Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Under Arendalsuka, en årlig debattarena innen politikk, samfunns- og næringsliv, myldrer det av folk fra fagbevegelsen.

Onsdag møtes KS, Fagforbundet og NHO for å diskutere bemanningskrisa innen helse og omsorg.

Milliard-utgifter

Mange skattekroner renner ut til vikarinnleie her:

• I 2021 brukte kommuner og helseforetak 3,4 milliarder på vikarbyrå, en dobling siden 2012, viser en Fafo-rapport fra i fjor.

• Minst 1,9 milliarder gikk med til helsevikarer i kommuner i fjor, ifølge tall fra Kommunal Rapport.  

Les også: Ville ta stort vikarbyrå til retten – inngikk hemmelig forlik

Ny formulering

Kostnadene ved innleie fra vikarbyrå er 2,5 ganger så høy som kostnadene ved å bruke faste ansatte i kommunene, viser den omtalte Fafo-rapporten.

I årets lønnsoppgjør i kommunesektoren har partene sett nærmere på hva man skal gjøre med situasjonen.

I første kapittel i Hovedavtalen har det kommet inn en ny formulering: Partene skal sammen vurdere nye arbeidstidsordninger for å øke heltid. Målet er at dette skal redusere behovet for dyrere innleie.

– Hvilke grep man tar, må besluttes lokalt. Det er ulike behov ved hvert enkelt sykehjem, sykehus eller i hjemmetjenesten. For eksempel kan man se på helgevakter og oppgavefordeling. Vi kan ikke låse oss fast i én turnus. Noen ser også på langvakter, som Heim kommune, sier nestleder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet.

Målet er å få opp andelen på heltid og få en bemanning som tåler sykefravær.

– I dag blir det fort at man må leie inn eksternt hver gang noen blir syk. Arbeidet med å få opp heltidsandelen går for sakte, så den nye formuleringen er ment som en marsjordre, sier Skeibrok.

• Les også: Irene (33) gikk fra Europris til heltidsjobb i helsesektoren: – For godt til å være sant

VIL VÆRE MEDSPILLER: Even Hagelien er ikke enig i premisset for debatten under Arendalsuka, nemlig målet om å «redusere» bruken av private vikarbyrå.

NHO Service og Handel

NHO: – Positivt!

Hos NHO tror de at nye arbeidstidsbestemmelser kan gjøre kommuner til mer attraktive arbeidsplasser.

– Det er positivt at kommunene vil tenke nytt her, fordi vi vet at turnusoppsettet der kan oppfattes som vel rigid, sier bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel.

Han er dog ikke enig i premisset for debatten under Arendalsuka og i den nye formuleringen i Hovedavtalen, nemlig målet om å «redusere» bruken av private vikarbyrå.

– Vi er en medspiller, ikke en motspiller. Vi mener også at det offentlige bør klare å ansette mange flere helsepersonell enn i dag, og vi vil bistå. Heller enn fokus på å redusere innleie, bør man spørre hvordan man skal løse bemanningskrisa, sier Hagelien.

• Les også: Eirik (34) jobba annenhver helg i tre år: – Da har man ikke noe privatliv

Bestrider tallene

Perspektivmeldinga viser at Norge trenger nye 180.000 personer innen helse og omsorg fram mot 2060.

– En Fafo-rapport viser at kostnadene ved innleie fra vikarbyrå er 2,5 ganger så høy som kostnadene ved å bruke av fast ansatte i kommunene. Da må det jo være lurt å redusere vikarbruken?

– Når det blir så høye tall, er det fordi en del kommuner ikke planlegger godt nok og benytter rammeavtalene. Dersom man forholder seg til rammeavtaler og anbud, vil man ikke ende opp på slike summer, sier NHOs Hagelien.

– Men vi bestrider også de tallene som Fafo kommer med. Det koster noe mer å leie inn enn å ansette fast, det er naturlig, for det skal jo gi en inntekt til byrået. Men den klare hovedregel er at lønnsnivået ligger omtrent på samme nivå. Timeprisene reflekterer at man betaler sosiale kostnader, pensjon, opplæring, reise, bolig, sier Hagelien.

Les også: Antallet spanske sjukepleiarar i norsk helsevesen eksploderer: Dette er mannen bak

POSITIV: Merethe Baustad Ranum (H) er fornøyd med at partene kan diskutere arbeidstidsordninger.

Mari Vold/Trondheim kommune

Vil kutte i Trondheim

I Trondheim har bruken av vikarbyrå skutt i været under de rødgrønnes styring, noe som har kostet kommunen 420 millioner på fem år, skrev Fagbladet nylig.

Den nye byråden for helse, Merethe Baustad Ranum (H), vil kutte denne bruken.

– Som flere andre kommuner opplever vi imidlertid at det kan være vanskelig å rekruttere riktig personell. Kommunen har i tillegg et for høyt sykefravær på flere enheter. Når vi i perioder mangler ansatte, blir vikarbyråer ofte løsningen. Dette er imidlertid ikke bærekraftig i stort omfang, skriver Ranum i en e-post til Fagbladet. 

Hun mener arbeidstidsordninger vil være ett av flere virkemidler.

– Byrådet har blant annet ønsket at vi skal utprøve flere typer turnusordninger. Jeg er derfor positiv til at det åpnes for at partene kan diskutere arbeidstidsordningene, skriver Ranum.

ERFARINGER: Marit Liabø Sandvik (Ap) er ordfører i Heim kommune.

Frøy E. Hamstad

Oppsving i Heim

Ordfører Marit Liabø Sandvik (Ap) i Heim kommune har gjort svært mye for å få opp andelen på heltid. En av deres løsninger har vært langvakter for en del av de ansatte, basert på frivillighet.

Erfaringene fra Heim er at de nå har færre egne ansatte å ta av for å fylle opp ledige vakter: De ansatte er allerede på jobb! Dermed har bruken av private vikarbyrå økt noe.

– Men målet vårt er helt klart å strupe pengesekken til de private vikarbyråene, ja. Og det ser vi at vi vil klare når vi etter hvert får fylt opp alle stillingene våre. Da får vi en så robust bemanning at behovet for innleie går ned, sier Sandvik.

– Frivillighet viktig

Skeibrok understreker at nye arbeidstidsordninger skal være innenfor dagens avtaleverk.

– Vi er også opptatt av frivillighet. Når flertallet på en avdeling sier ja til lengre vakter, så kan man føle på et visst press, man vil ikke bli uglesett. Vi må ivareta de ansatte også med å tenke langsiktig: Kanskje kan lange vakter være bra i en periode av livet, men man skal holde ut et langt yrkesliv, sier hun.

– Hva er Fagforbundets fremste resept for å strupe bruken av vikarbyrå?

– Først og fremst må ansatte opp i hele stillinger. I snitt jobber bare 55 prosent heltid, så det er en veldig stor reserve av ubrukt arbeidskraft der ute. Disse må brukes før man kan begynne å leie inn, sier Skeibrok.

• Les også: Helse-Norge brukte 3,7 milliarder på vikarbyrå-vikarer i 2022