Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Etter mange års debatt rundt kommersialiseringen av barnesektoren kommer regjeringen snart med sitt forslag til endring av barnehageloven.

Rødt har derfor innkalt til seminar om barnehager og profitt. Samtidig slipper partiet sitt forslag for å stanse profitteringen og skape en profittfri barnehagehverdag.

– Timingen for Rødts forslag er derfor ikke tilfeldig, sier Bjørnar Moxnes innledningsvis.

• Slik har amerikanske multimilliardærer fått tilgang til norske skattekroner

Rødt vil i utgangspunktet stanse alle overføringer til kommersielle barnehager. De viser til at det var rådende norsk politikk under forrige sentrumsregjering å ikke tildele statsstøtte til eiere som tok utbytte fra barnehagene.

Bjørnar Moxnes og Eli Sævereid er ikke enige om hvordan barnehagesektoren skal organiseres.

Bjørn Arne Johansen

I stortingsmelding 27 fra perioden 1999–2000, «Barnehage til beste for barn og foreldre», kan man lese følgende:

«Gjennom det siste tiåret er det blitt oppretta ein del barnehagar med sikte på størst mogleg forteneste for eigaren. Regjeringa ønskjer ikkje at slike barnehagar skal støttast med offentlege midlar. Barnehagelova sikrar at alle barnehagar som innfrir bestemte vilkår, har rett til godkjenning. I dei årlege budsjettvedtaka får alle godkjende barnehagar rett til statstilskott. For å unngå ̊å gje offentleg støtte til barnehageeigarar som driv med sikte på størst mogleg forteneste, vil Regjeringa arbeide vidare med ei endring som tek sikte på å hindre at dei får statstilskott frå og med 2001.»

– Når Rødt går inn for det samme, blir vi anklagd for å drive med hatretorikk. Det riktige er selvsagt at debatten er et eksempel på at ytterliggående, nyliberal Frp-politikk gradvis har blitt ansett som et pragmatisk standpunkt – til og med i tråd med den norske velferdsstatens historie. Det er naturligvis stikk i strid med realitetene, faktiske forhold og ikke minst med historiske realiteter, sier Moxnes til Fagbladet.

• Over 50 milliarder kroner havner i skatteparadis hvert år

– Hemningsløs berikelse

I 2003 fikk vi barnehageforliket etter at SV og Frp gikk sammen for å sikre full barnehagedekning, makspris og statstilskudd til de kommersielle barnehagene.

Rødt mener vi nå trenger en ny barnehagereform, denne gangen for å sikre profittfrie barnehager. Ifølge Moxnes truer kommersielle barnehager både mangfoldet i barnehagene og svekker lokaldemokratiet, mens eierne setter inntjening og profitt foran barnas beste.

– Vi har den voldsomme og hemningsløse berikelsen på skattepenger bevilget til barnehager. Det er en grunn til at internasjonale oppkjøpsfond er interessert å komme inn og drifte norske barnehager, sier Moxnes.

• Røde kommuner privatiserer mindre enn blå kommuner

Han peker på oppkjøpsfondet Altors kjøp av Gnist Barnehager, hvor ønsket nå er å bygge selskapet til en stor barnehageaktør. Her uttalte Maria Tallaksen i Altor Equity Partners til Dagens Næringsliv at de anså Gnist for å være «en bra plattform for å starte en ekspansjon i sektoren.» Ekteparet som eide Gnist, tjente 356 millioner kroner på salget.

Moxnes peker også på Adolfsen-brødrene Kristian og Roger, som eier Norlandia-barnehagene og er gode for 2,8 milliarder kroner hver, mens Hans Jacob Sundby, en av Læringsverkstedets eiere, er god for 1,4 milliarder. Alle tre står på Kapitals liste over Norges 400 rikeste.

– Det bygges store, private formuer ved hjelp av norske skattepenger, fastslår Rødt-lederen.

Profittparadokset

For sammenligningens skyld viser Moxnes til privatskoleloven og mener et forbud mot profitt ikke er tilstrekkelig. Aktører med fokus på profitt må holdes utenfor i sin helhet, konkluderer han og påpeker paradokset i at det er ulovlig å profittere på en seksåring i skolen, mens på en femåring i barnehagen er alle lommebøker åpne, ifølge Moxnes.

– Det er et tradisjonelt og solid standpunkt å ville sikre at pengene går til felles velferd. Det bør gå raskt å bli enige om dette ved en rødgrønn valgseier om halvannet år. Det ville faktisk være rart om ikke de rødgrønne går inn for an barnehagepolitikk som sentrumspartiene sto for ved årtusenskiftet, sier han.

Moxnes presenterte en rekke konkrete forslag til en snuoperasjon i flere ledd:

• Forkjøpsrett for kommunen ved salg og krav om å søke på nytt om tilskudd ved salg.

• Kommunene må få velge selv om de vil tillate nye kommersielle barnehager eller ikke.

• Krav til åpenhet og innsyn i kommersielle barnehage-selskaper, på lik linje med innsynet man har i offentlige virksomheter.

• Kommunen skal få stille samme krav til private som kommunale drivere, både når det gjelder å nedjustere antall plasser dersom behovet faller, inntaksregler og bemanning.

• Eiere med kommersielt formål skal ikke ha rett på tilskudd.

– Jeg må være en av de råeste og verste velferdsprofitørene

Eli Sævereid er medeier og daglig leder av Trygge Barnehager AS. Hun varslet på forhånd at hun nok ville komme med litt andre tilbakemeldinger enn det Rødt hadde lagt opp til under seansen.

– Takk for invitasjonen til Rødt og Bjørnar Moxnes som tør å ta en debatt med meg som representant for kapitalen. Jeg må jo være en av de råeste og verste velferdsprofitørene som dette landet har fostret. Dette ifølge debattinnlegg fra Rødt om private barnehager, innledet Sævereid.

Gründeren startet sin første barnehage i 1987, fordi hun ikke fikk barnehageplass hos kommunen. Med årene har det blitt 178 barnehager drevet under Trygg-paraplyen. Selv tjente hun 17 millioner kroner i 2017. Sammen med sin ektemann Sigurd Aase er hun god for over 80 millioner kroner.

Hun forteller videre at de i begynnelsen fikk mye kritikk, ettersom barnehagene kun var for de rike på grunn av høye priser.

– Og det var jo sant. Jeg hadde to barn i barnehagen og betalte 7.000 kroner i måneden på nittitallet. Så det var veldig dyrt, og det var egentlig ikke så mye hensikt i å jobbe, men mange kvinner ønsket det, forklarer hun.

– Jeg vil si at jeg virkelig har vært blant dem som har sørget for at kvinner har kommet tilbake i arbeid, sier Sævereid.

• Følg Fagbladet på Facebook

Kvalitet og innhold til barna

Sævereid fastslår at målet om full barnehagedekning aldri ville vært oppnådd uten de private barnehagene:

– Det er bare rent hypotetisk å tenke på at vi ville hatt full barnehagedekning uten de private. Det er stor satsing fra private til et beste for barn og ansatte. Jeg fryser på ryggen når jeg hører at vi bare er opptatt av kapital og bunnlinja.

Tvert imot, mener gründeren:

– Vi er opptatt av å være gode. Å vise resultater. Det er det som driver oss. Å levere kvalitet til barnet – vi er opptatt av innholdet og barnehagehverdagen, sier hun.

Avslutningsvis kommer Eli Sævereid både med noen velmente råd og velrettede spark i skinneleggen til Rødt:

– I dag er Rødt et miniparti med én representant inne på Stortinget. Meningsmålinger viser at dere kan få inn flere. Jeg håper selvfølgelig at det ikke skjer. Årsaken til det er enkel:Dere er ikke en seriøs bidragsyter for å skape gode og fremtidsrettede barnehager som er et trygt sted for barna å være. Retorikken er preget av å opprettholde en ideologi som samfunnet for øvrig har forkastet, sier hun, og spør:

– Hvorfor ødelegge en sektor som stort sett fungerer bra?

– Useriøse

Ifølge Sævereid inneholder Rødts forslag selvfølgeligheter som alle er enige om, tiltak som for lengst er gjeldende for alle kommunale barnehager, lite treffsikre målsettinger som neppe finner inndekning i statsbudsjett, og hun beskylder også partiet for å føre en «håpløs konfrontasjonslinje» mot seriøse private barnehager:

– Noen ganger fremstår dere som totalt useriøse og skitner til den politiske debatten og ordskiftet med begrep som «velferdsprofitører». Det er rett og slett forkastelig at en stortingsrepresentant trekker analogier til skitne og brune landssvikere som profitterte under krigens dager, sier hun.

Eli Sævereid ønsker seg heller et Rødt som er opptatt av kvalitet i barnehagen der barna er det viktigste:

– Still krav til barnehagene med tilsyn, men ikke la en kommunal barnehagedriver være tilsynsmyndighet. Vi liker tilsyn. Vi har ikke noe å skjule. Still heller spørsmål om hvorfor kommunene ikke skal ha tilsvarende tilsyn. La heller ikke kommunene tildele tilskudd til barnehagene.