IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

Bjørn A. Grimstad

Etter tiår med sløsing fant de endelig ut hva de skulle gjøre med alt det fine folk kastet

På Hedmarkens nye kretsløpspark jobber driftsoperatører sammen med butikkeiere, designere og reparatører for å forvandle søppel til verdigjenstander.

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Bak et avlangt bord i EE-mottaket står lærling Sander Bye Jensen. Han sorterer det kundene leverer av elektronisk og elektrisk avfall. På vanlige gjenvinningsanlegg havner alt i den store rustne kontaineren. Men ikke her.

– Jeg er veldig stolt av å jobbe her. På alle andre anlegg blir det som leveres inn enten brent eller materialene blir gjenvunnet. Her blir det brukt om igjen, forteller han.

Slik kaster du mindre mat

Blåser liv i klassiker

På hver side av Sander står metalltraller på hjul. Der setter han fullt fungerende og ødelagte, men reparerbare, ting. Når den er full, trilles den ned til et stort lagerbygg.

PAUSEPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (t.v.), driftsoperatører Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken og lærling Emil Bakkestuen slår av en prat i EE-mottaket. Det siste året har de måttet lære seg å se forskjell på søppel og designobjekter fra tidligere årtier, ettersom det er de som skal velge ut hva som går til gjenbruksbutikkene.

PAUSEPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (t.v.), driftsoperatører Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken og lærling Emil Bakkestuen slår av en prat i EE-mottaket. Det siste året har de måttet lære seg å se forskjell på søppel og designobjekter fra tidligere årtier, ettersom det er de som skal velge ut hva som går til gjenbruksbutikkene.

Bjørn A. Grimstad

Den ene tralla havner hos gjenbruksbutikken Gåretro, som selger gjenstander fra 60- og 70-tallet. Det er en av fem privatdrevne bruktbutikker i Kretsløpsparken. Noen redesigner, andre reparerer, mens mange varer kan gå rett ut i butikkhyllene slik de er.

I et gulmalt hjørne på lageret sitter innehaver Rune Moen, klar med loddebolt og oscilloskop. Han driver butikken Reelektro og er mottakeren av den andre tralla. I den kan det ligge spillkonsoller, platespillere, laptoper og forsterkere.

– Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen, sier han.

Han har mange års erfaring med å reparere mobiler og nettbrett, men er ikke redd for å gyve løs på hva som helst som går på strøm. På nettet finner han kart over kretser og sikringer.

Slik lærer disse to barnehagene barna om miljøet

ELEKTRISK: Etter å ha reparert mobiler og nettbrett i Hamar i over ti år, har Rune Moen startet sitt eget verksted i hjørnet på lageret på Kretsløpsparken. Bak den gulmalte veggen ligger butikken, med elektronikk på rekke og rad, klar til et nytt liv i noens hjem.

ELEKTRISK: Etter å ha reparert mobiler og nettbrett i Hamar i over ti år, har Rune Moen startet sitt eget verksted i hjørnet på lageret på Kretsløpsparken. Bak den gulmalte veggen ligger butikken, med elektronikk på rekke og rad, klar til et nytt liv i noens hjem.

Bjørn A. Grimstad

Men akkurat den forsterkeren han sitter med denne dagen byr på utfordringer.

– Jeg har byttet ut nesten alt nå, sier han og titter igjen på manualen på ipaden.

Men han gir seg ikke. Tandberg-forsterkere er norsk kvalitet på sitt beste og selger godt. Snart skal den nok en gang gi den gode og varme lydgjengivelsen i en ny stue.

GÅR UNNA: Laptoper er blant det som går best hos butikken Re:elektro. På lageret står flere hyllemetre klare for inspeksjon.

GÅR UNNA: Laptoper er blant det som går best hos butikken Re:elektro. På lageret står flere hyllemetre klare for inspeksjon.

Bjørn A. Grimstad

{f2}

Blir ikke vant til sløseriet

Men det er ikke bare norske radioklassikere som risikerer å havne på søppelhaugen.

Det gjør også kjøkkenmaskiner som ble gitt i gave, men aldri pakket ut, sykler med punktert forhjul som eneste mangel, hele pakker med fliser og parkett, leker barn har vokst fra og lamper som ikke var nye nok lenger.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud.

Bjørn A. Grimstad

Driftsoperatørene ved Sirkula IKS blir ikke vant til synet, selv om de er vitner til forbrukersamfunnets bakside hver dag.

– Det kommer inn flatskjermer som er helt i orden. Jeg får vondt i magen når jeg ser hva som blir kastet, sier arbeidsleder ved Sirkula Gålåsholmen, Jan Finborud.

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

Bjørn A. Grimstad

Ifølge FN University er vi nordmenn på verdenstoppen når det kommer til å kaste elektronikk, med hele 26 kilo elektroniske og elektriske apparater per person i 2019. Forhåpentligvis vil kretsløpsparken ved Hamar bidra til å minke dette fotavtrykket.

– Dette tiltaket gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier Finborud.

SNASEN SOFA: Det er bedriften Mjøsanker som driver ombruksmottaket hvor kundene leverer inn det de mener er for fint til å kastes. På det grovsorterte lageret står møbler og andre gjenstander som enhver med sans for retro og vintage til å få vann i munnen.

SNASEN SOFA: Det er bedriften Mjøsanker som driver ombruksmottaket hvor kundene leverer inn det de mener er for fint til å kastes. På det grovsorterte lageret står møbler og andre gjenstander som enhver med sans for retro og vintage til å få vann i munnen.

Bjørn A. Grimstad

– Nesten for fint

Også kundene Fagbladet snakker med uttrykker stolthet over den nye Kretsløpsparken like ved Hamar. Ikke bare er det en moderne gjenvinningsstasjon.

Den er også trendy.

– Det er bra det har kommet flere gjenbruksbutikker i nærområdet, hvor det er folk som vet hva de driver med, sier Ingrid Aasbrein Nesbakk fra Hamar.

TIL GLEDE FOR NYE LESERE?: Milla Marie Bjerke (t.v.) og Ingrid Aasbrein Nesbakk leverer bøker fra besteforeldrene til Milla Marie. – Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

TIL GLEDE FOR NYE LESERE?: Milla Marie Bjerke (t.v.) og Ingrid Aasbrein Nesbakk leverer bøker fra besteforeldrene til Milla Marie. – Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

Bjørn A. Grimstad

Hun er med venninnen Milla Marie Bjerke for å levere inn bøkene som har samlet seg opp hjemme hos besteforeldrene hos Milla Marie.

– Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

{f3}

INNKJØRING: Det har tatt tid for de ansatte å skjønne hvilke gjenstander som har verdi på bruktmarkedet. Her fra butikken Gåretro, som satser på 60- og 70-tallet.

INNKJØRING: Det har tatt tid for de ansatte å skjønne hvilke gjenstander som har verdi på bruktmarkedet. Her fra butikken Gåretro, som satser på 60- og 70-tallet.

Bjørn A. Grimstad

Et annet vennepar som tok turen til Gålåsholmen denne dagen er Anne Stenmark og Inger-Beth Sandham. De kombinerte levering av papp til gjenvinning med å donere en sykkel som har blitt stående igjen. På vei ut er det vanskelig å gå forbi butikkene.

– Det er nesten for fint her, for jeg har jo nok av ting, sier Sandham, som tydeligvis har et engasjement for saken.

På jakken har hun festet en stor button med teksten Besteforeldrenes klimaaksjon.

IKKE ELEKTRISK: – Det var en student som bodde hos oss. Han satte igjen denne sykkelen da han dro. Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark.  Venninnen Inger-Beth Sandham ble med.

IKKE ELEKTRISK: – Det var en student som bodde hos oss. Han satte igjen denne sykkelen da han dro. Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark. Venninnen Inger-Beth Sandham ble med.

Bjørn A. Grimstad

Ville ha noe helt nytt

Historien bak kretsløpsparken startet for omtrent ti år siden, da Hamar-regionen trengte et nytt gjenvinningsanlegg. Det ga det interkommunale avfallsselskapet Sirkula muligheten til å tenke utenfor boksen. Hovedtillitsvalgt Vidar Edsberg forteller at de ansatte i lang tid har villet det enorme sløseriet til livs.

{F1}

– Vi så på våre gjenvinningsstasjoner at veldig mye av det som ble kastet, var fullt brukbare ting som kunne ha levd videre, sier han.

Inspirasjon kunne de hente i Sverige, som allerede hadde kommet langt med å legge til rette for direkte ombruk på gjenvinningsstasjonene.

STORE MENGDER: Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, på lageret med varer som skal ut i butikkene.

STORE MENGDER: Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, på lageret med varer som skal ut i butikkene.

Bjørn A. Grimstad

Tidligst ute var Alelyckan ved Gøteborg. Men da et helt kjøpesenter med ombruksvarer åpnet i Eskilstuna i 2015, ble det klart hva Hedmarken trengte.

– Vi falt for det de hadde gjort der, forteller konseptutvikler for Resirkula-butikkene, Maria Sætersdal Remøe.

– Vi har gjort våre egne justeringer i konseptet, og nå er vi den andre i verden som har det. Men det kommer definitivt flere, spår hun.

Les alle sakene fra Fagbladets klimaspesial her

Sirkula IKS

Interkommunalt selskap for kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten.

Drifter fem gjen-vinningsstasjoner og håndterer avfall fra 41.000 husstander på Hedmarken.

Rundt 100 ansatte, omtrent halvparten er medlemmer i Fagforbundet.

Ombruk

Det er klimagassene ved produksjon, frakt og til slutt søppelhåndtering av nye produkter du sparer verden for, når du kjøper brukt eller forlenger levetiden på tingene dine.

Miljøorganisasjonen European Environmental Bureau skriver i en rapport utgitt i fjor at en støv-
suger bør vare i elleve til 18 år for å kompensere for disse utslippene.

Vaskemaskiner bør vare i 17 til 23, år og laptoper i 20 til 44 år. Dette på tross av at nye modeller blir stadig mer energieffektive.

Hadde alle laptoper, vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner i EU vart ett år lengre fram til 2030, hadde det på sikt gitt en årlig klimagass-insparing lik det å ta to millioner biler fra veiene i ett år.

Kretsløpsparken Gålåsholmen

En gjenvinningsstasjon med et ombrukskonsept som er nytt i Norge.

Parken åpnet opp i februar i fjor, deretter har det kommet til fem ombruksbutikker og en kafé.

I samråd med driftsoperatørene leverer kundene inn gjenstander de mener kan brukes om igjen.

I september fikk Hamar kommune tredjeplassen i KLPs klimapris for å ha bygget kretsløpsparken.

NYTT: I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene på rad, mens administrasjonen i Sirkula IKS holder til i trebygget. De har fått mye besøk siden de åpnet for ett år siden.

NYTT: I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene på rad, mens administrasjonen i Sirkula IKS holder til i trebygget. De har fått mye besøk siden de åpnet for ett år siden.

Bjørn A. Grimstad

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

::-----------------------------------

t: Tittel i bildet [x][]

t!-----------------------------------

u: Skygge under tittel [x][]

u!-----------------------------------

f: Farge på tittel [#ffffff][#000000]

f!-----------------------------------

x: Tittel-look []

x!-----------------------------------

h: Tittel-plassering []

h!-----------------------------------

y: Bilde 2 som bilde på mobil []

y!-----------------------------------

i: Usynlig hovedbilde []

i!-----------------------------------

e: Titteleffekt [][]

e!-----------------------------------

z: Tittelstørrelse [6][12]

z!-----------------------------------

j: JS-lenke []

j!-----------------------------------

k: JS-lenke []

k!-----------------------------------

l: JS-lenke []

l!-----------------------------------

c: CSS-lenke []

c!-----------------------------------

v: CSS-lenke []

v!-----------------------------------

b: CSS-lenke []

b!-----------------------------------

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

Bjørn A. Grimstad

IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Bak et avlangt bord i EE-mottaket står lærling Sander Bye Jensen. Han sorterer det kundene leverer av elektronisk og elektrisk avfall. På vanlige gjenvinningsanlegg havner alt i den store rustne kontaineren. Men ikke her.

– Jeg er veldig stolt av å jobbe her. På alle andre anlegg blir det som leveres inn enten brent eller materialene blir gjenvunnet. Her blir det brukt om igjen, forteller han.

Slik kaster du mindre mat

Blåser liv i klassiker

På hver side av Sander står metalltraller på hjul. Der setter han fullt fungerende og ødelagte, men reparerbare, ting. Når den er full, trilles den ned til et stort lagerbygg.

PAUSEPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (t.v.), driftsoperatører Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken og lærling Emil Bakkestuen slår av en prat i EE-mottaket. Det siste året har de måttet lære seg å se forskjell på søppel og designobjekter fra tidligere årtier, ettersom det er de som skal velge ut hva som går til gjenbruksbutikkene.

PAUSEPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (t.v.), driftsoperatører Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken og lærling Emil Bakkestuen slår av en prat i EE-mottaket. Det siste året har de måttet lære seg å se forskjell på søppel og designobjekter fra tidligere årtier, ettersom det er de som skal velge ut hva som går til gjenbruksbutikkene.

Bjørn A. Grimstad

Den ene tralla havner hos gjenbruksbutikken Gåretro, som selger gjenstander fra 60- og 70-tallet. Det er en av fem privatdrevne bruktbutikker i Kretsløpsparken. Noen redesigner, andre reparerer, mens mange varer kan gå rett ut i butikkhyllene slik de er.

I et gulmalt hjørne på lageret sitter innehaver Rune Moen, klar med loddebolt og oscilloskop. Han driver butikken Reelektro og er mottakeren av den andre tralla. I den kan det ligge spillkonsoller, platespillere, laptoper og forsterkere.

– Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen, sier han.

Han har mange års erfaring med å reparere mobiler og nettbrett, men er ikke redd for å gyve løs på hva som helst som går på strøm. På nettet finner han kart over kretser og sikringer.

Slik lærer disse to barnehagene barna om miljøet

ELEKTRISK: Etter å ha reparert mobiler og nettbrett i Hamar i over ti år, har Rune Moen startet sitt eget verksted i hjørnet på lageret på Kretsløpsparken. Bak den gulmalte veggen ligger butikken, med elektronikk på rekke og rad, klar til et nytt liv i noens hjem.

ELEKTRISK: Etter å ha reparert mobiler og nettbrett i Hamar i over ti år, har Rune Moen startet sitt eget verksted i hjørnet på lageret på Kretsløpsparken. Bak den gulmalte veggen ligger butikken, med elektronikk på rekke og rad, klar til et nytt liv i noens hjem.

Bjørn A. Grimstad

Men akkurat den forsterkeren han sitter med denne dagen byr på utfordringer.

– Jeg har byttet ut nesten alt nå, sier han og titter igjen på manualen på ipaden.

Men han gir seg ikke. Tandberg-forsterkere er norsk kvalitet på sitt beste og selger godt. Snart skal den nok en gang gi den gode og varme lydgjengivelsen i en ny stue.

GÅR UNNA: Laptoper er blant det som går best hos butikken Re:elektro. På lageret står flere hyllemetre klare for inspeksjon.

GÅR UNNA: Laptoper er blant det som går best hos butikken Re:elektro. På lageret står flere hyllemetre klare for inspeksjon.

Bjørn A. Grimstad

{f2}

Blir ikke vant til sløseriet

Men det er ikke bare norske radioklassikere som risikerer å havne på søppelhaugen.

Det gjør også kjøkkenmaskiner som ble gitt i gave, men aldri pakket ut, sykler med punktert forhjul som eneste mangel, hele pakker med fliser og parkett, leker barn har vokst fra og lamper som ikke var nye nok lenger.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud.

Bjørn A. Grimstad

Driftsoperatørene ved Sirkula IKS blir ikke vant til synet, selv om de er vitner til forbrukersamfunnets bakside hver dag.

– Det kommer inn flatskjermer som er helt i orden. Jeg får vondt i magen når jeg ser hva som blir kastet, sier arbeidsleder ved Sirkula Gålåsholmen, Jan Finborud.

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

BOKBOD: Det som ikke passer inn i butikkenes konsepter, blir satt ut i konteinere. De er basert på tillit og går ut på at folk vippser ti kroner for bøker, eller opp til 25 kroner for leker og andre småting.

Bjørn A. Grimstad

Ifølge FN University er vi nordmenn på verdenstoppen når det kommer til å kaste elektronikk, med hele 26 kilo elektroniske og elektriske apparater per person i 2019. Forhåpentligvis vil kretsløpsparken ved Hamar bidra til å minke dette fotavtrykket.

– Dette tiltaket gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier Finborud.

SNASEN SOFA: Det er bedriften Mjøsanker som driver ombruksmottaket hvor kundene leverer inn det de mener er for fint til å kastes. På det grovsorterte lageret står møbler og andre gjenstander som enhver med sans for retro og vintage til å få vann i munnen.

SNASEN SOFA: Det er bedriften Mjøsanker som driver ombruksmottaket hvor kundene leverer inn det de mener er for fint til å kastes. På det grovsorterte lageret står møbler og andre gjenstander som enhver med sans for retro og vintage til å få vann i munnen.

Bjørn A. Grimstad

– Nesten for fint

Også kundene Fagbladet snakker med uttrykker stolthet over den nye Kretsløpsparken like ved Hamar. Ikke bare er det en moderne gjenvinningsstasjon.

Den er også trendy.

– Det er bra det har kommet flere gjenbruksbutikker i nærområdet, hvor det er folk som vet hva de driver med, sier Ingrid Aasbrein Nesbakk fra Hamar.

TIL GLEDE FOR NYE LESERE?: Milla Marie Bjerke (t.v.) og Ingrid Aasbrein Nesbakk leverer bøker fra besteforeldrene til Milla Marie. – Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

TIL GLEDE FOR NYE LESERE?: Milla Marie Bjerke (t.v.) og Ingrid Aasbrein Nesbakk leverer bøker fra besteforeldrene til Milla Marie. – Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

Bjørn A. Grimstad

Hun er med venninnen Milla Marie Bjerke for å levere inn bøkene som har samlet seg opp hjemme hos besteforeldrene hos Milla Marie.

– Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.

{f3}

INNKJØRING: Det har tatt tid for de ansatte å skjønne hvilke gjenstander som har verdi på bruktmarkedet. Her fra butikken Gåretro, som satser på 60- og 70-tallet.

INNKJØRING: Det har tatt tid for de ansatte å skjønne hvilke gjenstander som har verdi på bruktmarkedet. Her fra butikken Gåretro, som satser på 60- og 70-tallet.

Bjørn A. Grimstad

Et annet vennepar som tok turen til Gålåsholmen denne dagen er Anne Stenmark og Inger-Beth Sandham. De kombinerte levering av papp til gjenvinning med å donere en sykkel som har blitt stående igjen. På vei ut er det vanskelig å gå forbi butikkene.

– Det er nesten for fint her, for jeg har jo nok av ting, sier Sandham, som tydeligvis har et engasjement for saken.

På jakken har hun festet en stor button med teksten Besteforeldrenes klimaaksjon.

IKKE ELEKTRISK: – Det var en student som bodde hos oss. Han satte igjen denne sykkelen da han dro. Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark.  Venninnen Inger-Beth Sandham ble med.

IKKE ELEKTRISK: – Det var en student som bodde hos oss. Han satte igjen denne sykkelen da han dro. Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark. Venninnen Inger-Beth Sandham ble med.

Bjørn A. Grimstad

Ville ha noe helt nytt

Historien bak kretsløpsparken startet for omtrent ti år siden, da Hamar-regionen trengte et nytt gjenvinningsanlegg. Det ga det interkommunale avfallsselskapet Sirkula muligheten til å tenke utenfor boksen. Hovedtillitsvalgt Vidar Edsberg forteller at de ansatte i lang tid har villet det enorme sløseriet til livs.

{F1}

– Vi så på våre gjenvinningsstasjoner at veldig mye av det som ble kastet, var fullt brukbare ting som kunne ha levd videre, sier han.

Inspirasjon kunne de hente i Sverige, som allerede hadde kommet langt med å legge til rette for direkte ombruk på gjenvinningsstasjonene.

STORE MENGDER: Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, på lageret med varer som skal ut i butikkene.

STORE MENGDER: Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, på lageret med varer som skal ut i butikkene.

Bjørn A. Grimstad

Tidligst ute var Alelyckan ved Gøteborg. Men da et helt kjøpesenter med ombruksvarer åpnet i Eskilstuna i 2015, ble det klart hva Hedmarken trengte.

– Vi falt for det de hadde gjort der, forteller konseptutvikler for Resirkula-butikkene, Maria Sætersdal Remøe.

– Vi har gjort våre egne justeringer i konseptet, og nå er vi den andre i verden som har det. Men det kommer definitivt flere, spår hun.

Les alle sakene fra Fagbladets klimaspesial her