Et trygt hjem under regnbuen

{O}

Kristian Ridder-Nielsen

Midt i København ligger Nord-Europas eneste pleiehjem med fortrinnsrett for skeive.

Kristian Ridder-Nielsen

Da lesbiske Kirsten Refsing (74) flyttet inn, kunne hun endelig være seg selv.

{/o}

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Kan jeg hjelpe deg med noe, Kirsten? Har du nok sigaretter?

Luftkvaliteten i Kirsten Refsings leilighet røper at svaret på det siste spørsmålet – i hvert fall inntil for et øyeblikk siden – er «ja».

Sykepleierstudent Letizia Arregghini (23) gjennomfører likevel en liten leteaksjon på avlastningsbordet ved Refsings rullestol. 

Refsing selv beholder roen:

– Det går fint – jeg har fortsatt fire eller fem pakker, men du må gjerne hjelpe meg med å bestille nye sånn at jeg slipper å spørre datteren min. Hun maser alltid om at jeg røyker for mye. 

Mindre sykehus: - Jeg liker bedre måten de behandler eldre på her. I Italia likner sykehjemmene mer på sykehus, sier den italienske sykepleierstudenten Letizia Arreghini (23), som har praksis på Slottet gjennom Erasmus-ordningen.

Kristian Ridder-Nielsen

Erfaringer som ligner mine

Det var ikke frihet til å røyke – eller drikke – når hun vil og så mye hun vil, som gjorde at Kirsten Refsing (74) ønsket seg til det kommunale pleiehjemmet «Slottet» på Nørrebro i København, da hun ikke lenger klarte seg selv hjemme. Akkurat dét hadde hun antagelig kunnet gjøre på et hvilket som helst dansk sykehjem. Avgjørelsen om å søke plass akkurat her, handlet om et frihetsbehov som stikker atskillig dypere: Frihet til å få være seg selv.

– Her treffer jeg folk med erfaringer som ligner mine og som forstår hva jeg snakker om. Det er godt, sier Refsing.

Boenheten hennes, innerst i korridoren i Slottets tredje etasje, rommer mer enn et lager med sigaretter: Små skrin og møbler i kirsebærtre, gulnede kart og fotografier av mennesker hun bryr seg om. Professoren i japansk har vært gift tre ganger, født fire barn og vært leder for japanske studier ved universiteter i København, Hong Kong og Tokyo. Hun har forsket på det nesten utdødde japanske språket ainu, skrevet flere bøker og blitt slått til ridder av Dannebrog. 

Kirsten Refsing var godt over 40 da hun forsto at annerledesheten hun hadde følt på hele livet, kunne ha noe med legning å gjøre. 

– Hva gjorde du da?

– Egentlig ingenting. Det vil si: Jeg oppsøkte et par unge piker jeg var fascinert av, men det gikk ikke så bra, så jeg konsentrerte meg heller enda hardere om forskning og barn. 

Først etter at ektemann nummer tre døde i 2014, og hun kun hadde seg selv å ta hensyn til, tillot Refsing seg å undersøke sine egne følelser nærmere. Sammen med datteren fant hun blant annet ut at en roman hun hadde skrevet om en kvinnelig lærer i et lesbisk forhold, kanskje ikke var helt uten rot i virkeligheten.

Etter to blodpropper ble Refsing for et par år siden avhengig av rullestol og hjelp døgnet rundt. Da hun leste om Slottets LGBT-profil, var hun ikke i tvil om at det var stedet for henne. 

– For meg handler ikke dette egentlig om det seksuelle, men mer om en holdning til hvem man er og hvordan man har det. Jeg ønsket å bo et sted uten fordommer, ikke et sted hvor folk bare sitter og strikker.

Trygghet 

Regnbueflagget vaier mykt i vårbrisen foran den staselige teglstensbygningen i «De gamles by» på Nørrebro. Foran hovedinngangen ønsker et regnbuefarget kattedyr og en bevinget Pegasus velkommen.

Kristian Ridder-Nielsen

I solveggen venter en fargerik benk tålmodig på solhungrige beboere og besøkende. 

Den fargerike velkomsten skal symbolisere pleiehjemmets «åpne armer». På Slottet skal alle typer mennesker være trygge på å bli tatt godt vare på.

Kristian Ridder-Nielsen

Da Slottet ble utnevnt til København kommunes første sykehjem med LGBT+ profil i 2015,  hadde de skeives interesseorganisasjoner jobbet i flere år med å overbevise politikerne om at pleietrengende eldre med alternative kjønnsuttrykk eller legning trengte større trygghet. Historiene om eldre som rømte tilbake i skapet fordi de følte seg utrygge og var redde for å bli stigmatisert når de havnet på sykehjem, var blitt for mange og kunne ikke lenger ignoreres. 

{f1}

Ved oppstarten for åtte år siden hadde Slottet én åpen homoseksuell beboer. I dag kommer henvendelsene fra eldre og pårørende fra hele Danmark, og rundt 15 prosent av 111 leiligheter er bebodd av en LGBT+-person. Det er omtrent dobbelt så mange som forskerne anslår at gruppa utgjør i befolkningen. 

Litt romsligere

Man må ikke være skeiv for å få sykehjemsplass på Slottet, men skeive har fortrinnsrett. Man må heller ikke være skeiv for å jobbe her, men mengden uoppfordrede søknader viser at pleiehjemmet tiltrekker seg både skeive helsearbeidere og frivillige. 

– Normkritisk er et ord vi bruker mye, sier norske Ellen Marie Hatlen, som har vært leder for en av Slottets tre avdelinger siden 2017.

– Det betyr kort fortalt at man ikke skal ta noen ting for gitt. Verden er ikke svart-hvitt og består ikke bare av kvinner eller menn. Derfor er vi ikke opptatt av hvilken kategori folk tilhører, heller ikke i personalgruppa. Folk er seg sjøl, sier Hatlen, men forter seg å legge til at det er lov å være nysgjerrig: 

– Det er bedre å spørre enn å gjøre noe dumt. For eksempel kan det være greit å sjekke hvordan folk ønsker å bli tiltalt: Foretrekker de hun, han, hen, de, dem, dere… Det er ikke alltid lett det der, sier hun og deler et lite triks: 

– Jeg bruker rett og slett navnet til folk.

Lykkelig slotts-arbeider: Ellen Marie Hatlen fra Trondheim skulle egentlig bare ha et friår i København. Så kom hun over en jobbannonse fra LGBT+ pleiehjemmet. Nå er hun på sjette året i «verdens beste jobb».

Kristian Ridder-Nielsen

Hovedforskjellen mellom Slottet og et «vanlig» pleiehjem er ifølge Hatlen høyden under taket.

– Vi skal romme mangfold, både når det gjelder beboere og ansatte. Den som skal bo eller jobbe her, må tåle å treffe menn i damekjole. Hvis du er firkanta, enten det gjelder legning eller hudfarge, så er det nok bedre å bo eller jobbe et annet sted, sier Hatlen, som er utdannet fysioterapeut, og inntil 2017 var leder for avdelingen for ryggmargsskadde på St Olavs Hospital i Trondheim. 

Da søkte hun permisjon og flyttet med sin danske ektemann til København. Planen var å ta et friår og se dagene passere fra et sykkelsete. Så kom hun over en jobbannonse fra København kommune: Avdeling 3 på Slottet trengte ny leder.

– Jeg hadde verken jobbet med eldre eller hørt om prosjektet, men falt for regnbueflagget og en nydelig annonsetekst som handlet om å romme alle typer mennesker. Dette er faktisk den mest spennende jobben jeg har hatt. Pasientgruppa er svært variert og har stort behov for tverrfaglighet. Det gjenspeiles i staben. Forventningen om åpenhet påvirker både atmosfæren og hvordan vi jobber.

• Slik lærer ansatte på Slottet å snakke med skeive eldre.

Ikke skummelt

I tillegg til leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter og renholdere, kan Slottet skilte med en sexolog, en ernæringsfysiolog, en stylist og en designer. 

Tverrfaglig fellesskap: På kulturkontoret i fjerde etasje forbereder LGBT+ ansvarlig Jørgen aktiviteter for beboerne. Han er utdannet retoriker og har både skrevet bøker og jobbet som stylist. Den allsidige bakgrunnen kommer godt med for en som skal styre husets mobile skjønnhetssalong, arrangere ukentlige regnbuetreff og den store Pride-festen i august.

Kristian Ridder-Nielsen

De to sistnevnte er henholdsvis LGBT-ansvarlig og kulturkoordinator. For tida har de fullt opp med forberedelsene til årets høydepunkt: Slottets egen Pride-fest. Utenfor kulturkontoret i fjerde etasje står den mobile regnbuebaren klar med gulldraperinger og flagg, og Danmarks høyeste drag-dronning, Miss OTB («One Tall Bitch») har allerede meldt sin ankomst. Etter fjorårets heidundrende fest insisterte hun visstnok på å komme tilbake, både på julebingoen og til årets Pride-markering. 

{o}

42/44

Arne Ziebell Olsen /Regnbuestundens frivillige

Det hender at de ansatte får spørsmål om det ikke er skummelt for de «vanlige» pleiehjemsbeboerne å bo med «bøsser».

58/15

Arne Ziebell Olsen / Regnbuestundens Frivillige

Det er det visstnok ingenting som tyder på. 

Alle aktiviteter på huset er felles, og samtlige fem pleiehjem i De gamles by inviteres til Pride-festen.

{/o}

Sex-prat

En rosa koffert stappfull av sexhjelpemidler og en skjønnhetssalong på hjul er blant arbeidsverktøyene til de ansatte på Slottet. Den rosa kofferten brukes både i undervisning av personale og i en-til-en-samtaler med beboere. 

{o}

34/43

Kristian Ridder-Nielsen

Hatlen ser ikke bort fra at det snakkes mer om sex på Slottet enn på andre pleiehjem.

Kristian Ridder-Nielsen

Fordi det er naturlig for de ansatte å være nysgjerrig på de eldres behov.

{/o}

– Man slutter ikke å tenke på sex eller å ha følelser selv om man kommer på pleiehjem. Alle med et bankende hjerte har behov og lyster. Det gjelder både 100-åringer og mennesker med demens, selv om de kanskje ikke lenger klarer å uttrykke behovene sine. 

De ansatte strekker seg langt for å hjelpe beboerne med å få tilfredsstilt sine lyster – innenfor gjeldende lover og regler. 

– Vi kan for eksempel ikke formidle kontakt med en gledespike, men vi kan fortelle at de eksisterer og finne et telefonnummer, slik at den som har lyst, selv kan ta kontakt.

Hva beboeren gjør på sitt eget rom er en privatsak, så lenge det ikke er til hinder for behandling eller pleie. 

Den fysiske delen av danske pleiehjem eies av et boligselskap, som den eldre leier rom eller leilighet av. Personalet er ansatt av kommunen.

– Jobben vår er å gi beboerne de tjenestene og den hjelpen de trenger, hjemme hos dem. Der er det beboeren som bestemmer. Derfor har også hver enhet ei ringeklokke. Selv om beboeren ikke kan åpne døra, skal vi ikke buse inn.

I fellesarealene bestemmer ansatte litt mer, fordi det er flere å ta hensyn til. Derfor er det satt en grense ved to snaps til lunsj.

Barn av regnbuen

Halvannet år etter at hun flyttet inn, synes Refsing det er mye som er traurig med å bli gammel. Blant annet at hun ikke lenger kan bevege seg rundt som hun vil og ofte må ta til takke med TV-titting i stedet for kino. 

Tilværelsen som eldre homofil og livet på Slottet har hun ingenting å utsette på: Hennes fire barn og seks barnebarn har for lengst akseptert at bestemor har funnet seg selv, og hun kan ha besøk av hvem hun vil, når hun vil.

Fant frihet: Kristen Refsing er lykkelig over at hun fant et fordomsfritt og interessant alternativ da hun ble pleietrengende. Hun elsker de ukentlige regnbuetreffene og den årlige Pride-festen.

Kristian Ridder-Nielsen

– Egentlig kan jeg ikke tenke meg at det er vanskelig å være gammel og homofil noe sted i Danmark i dag, men på dette pleiehjemmet er det nok ekstra fint, sier Refsing, som er fast gjest både i litteraturgruppa, på treningsrommet og på Slottets ukentlige Regnbuetreff.

– Regnbuetreffene er ukas høydepunkt. Der snakker vi om alt mulig, ikke bare hvordan det er å være homofil. Men jeg synes det er ekstra interessant å høre om livene til folk som, i motsetning til meg, har levd åpent.