Fagforbundet krever at MDG slutter å elske bomringen hvis de vil inn i varmen
En Tesla passerer bomringen i Oslo, hvor elbiler får redusert avgift. Fagforbundet mener de flate bomavgiftene treffer feil og at de med lunken lommebok må ta klimaregninga.
NTB Scanpix / Aleksander Krogsvold Johansen
Fagforbundet mener subsidier til elbiler er en gavepakke til den rikeste delen av befolkningen og at de med dårligst råd må betale regningen for klimatiltakene.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
– Klimapolitikk må være rettferdig. Når man ser på bompenger og subsidier til elbiler, så betyr det at man sponser den rikeste delen av befolkningen. Det bør ikke være slik at den lavest lønte delen av befolkninga tar regninga, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.
Fagforbundet ønsker å få med seg Miljøpartiet De Grønne (MDG) på det de kaller en mer rettferdig avgiftspolitikk nå som de går i samtaler med partiet. Men nasjonal talsperson Une Bastholm avviser at de kommer til å møte forbundet på dette.
– Den sosiale fordelingen kan ikke skje gjennom å la være å bruke flate avgifter, som bompenger, sier Bastholm til Fagbladet.
Lar de rike spise gulrøtter
Landsstyret i Fagforbundet slår fast i en uttalelse torsdag at flere tiltak som skal gagne miljøet er usolidariske og rammer de fattigste.
«Klimapolitikkens gulrøtter går til de mest velstående, mens de med tynnere lommebok blir tilbudt pisken», skriver forbundet i en uttalelse torsdag. Fagforbundet hevder dermed at subsidiene av kostbare elbiler først og fremst gagner de velbemidlede.
I flere byer betaler nemlig de som kjører elbil lite eller ingenting for å passere bommen. Dette er en del av en miljøpolitikk som skal få ned utslippene og bedre klimaet. De som kjører bensin- og dieselbiler betaler en flat avgift, ofte bestemt av når på døgnet de passerer bommen. Ifølge faktasjekkenettstedet faktisk.no tapte staten 5,8 milliarder kroner på å gi skatte- og avgiftslette til eiere av elbiler i 2017.
• LO vil ha mer rettferdige bompenger
Krever endring fra MDG
Dette mener Fagforbundet er urettferdig. Uten å komme en oppskrift på hvordan, mener forbundet at de med høyest inntekt må bidra mest for å redde klimaet. Dette fordi de rikeste har størst klimafotavtrykk.
Tidligere denne uka inviterte Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne fagbevegelsen til samtaler. Den industritunge delen av LO har flere ganger advart mot et politisk rødgrønt samarbeid med MDG. Blant annet har leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sterke meninger om MDG.
Fagforbundet holder døra på gløtt for å ta MDG inn i den rødgrønne varmen. Men forbundet krever at partiet endrer deler av politikken sin.
– Hvordan ser du på muligheten for at MDG skal bli en del av den rødgrønne blokka?
– Vi må snakke med MDG, men vi er nødt til å flytte dem politisk. Klimakampen må være basert på en solidarisk politikk hvor alle skal ta sin del av regninga. Det tror jeg blir viktig, sier Odd-Haldgeir Larsen i Fagforbundet til Fagbladet.
Har ingen løsning
Arbeiderpartiet og Fagforbundet har et fagligpolitisk samarbeid. De møtes derfor jevnlig for å utveksle ideer. I tillegg sitter Fagforbundets leder, Mette Nord, i sentralstyret til Arbeiderpartiet. Dermed har Fagforbundet gode muligheter til å si sin mening om Arbeiderpartiets politikk.
• Fagforbundet utelukker ikke samarbeid med MDG
– Hvordan er MDG sin politikk ikke solidarisk?
– Protestene i dette valget er mot en flat skatt i form av bompenger. Vi har ikke en løsning enda, vi må gå aktivt inn for å finne den. Folk har sagt klart ifra om at nok er nok, sier han.
Nestleder i Fagforbundet, Odd-Haldgeir Larsen, vil samle forbundene i LO til klimadebatt.
Per Flakstad
MDG vil ikke kutte flate avgifter
Une Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG) hevder at rettferdig fordeling er en grunnverdi for partiet. Men hun mener at fordelingen ikke kan skje gjennom å la være å bruke flate avgifter, som bompenger.
– Utfordringen er at ingen forskningsmiljøer på klima og CO2-kutt viser hvordan vi kan få til en rask nok omstilling av transport uten å bruke miljøavgifter, sier hun til Fagbladet.
Hun peker på at de fleste bilkjørende er voksne menn med god inntekt, og at det dermed er disse som betaler mest avgifter. Ifølge MDG er transport samlet sett den desidert største utslippssektoren. Dermed må det smerte litt for folk flest.
– Den jevne nordmannen har høy kjøpekraft. I et land som Norge greier vi ikke å redusere klimautgiftene uten at folk faktisk merker det, sier hun.
Og hun vil myten om den velbemidlede Tesla-eieren til livs.
– En eksplosjon av billige modeller og et voksende bruktmarked, gjør elbilen til den nye hverdagsbilen, sier hun.
– Miljøpolitikk er et sosialt prosjekt
Samtidig er Bastholm klar over at mange med lav inntekt er avhengig av bilen. Men hun tror ikke reduserte bomavgifter er løsningen.
– Det er sant at mange med lite penger og uforutsigbar inntekt gjerne bosetter seg i byområder med lite kollektivtrafikk på grunn av lavere boligpriser. Det er en av utfordringene vi vil ha en dialog med Fagforbundet om. Vi tror svaret ligger i en mye mer sosialt omfordelende skattepolitikk og løft av sosiale stønader, sier hun.
Det er ofte de områdene med mye barnefattigdom hvor forurensningen ofte er helsefarlig høy. Bastholm påpeker at bomavgifter i byene ikke bare er et klimatiltak, men at det bidrar til renere luft. Slik sett er det et sosialt prosjekt.
– Miljøproblemene har en sosial side, ved at de rammer barn som bor utsatt til. Derfor er bomringene i byene et sosialt prosjekt, sier hun.
Bastholm bekrefter at hun fredag hadde et møte med Fagforbundets leder Mette Nord, men sier at bompenger ikke var en stor del av diskusjonen.
– Vi snakket ikke så mye om flate avgifter, sier hun.
Fagforbundet vil bygge broer
Fagforbundet krever at fagbevegelsen forener kreftene for å gå i bresjen for det de kaller en radikal og rettferdig miljøpolitikk. Larsen mener Fagforbundet har en unik posisjon for å være brobygger i en klimadebatt som har hatt en tendens til å bli polarisert.
– Fagforbundet må stå i midten og forme politikken. Som det største fagforbundet har vi det ansvaret, sier han.
Fagforbundet skal nå ta initiativ overfor LO og de andre LO-forbundene om å bli enig om en klimapolitikk de kan stå sammen om.