OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

– Kommunene må kjenne sin besøkelsestid. Dette er helt nødvendig arbeidskraft som det er mangel på i dag og som det blir enda større mangel på i morgen, sier Mette Nord.

Fagforbundets leder raser over tallene som Fri Fagbevegelse og Fagbladet presenterte nylig.

Det har totalt sett aldri vært flere godkjente lærebedrifter og læreplasser, men innen helse- og oppvekstfag mangler så mange som tre av ti elever læreplass når de er ferdig med de første to årene på videregående skole.

– Det var så demotiverende

Ungdom som faller inn under ungdomsgarantien, men eller er kvalifisert, får tilbud om å fullføre gjennom ordningen «alternativt Vg3 mot fagbrev» dersom de ikke får læreplass.

Det var den ordningen helsefagelev Silje Krane endte i.

– Vi jobbet fire dager på sykehjem og gikk på skolen en dag i uka. Vi ble fulgt opp, men mottok ikke lønn som lærling slik de med lærekontrakt. Vi gjorde den samme jobben, men uten betaling. Det var veldig demotiverende, forteller Krane.

Hun sto fram i Fagbladet i forbindelse med en sak om denne ordningen i fjor. Da hadde hun begynt å tvile på om hun ville fortsette. Nå har hun valgt andre veier.

STO FRAM: Silje Krane var ikke fornøyd over alternativet til læreplass da hun snakket med Fagbladet i fjor vinter.

Faksimile Fagbladet (bildet er tatt av Omar Sejnæs)

Droppa ut av helsefag

Vg2-kullet til Silje bestod av to klasser på 15 elever, tretti til sammen. De konkurrerte om ti helsefagplasser. Mange måtte velge mellom å flytte, pendle, gå over på andre utdanninger eller som Silje Krane, å takke ja til alternativ ordning.

– Jeg strøk på fagprøven året etter, forklarer hun.

Fagprøven er den avsluttende prøven som avklarer om du får fagbrev eller ikke, og kan kalle deg fagarbeider. Stryker du på den, tar det seks måneder før ny prøve kan avlegges.

Uten lærekontrakt måtte Silje Krane finne noe annet i mellomtiden.

– Jeg kom i gang med helt andre ting, og helsefag er ikke lenger aktuelt for meg. Jeg tror det ville vært annerledes om jeg hadde fått en sjanse med læreplass. I stedet føler jeg at jeg sløste bort et år, sier hun.

• Statsbudsjettet: Milliarddryss på yrkesfag

MÅ TAS ALVORLIG: Fagarbeidere komme rikke rekende på ei fjøl, poengterer Mette Nord.

Werner Juvik

– Kommer ikke av seg selv

Fagforbundets leder Mette Nord kommer selv fra helsefag, med en fortid som hjelpepleier. Hun sier hun er overrasket over disse tallene om læreplasser i helsefag. Her har kommunene en jobb å gjøre, mener Nord.

– Noen kommuner har en tendens til å tro at fagarbeidere kommer rekende på en fjøl. Det gjør dem ikke. Tvert imot, det er allerede kamp om arbeidskraften. Den blir hardere, sier hun.

Hun oppfordrer kommunene til å være foroverlent.

– Se til privat sektor. De er på offensiven med en helt annen tilnærming overfor ungdommen. Å skaffe plass til lærlinger er et samfunnsansvar som kommunene må ta på større alvor, mener Nord.

Mange fordeler

Det er langt fra bare jobb, men også mange fordeler med å ha lærlinger, skal vi tro Mette Nord.

– De er mange: Det skaper god læringskultur på arbeidsplassene, kommunene får arbeidskraft og de får muligheten til å spesialisere den til sine behov. Det handler om å skape kvalitet i kommunene.

Nord legger til at hun mener kommunene må sørge for å tilby hele og faste stillinger i andre enden av utdanningsløpet.

– Det er ikke forlokkende med brøkstillinger og usikkerhet.

Det er også forskjell på kommunene. Mens mange mangler lærlinger, har andre ikke nok læreplasser.

Det har fått det statlige nettstedet Utdanning.no til å lansere tjenesten Finn lærebedrift, som skal hjelpe bedrifter med læreplass og ungdom å finne hverandre.