Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Dagens ordning fungerer dårlig, fordi barnehager har barn med forskjellige behov, slår Kunnskapsdepartementet fast.

Regjeringen foreslår altså at kommuner selv skal bestemme hvordan tilskudd til private barnehager skal beregnes. Fagforbundets leder er glad for forslaget:

– Vi mener det er riktig med en sterkere styring av private barnehager. Kommunene sitter med ansvaret, og da må de også få mer makt og større mulighet til å styre. Dette er vi veldig fornøyd med, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet.

LES MER OM TEMAET BARNEHAGEØKONOMI

Skjev fordeling

Og det er forskjeller i sammensetningen av barn i private og kommunale barnehager i dag, noe som påvirker hvor dyrt det er å drive en barnehage. Tallenes tale er klar:

• Kommunale barnehager har en høyere andel minoritetsspråklige barn. I private barnehager gjelder det 16 prosent av barna, mens i kommunale barnehager er det 23 prosent, ifølge tall fra Udir.

• Andel barn som får spesialpedagogisk hjelp, er også høyere i kommunale barnehager enn i private. I fjor var tallet 4,1 prosent i kommunale barnehager og 3,1 i private, ifølge tall fra SSB som Fagbladet har hentet ut.

Lokale forskrifter

I forslaget fra regjeringen foreslår de også at kommunene skal få mulighet til å vedta lokale forskrifter om for eksempel barnehageopptak, bemanning og krav til kompetanse.

Dette er også noe Fagforbundet har ivret for.

– Hvordan barnehageopptaket skjer, er viktig for hvordan barna fordeles, og her er det kommunene som best kjenner de lokale forholdene, sier Nord.

Fagforbundet har over 30.000 yrkesaktive medlemmer i barnehagene. De jobber som barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, renholdere, barnehagelærere og andre yrkesgrupper.

• Ferieleilighet, BMW og VIP-billetter: Saken er politianmeldt og barnehagen risikerer store pengekrav

– Setter oss flere tiår tilbake

Private barnehagers landsforbund (PBL) mener flere av regjeringens forslag vil forsterke usikkerheten i sektoren, som de mener allerede er betydelig. 

– Blir de mest ytterliggående forslagene realisert, vil det sette utviklingen i barnehagesektoren flere tiår tilbake i tid, sier PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding. 

Etter PBLs oppfatning er forslaget et angrep på mye av det som har vært fundamentet i norsk barnehagesektor de siste 20 årene. 

– Et forslag om å gi kommunene makt til å bestemme nivåene for driftstilskudd, pensjonstilskudd og kapitaltilskudd vil føre til forskjellsbehandling av barn og barnehager. Det vil føre til at både barnehager og kommuner må bruke mer ressurser på byråkrati, og det vil føre til økt konfliktnivå lokalt. Det ønsker ikke vi, og det ønsker ikke medlemsbarnehagene våre, og det tror jeg ikke kommunene heller ønsker, sier Schjelderup. 

Mette Nord svarer slik på kritikken fra PBL:

– Jeg kan ikke skjønne hvordan dette skal sette oss tilbake i tid. Det har vært kommunene som har hatt ansvaret hele tiden, men nå får de også mer kontroll.

– Dere har mange medlemmer i private barnehager også. Har de grunn til å frykte for sin fremtid?

– Nei. Statsråden var også tydelig på at hun anerkjenner den jobben de gjør, både i private og offentlig eide barnehager. Så skal vi følge nøye med på utviklingen fremover i både private og offentlige barnehager, sier Nord.

• Høringsdokumentet kan du finne her.