Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Eieren av Skogro barnehage har brukt offentlige tilskudd og foreldrepenger på blant annet leilighet i Tyrkia, BMW X5 til privat bruk, VIP-billetter, sponsing av idrettslag og overprisede tjenester fra eierens egne selskap.

Det kommer fram i en tilsynsrapport Fagbladet har fått innsyn i, laget av konsulentfirmaet PwC på oppdrag fra Sarpsborg kommune.

Det var Sarpsborg Arbeiderblad som først omtalte saken.

• Privat barnehagedrift ble dyrere for kommunen: Nå vil Frp ha flere barnehager på anbud

Kom ikke barna til gode

Målet med det økonomiske tilsynet, som har tatt for seg årene 2015–2018, var å undersøke om offentlige tilskudd og foreldrebetaling har kommet barna i barnehagen til gode.

I tilsynsrapporten kommer det fram at store beløp ikke har kommet barna til gode, men i stedet gått til privat berikelse av barnehageeieren Tonny Laage.

{f1}

Politianmeldt

Barnehagen har hatt samlede inntekter fra kommunale tilskudd og foreldrebetaling på 78 millioner kroner over de fire årene som er undersøkt i tilsynet.

Kommunen varsler at de vil kreve 16,6 millioner kroner tilbakebetalt. Det betyr at de mener 21 prosent, altså over femte krone, av barnehagens utgifter ikke har kommet barna til gode.

Kommunen har også politianmeldt saken.

• Karin (51) gikk opp 40.000 i lønn da barnehagen ble kommunal igjen

– Sluset ut midler

Barnehage-eieren har ifølge tilsynsrapporten sluset midler ut av barnehagen på hovedsakelig to ulike måter: Den ene gjennom å bruke barnehagens penger på bil, TV, sponsing og andre ting som ikke dreier seg om barnehagedrift.

Den andre er gjennom at barnehagen har kjøpt tjenester og andre ting fra andre selskaper eid av Tonny Laage eller hans nærstående til overpris.

Samtidig har barnehagen hatt lavere bemanning og pedagogtetthet enn kommunens egne barnehager.

Utsikten fra leiligheten i Tyrkia som Skogro barnehage AS leide og siden kjøpte til overpris, ifølge tilsynsrapporten. VG besøkte Tonny Laage og kona i leiligheten i 2012, i forbindelse med en reportasje om nordmenn i den tyrkiske feriebyen Mahmutlar.

Roger Neumann / VG

BMW, TV og sponsing

Barnehagens penger har blant annet blitt brukt til å kjøpe en BMW X5, som er brukt av eier Tonny Laage privat. Barnehagen er også belastet drivstoff og andre kostnader knyttet til bilen. Bilen ble kjøpt gjennom en kredittkjøpsavtale, og ble solgt videre til Laage Holding AS i september 2015. PwC vurderer at 178.700 kroner knyttet til bilkjøpet uberettiget er belastet regnskapet til barnehagen, samt 54.000 kroner til drivstoff, forsikring og andre driftsutgifter på bilen.

Videre har barnehagen betalt for en TV i Laages private hjem. Laage har forklart til PwC at han i «motytelse» har satt inn to brukte TV-er og en brukt prosjektor i barnehagen, til en verdi han anslår å være 20.000 kroner. Dette er ikke dokumentert av Laage, ifølge rapporten.

Barnehagen har også betalt for installasjon av belysning i Laages private vinterhage og en kopimaskin i lokalene til andre selskaper eid av Laage, samt 160.000 kroner for fire VIP-sesongkort fra Sparta Sport.

Ukjent for styreren

Barnehagens regnskapsfører har opplyst om at billettene har vært tilgjengelige for å brukes av de ansatte i barnehagen, men tidligere styrer har opplyst at hun ikke er kjent med dette.

Ytterligere 150.000 kroner har i løpet av de fire årene blitt brukt til å sponse ulike idrettslag og andre formål.

• Sammen med én annen ansatt fikk barnehagelærer Eivor ansvar for 24 barn. Da hun meldte ifra, reagerte ingen

Millioner til vedlikehold

Barnehagen har også over de fire årene brukt nesten to millioner kroner på vedlikehold og oppgraderinger av barnehagebygget og -eiendommen. PwC mener disse utgiftene ikke burde vært belastet barnehagen, men selskapet som eier bygget og barnehagen, Laage Eiendom AS.

Alt i alt mener PwC at barnehagen over fireårsperioden har brukt over tre millioner kroner på ting som ikke dreier seg om barnehagedrift.

Tviler på Laages forklaring

De virkelig store beløpene handler likevel om overprisede transaksjoner med nærstående, altså at barnehagen har betalt for mye for tjenester og annet den har kjøpt av selskaper som eies av Laage og hans nærstående.

PwC mener barnehagen i løpet av perioden har betalt 7,2 millioner kroner for mye for administrasjonstjenester og innleie av arbeidskraft fra Laages selskap Laage Holding AS. De eneste ansatte i selskapet er Tonny Laage og hans kone. Det er framlagt lite og mangelfull dokumentasjon på hvor mange timer som er jobbet og hva slags arbeidsoppgaver de faktisk har utført i barnehagen.

Når det gjelder innleie av arbeidskraft fra Laage Holding AS i 2015, skriver PwC i rapporten at de «finner ikke å kunne feste lit til opplysninger fra Laage om hvilke tjenester som skal ha blitt utført», og at det foreligger «forhold som tilsier at faktureringen fra Laage Holding AS ikke er basert på reelt leverte tjenester».

• Milliardærer solgte barnehager til utenlandsk oppkjøpsfond

Administrasjon

Laage og kona hans har vært leid inn for en årlig sum på to millioner kroner for å utføre administrasjonsarbeid og daglig ledelse av selskapet. Barnehagen har imidlertid ansatt en styrer på fulltid, som ifølge barnehageloven er ansvarlig for den daglige ledelsen av barnehagen. Regnskap og lønnskjøring er satt ut til en ekstern regnskapsfører.

Ut fra en sammenlikning med andre barnehager på samme størrelse går PwC ut fra at styrer i Skogro barnehage kan ha behov for noe assistanse til det administrative arbeidet tilsvarende en 40 prosent stilling. PwC og Sarpsborg kommune mener at beløpet som er betalt over dette, er overpris som man ikke ville betalt dersom man hadde kjøpt inn tjenesten fra en uavhengig part.

Advokat Ronny Rosenvold, som representerer barnehagen, sier at barnehagen er sterkt uenig i at det er betalt overpris for administrasjonstjenester, og varsler at de kommer til å legge fram dokumentasjon på dette i sitt tilsvar til kommunen.

• Slik er Bjørnar Moxnes' drøm om profittfrie barnehager

Leilighet i Tyrkia

Mellom 2011 og 2015 leide Skogro barnehage en leilighet i Tyrkia av selskapet Laage Eiendom AS, kommer det fram i tilsynsrapporten. Årlig avtalt leie var 120.000 kroner, i tillegg til strøm og oppvarming. Barnehagen har også dekket utgifter til flisarbeid i leiligheten.

Ifølge tilsynsrapporten har tidligere styrer forklart at de ansatte ikke har hatt tilbud om å bruke leiligheten mellom 2011 og 2015. Tidligere styrer antar at dette er leiligheten hun ble vist i forbindelse med at de ansatte i barnehagen var på tur til Tyrkia i 2013. Laage og kona bodde da i leiligheten, mens de øvrige ansatte bodde på hotell.

Advokat Ronny Rosenvold, som representerer barnehagen, hevder at de ansatte hadde tilbud om å låne leiligheten i Tyrkia. Han påpeker også at det følger av praksis fra Fylkesmannen i Oslo og Viken at det ikke er noe til hinder for at en barnehage disponerer leilighet/hytte som et velferdstiltak for de ansatte.

– Husker ikke utleie

Under tilsynet har Laage forklart at han ikke husker at Skogro barnehage har leid denne leiligheten fra Laage Eiendom AS før 2015, men at om det stemmer, har de ansatte fått tilbud om å bruke leiligheten. Han har videre forklart at ingen av de ansatte har brukt leiligheten fra 2011 til 2015. Laage og hans familie har derimot brukt leiligheten, anslagsvis en til to ganger i året.

PwC vurderer at denne leiligheten ikke har hatt noe med barnehagedriften å gjøre, og at leieavtalen ikke ville vært inngått dersom Laage Eiendom AS ikke hadde vært en nærstående part.

Siden tilsynet kun omfatter årene 2015–2018, vil kravet om tilbakebetaling kun gjelde det barnehagen betalte i leie av leiligheten i 2015, altså 86.000 kroner. PwC gjør imidlertid oppmerksom på at barnehagen i perioden 2011 til 2014 antakeligvis har betalt minst 400.000 kroner i leie for leiligheten.

Kjøpte leiligheten til overpris

I 2015 kjøpte Skogro barnehage AS leiligheten i Tyrkia for 2.1 millioner kroner. Formålet med kjøpet skal ha vært «å gjøre noe for de ansatte og øke innsatsen på det sosiale feltet», ifølge tilsynsrapporen. Barnehagens advokat hevder at kjøpet av leiligheten ble gjort etter ønske fra de ansatte i barnehagen.

Bortsett fra Laage, som har vært innleid som daglig leder, har ingen av de ansatte i barnehagen har brukt leiligheten i perioden 2015-2018. Tidligere styrer har ifølge tilsynsrapporten vist til at tilnærmet alle ansatte tar ut ferie i juli hvert år, og at leiligheten derfor er lite egnet som et velferdstiltak.

Laage Eiendom AS kjøpte leiligheten i 2011 for omtrent 1,5 millioner kroner, og solgte den til barnehagen i 2015 for 2,1 millioner kroner. Ifølge tilsynsrapporten har Laage framlagt en ikke-autorisert oversettelse av en verdivurdering av leiligheten som skal være foretatt av en lokal takstmann i Tyrkia i 2015.

Samtidig som taksten viste en verdiøkning på over 500.000 kroner, var det ifølge tilsynsrapporten lav prisvekst i boligmarkedet i Tyrkia i samme periode. I 2015 var markedet urolig på grunn av uro i Tyrkias nærområde. PwC mener derfor Laage Eiendom AS har overført et urealisert tap til Skogro barnehage, og at barnehagen aldri burde kjøpt leiligheten.

Barnehagens advokat Ronny Rosenvold opplyser om at leiligheten ble solgt i mars 2020 for omtrent 2.150.000 norske kroner, og at barnehagens realiserte tap med dette er begrenset. Han bestrider også PwCs beskrivelse av prisveksten i boligmarkedet i Tyrkia i denne perioden, og mener den var høyere enn beskrevet i rapporten.

På lønningslista til barnehagen i alle årene fra 2015 til 2018 fant PwC en person som ifølge Laage «følger med på leiligheten i Tyrkia». Verken nåværende eller tidligere styrer er kjent med hvem denne personen er, som i løpet av de fire årene har mottatt over 270.000 kroner i lønn fra barnehagen.

Barnehagen har også betalt for Laage og konas reise til Tyrkia samt innkjøp av kopper, glass og kubbelys til leiligheten. Barnehagen har også betalt 449 kroner i måneden for et TV2 Sumo-abonnement i leiligheten i Tyrkia.

For høy husleie

Skogro barnehage leier lokalene sine av Laages selskap Laage Eiendom AS.

Ifølge PwC betaler Skogro barnehage overpris til Laage Eiendom AS for et kontorlokale barnehagen ikke bruker. Barnehagen leier også et lagerlokale av Laage Eiendom AS. Ifølge Laages forklaring ble leieforholdet inngått for å lagre leker i forbindelse med et større innkjøp. Ifølge tilsynsrapporten har varer for en totalverdi av 81.000 kroner blitt lagret til en leiekostnad på totalt 265.000 kroner over de fire årene.

Barnehagens advokat hevder at markedsverdien for varene er over 400.000 kroner.

PwC mener også at husleia for selve barnehagebygget ser ut til å være høy, tatt i betraktning at standarden på barnehagebygget er dårligere enn to sammenliknbare barnehager med omtrent lik husleie. Husleia virker også høy med tanke på at barnehagen har bekostet mye vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid selv.

Tonny Laage har fremlagt «verditakst for næringseiendom» for barnehagebygget, der takstmann mener at faktisk leie er noe for lav sammenliknet med markedsleie.

PwC bemerker imidlertid at taksten er avgitt etter at betydelige oppgraderinger, bekostet av barnehagen selv, er utført.

Takstmannen har også overfor PwC vist til at flere barnehager både i Sarpsborg og Fredrikstad hadde tilsvarende vilkår, spesielt når eier satt på begge sider av bordet.

«Åndelig renselse»

PwC kritiserer også at barnehagen har brukt 16.500 kroner på «samtale, healing og coaching» fra selskapet Ametysten AS, eid av Laages svigerinne.

Ifølge tilsynsrapporten har Laage forklart at svigerinnen ble innleid for å ha samtaler og «utføre en åndelig renselse» da ansatte klagde over lyder i huset. PwC kan ikke se at det er dokumentert at det har vært behov for denne tjenesten, eller at det er betalt markedspris.

Kommunen varsler også at de vil kreve tilbakebetalt 56.000 kroner barnehagen har betalt Laage Holding AS for at Laages kone har kjørt rundt med reklame for barnehagen på privatbilen sin.

Lavere bemanning og pedagogtetthet

Samtidig som Laage har sluset store beløp ut av barnehagen, har barnehagen hatt vesentlig lavere personalkostnader enn tilsvarende kommunale barnehager, mener PwC.

Bortsett fra i 2017 har barnehagen hatt lavere bemanning enn snittet av kommunens barnehager, med et bunnpunkt på 6,9 barn per ansatt i 2016, mot 6,68 i kommunens barnehager.

Pedagogtettheten har også vært lavere i kommunens barnehager. Unntaket er 2018, da andelen var omtrent lik, men PwC skriver at de har grunn til å tro at den reelt sett var lavere i Skogro barnehage enn oppgitt.

Lav pensjon

Fagbladet har vært i kontakt med Fagforbundet Sarpsborg, som forteller at de ansatte i Skrogro barnehage ikke har tariffavtale. De følger minstelønnssatsene til PBL, men siden de ikke har tariffavtale, har de ikke avtalefestet pensjon (AFP).

Barnehagen har også lavere tjenestepensjon enn andre barnehager. Mens kommunale barnehager og barnehager organisert i PBL (Private barnehagers landsforbund) har en ytelsespensjonsordning, har Skogro barnehage innskuddspensjon. Ytelsespensjon anses som en tryggere ordning for de ansatte, og er mye dyrere for arbeidsgiver.

I barnehagens regnskap for 2015, som Fagbladet har fått tilgang til, oppgis det at barnehagen har innskuddspensjon tilsvarende fire prosent av de ansattes lønn.

Dette er ikke bare lavere enn i andre barnehager, men fører også til at barnehagen har langt lavere utgifter til pensjon enn pensjonstilskuddet den mottar fra kommunen. Pensjonstilskuddet tilsvarer 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene.

• I 2017 fikk private barnehager nesten en milliard mer til pensjonsutgifter enn det de faktisk benyttet.

Barnehagens advokat Ronny Rosenvold presiserer at innskuddspensjon er den dominerende formen for tjenestepensjon i privat sektor, og at Skogro barnehage har høyere pensjonssparing enn det som er lovpålagt, som er to prosent av lønn.

Han trekker også fram at Skogro barnehage gitt de ansatte behandlingsforsikring, noe svært få arbeidsgivere tilbyr, og mener det ikke er riktig å hevde at pensjonen til de ansatte i barnehagen er lav.

– Skogro barnehage har aldri spekulert i å gi de ansatte en dårlig pensjonsordning, men har gitt mer enn det loven krever, skriver Rosenvold i en e-post til Fagbladet.

– Også PBL har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene om å fase ut ytelsespensjonsordningen. Det er også feil å sammenlikne med kommunal sektor, som har offentlig tjenestepensjon, skriver Rosenvold.

Konsernbidrag

I årene 2015–2018 har Laage overført nesten tre millioner kroner i konsernbidrag fra barnehagen til andre selskaper han eier.

Ifølge barnehageloven er dette lov dersom hensikten er å minimere samlet skatteplikt i konsernet, eller dersom det brukes for å ta ut et «rimelig årsresultat». Men skal årsresultatet regnes som «rimelig», må følgende av lovens bestemmelser være oppfylt:

• Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen.

• Barnehagen kan ikke betale overpris for tjenester eller annet kjøpt av eiers eller nærståendes selskaper.

• Barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

PwC mener konsernbidragene fra barnehagen utgjør mer enn det som kan begrunnes skattemessig. De mener også at funnene i tilsynsrapporten dokumenterer vilkårene for å ha et «rimelig årsresultat» ikke er oppfylt, og at konsernbidragene dermed er å regne som ulovlige.

Selv om tilsynsrapporten viser et stort sprik mellom personalkostnadene per heltidsplass i Skogro barnehage og de kommunale barnehagene, skriver Sarpsborg kommune i sitt varsel om vedtak at kommunen har «funnet det vanskelig å sannsynliggjøre at disse er vesentlig lavere enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager».

Kommunen krever likevel konsernbidragene tilbakebetalt, fordi de mener tilsynsrapporten dokumenterer at vilkårene for et «rimelig årsresultat» ikke er oppfylt.

Bestrider brorparten

Advokat Ronny Rosenvold representerer Skogro barnehage AS i saken.

Barnehagen har fått frist til 20. november for å svare kommunen, før vedtak om tilbakebetalingskravet gjøres.

– Vi har funnet feil i rapporten, og kommer til å bestride brorparten av det varslede kravet om tilbakebetaling, sier Rosenvold til Fagbladet.

Han er uenig i PwCs vurderinger av hvilke kostnader som vedrører godkjent drift.

– Vi mener brorparten av kostnadene vedrører godkjent drift – det er kostnader som har gått til å gi et bedre barnehagetilbud til barna, sier Rosenvold.

Han mener også administrasjonstjenestene som er kjøpt inn fra Laage Holding AS er gjort på markedsmessige vilkår.

– Regnskapet er godkjent av revisor, og det er ikke noe unormalt verken med timeprisen eller omfanget på tjenestene som er kjøpt. Men det er dårlig dokumentert, og vi kommer til å framlegge mer dokumentasjon på dette, sier han.

Advokaten mener også at årsresultatet ikke kan regnes som urimelig, ettersom kommunen i sitt varsel ikke mener at personalkostnadene er vesentlig lavere enn i kommunale barnehager. Han mener derfor kommunen ikke har anledning til å kreve konsernbidragene tilbakebetalt.

– PwC har heller ikke sett hen til at konsernbidragene er begrunnet i fremført underskudd. Konsernbidragene er altså begrunnet i skatteplanlegging, sier Rosenvold, og understreker at det er snakk om lovlig skatteplanlegging.

– Vi svarer ut rapporten fra PwC og håper kommunen ser hen til det. Vi kommer til å framlegge mer dokumentasjon og påpeke rettslige svakheter og feil.

Håper det ikke vil gå utover barna

Rosenvold håper det vil føre til at det varslede kravet om tilbakebetaling blir redusert.

– Vi ser noen poster på noen hundre tusener som kan aksepters som feilført. Men ikke i nærheten av det varslede kravet på 16,6 millioner.

Slik loven er utformet, er det barnehageselskapet, og ikke eieren tilbakebetalingskravet er rettet mot.

Rosenvold håper også av den grunn at kravet blir vesentlig redusert.

– Vi håper i utgangspunktet kravet blir vesentlig redusert, og at vi kan få til en ordning som ikke går ut over tilbudet til barna.

Kommunen har i sitt varsel foreslått en nedbetalingstid på fem år.

Rosenvold viser også til forbehold som PwC har lagt inn i rapporten, der de skriver at rettsområdet er lite avklart i rettslige avgjørelser, og at man kan ende opp med andre vurderinger og konklusjoner dersom saken blir påklaget eller prøvd i retten.

– Dette er et komplisert regelverk, og som PwC selv skriver, kan det bli et annet resultat i domstolen. Vi håper imidlertid det ikke blir rettssak, men at kommunen er rette instans for å håndtere dette.

Rosenvold sier barnehagen ennå ikke har hørt noe fra politiet angående politianmeldelsen fra kommunen.

– Dette er et komplisert regelsett, men at det skal ha vært begått noe straffbart, tar barnehagen sterk avstand fra, sier advokaten.

{U1}

16.11.2020 ble det gjort følgende endringer i denne saken:

I den første versjonen av denne saken lød den ene overskriften i faktaboksen «Barnehagen er belastet kostnader som ikke dreier seg om barnehagedrift:». Dette er endret til «Barnehagen er belastet kostnader som i sin helhet eller delvis ikke dreier seg om barnehagedrift».

Under mellomtittelen «BMW, TV og sponsing» er følgende tekst lagt til:

«Bilen ble kjøpt gjennom en kredittkjøpsavtale, og ble solgt videre til Laage Holding AS i september 2015. PwC vurderer at 178.700 kroner knyttet til bilkjøpet uberettiget er belastet regnskapet til barnehagen, samt 54.000 kroner til drivstoff, forsikring og andre driftsutgifter på bilen.»

Og:

«Laage har forklart til PwC at han i 'motytelse' har satt inn to brukte TV-er og en brukt prosjektor i barnehagen, til en verdi han anslår å være 20.000 kroner. Dette er ikke dokumentert av Laage, ifølge rapporten.»

Under mellomtittelen «Tviler på Laages forklaring» er følgende tekst lagt til:

«Advokat Ronny Rosenvold, som representerer barnehagen, sier at barnehagen er sterkt uenig i at det er betalt overpris for administrasjonstjenester, og varsler at de kommer til å legge fram dokumentasjon på dette i sitt tilsvar til kommunen.»

Under «leilighet i Tyrkia» er følgende tekst lagt til:

«Advokat Ronny Rosenvold, som representerer barnehagen, hevder at de ansatte hadde tilbud om å låne leiligheten i Tyrkia. Han påpeker også at det følger av praksis fra Fylkesmannen i Oslo og Viken at det ikke er noe til hinder for at en barnehage disponerer leilighet/hytte som et velferdstiltak for de ansatte.»

«Barnehagens advokat hevder at kjøpet av leiligheten ble gjort etter ønske fra de ansatte i barnehagen.»

«Barnehagens advokat Ronny Rosenvold opplyser om at leiligheten ble solgt i mars 2020 for omtrent 2.150.000 norske kroner, og at barnehagens realiserte tap med dette er begrenset.»

Under «For høy husleie» er følgende tekst lagt til:

«Barnehagens advokat hevder at markedsverdien for varene er over 400.000 kroner.»

Setningen «standarden på barnehagebygget er betydelig dårligere enn sammenliknbare barnehager med omtrent lik husleie» er endret til «standarden på barnehagebygget er dårligere enn to sammenliknbare barnehager med omtrent lik husleie».

Under «Lav pensjon» er følgende tekst lagt til:

«Barnehagens advokat Ronny Rosenvold presiserer at innskuddspensjon er den dominerende formen for tjenestepensjon i privat sektor, og at Skogro barnehage har høyere pensjonssparing enn det som er lovpålagt, som er to prosent av lønn.

Han trekker også fram at Skogro barnehage gitt de ansatte behandlingsforsikring, noe svært få arbeidsgivere tilbyr, og mener det ikke er riktig å hevde at pensjonen til de ansatte i barnehagen er lav.

– Skogro barnehage har aldri spekulert i å gi de ansatte en dårlig pensjonsordning, men har gitt mer enn det loven krever, skriver Rosenvold i en e-post til Fagbladet.

– Også PBL har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene om å fase ut ytelsespensjonsordningen. Det er også feil å sammenlikne med kommunal sektor, som har offentlig tjenestepensjon, skriver Rosenvold.»

Noen titler og innganger er språklig redigert for å gi bedre samsvar med den nye teksten.