Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

De møttes under landsstyremøtet til Arbeiderpartiet, Mette Nord og Kjersti Stenseng.

Nord er Fagforbundet-leder og sentralstyremedlem i partiet – Stenseng har nettopp gått av som partisekretær og er ny kommunalminister.

Da Sp/Ap-regjeringen la fram statsbudsjettet i oktober, forventet Mette Nord at det skulle komme mer penger til kommunene. Hun mente kutt vil gå ut over innbyggere som behov for pleie- og omsorgstjenester, barn i barnehagene og SFO.

I november kom det mer penger på bordet.

Lite tilsier at det blir mindre behov for midler til kommunene både i revidert budsjett i mai og i oktober når statsbudsjettet for 2026 presenteres.

• Regjeringen lover skattekutt: –⁠ Lønna vil stige mer enn prisene

Forventninger

Hva forventer så Fagforbundets leder av den ferske kommunalministeren?

– Både en styrking av kommuneøkonomien, men også at en del av det statlige regelverket blir løst opp noe for at kommunene kan løse oppgavene sine på en mer fleksibel måte, sier Nord.

Oppsummert: Mer penger og mer frihet til å bruke pengene slik kommunene selv vil.

I tillegg er faste og hele stillinger Fagforbundets mantra for at man skal kunne løse oppgavene på en kvalitetsmessig god måte, legger hun til.

Her viser Fagforbundets leder til tillitsreformen, som skal identifisere hvilket regelverk, forskrifter og lover som er til hinder for få gjort en god jobb i Kommune-Norge.

• Kommuneøkonomien styrkes, men Fagforbundet er fortsatt bekymret

Har hørt det før

Hva svarer så statsråden til dette? Jo, det kjedelige: Dette er gjenkjennelige krav fra Fagforbundet.

Den ferske kommunalministeren vet hva Mette Nord og Fagforbundet er opptatt av.

– Det som kommer først, er økonomien. Å få gode nok rammer til at kommunene har ressurser til å løse de viktige velferdsoppgavene de skal løse. I tillegg er jeg opptatt av at staten først og fremst skal være en god samarbeidspartner for kommunene, slik at de er i best mulig stand til å løse oppgavene de er satt til med de ulike utfordringene de har, sier Stenseng.

– Derfor har jeg lyst til å gå i en dialog for å diskutere hvordan utfordringene kan løses på en best mulig måte, legger hun til.

– Men det er for tidlig – etter en drøy uke som statsråd – å komme med noen store lovnader om endringer, sier Stenseng.

• La 200.000 kroner ekstra på lønna til helsepersonell –⁠ lokket til seg ansatte fra vikarbyrå

Nok fagfolk

Det de to er helt enig i om, er behovet for nok fagfolk både i skole, barnehage, helse og eldreomsorg, og at de ansatte har hele og faste stillinger.

I mai kommer både en kommuneproposisjon og et revidert statsbudsjett. Det vil naturlig nok skape forhåpninger i Kommune-Norge.

Per nå er det mange usikkerhetsmomenter – blant annet pensjon og demografi. Derfor er det (alt)for tidlig for Stenseng å komme med noen signaler i så måte.

– Det er altfor tidlig å si noe om rammer og behov. Men målet er at kommunene skal få økonomiske rammer til å ha nok fagfolk, gi gode velferdstjenester. Det er fortsatt en krevende tid for kommunene, i likhet med folk flest, sier Stenseng.

• Brukte 1,9 milliarder på vikarbyråer –⁠ ny enighet kan strupe pengestrømmen

Kommune-Norge sliter

Kommune-Norge har det tøft. Her ligger blant annet ansvaret for barnehager, skoler, omsorgsboliger og sykehjem.

40 prosent av kommunenes inntekter kommer fra skatt, mens 34 prosent kommer fra staten i form av rammetilskudd.

Utfordringen til kommunene er blant annet høyere byggekostnader, dyrere strøm og høyere renter, akkurat som norske husstander har opplevd. Også lønnsoppgjørene virker inn på kommuneøkonomien.

I oktober var det 23 kommuner på den såkalte Robek-lista – et register over kommuner med dårlig økonomisk styring. På under ett år har lista økt med 11 kommuner. Siste kommune på lista er Vestre Toten.

I fjor måtte regjeringen saldere statsbudsjettet med fem milliarder kroner. Enda mer vil trolig komme i revidert budsjett i mai.