.

Så hvordan vil Solberg få opp produktiviteten?

– Mer penger på forskning og utvikling. Vi foreslår å la mer penger stå igjen i bedriftene.

Det betyr at de i større grad kan investere i nytt og mer produktivt utstyr, mener hun.

Les også: Hvis Frp får viljen sin, vil dagens fagforeningsfradrag være en saga blott i 2025.

– Festen er over

Regjeringens egne anslag på hvordan norsk økonomi og inntektsvekst kommer til å bli framover, viser at festen ifølge Erna Solberg er over.

Kun to av de 30 største bedriftene i Norden er norske, påpeker hun.

Og færre folk må gjøre flere oppgaver.

– Da må vi være enda mer produktive. 

Høyre: Vi sykeliggjør for mange

Torsdag kom nye Nav-tall som viser at sykefraværet øker igjen. Fraværet som skyldes psykiske plager, øker mest.

Erna Solberg vil ha en større reform av ytelsene folk får. Første steg kan være å etablere en arbeidsrettet ytelse for unge.

– Høyre tror at vi nå sykeliggjør for mange, sier Solberg.

Hun vil at mottakere av uføretrygd skal få prøve seg i jobb, og gjøre det mer lønnsomt å kombinere trygd med arbeidsinntekt.

– I dag er den eneste måten å få inntektssikring på hos Nav gjennom en helserelatert ytelse, altså at du er syk. For mange resulterer det dessverre i varig uføretrygd for tidlig.

Høyre vil kutte i fagforeningsfradraget. – Husk at alle som får kutt i fagforeningsfradraget, vil få mer i skattelette, sier Erna Solberg.

Jan-Erik Østlie