Svein Egil Hatlevik

svein.egil.hatlevik@fagbladet.no

Skal grupperingen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) få tilgang til å bruke lokalene til Deichman-bibliotekene i Oslo?

Spørsmålet har skapt debatt om ytringsfrihet, bibliotekenes samfunnsrolle, juss og trygghet på arbeidsplassen.

Toril Høimyr, hovedtillitsvalgt for Fagforbundets avdeling på Deichman, sier nei til Sian. Men det gjør ikke biblioteksjefen for Deichman Knut Skansen.

– Fagbevegelsen har et ansvar for å kjempe mot hat og rasisme. Det er også et spørsmål om hva biblioteket skal fremme. Det bør være verdier som mangfold, kunnskap, opplysning og inkludering. Sian representerer det motsatte, sier Høimyr.

Toril Høimyr er hovedtillitsvalgt for Fagforbundets avdeling på Deichman.

Privat

– Deres formål er å stoppe og reversere det de oppfatter som islamiseringen av Norge. Sian ser på muslimer som uønskede elementer her i landet, sier hun.

{f1}

Avlyst i mars

I mars skulle Sian leie et rom til årsmøte på Deichman Majorstuen. Det utløste protester fra Fagforbundet, Bibliotekarforbundet og brukere av biblioteket. Biblioteksjef Skansen avlyste til slutt arrangementet av hensyn til sikkerheten.

Høimyr understreker at ytringsfrihet er et avgjørende trekk ved et åpent og demokratisk samfunn.

– Men Norge har satt grenser for ytringsfriheten. Hatytringer innskrenker andres ytringsfrihet og skremmer folk fra å delta i samfunnsdebatten. Denne diskusjonen, som langt ifra er noen enkel diskusjon, handler om hvorvidt grupperinger som ligger opp imot disse grensene skal få bruke biblioteket som møtelokale og talerstol, sier hun.

• Stig Berntsen ble bortvist fra valgstand: – Jeg har vanskelig for å oppfatte politiets handling som annet enn politisk trakassering

Dømt for hatytringer

Sian-leder Lars Thorsen ble i fjor dømt til betinget fengsel og bøtelagt for hatefulle ytringer. Det skjedde etter at han hadde distribuert brosjyrer hvor muslimer blant annet ble omtalt som «notoriske seksualpredatorer» som «voldtar i epidemisk omfang».

Høimyr viser til i forarbeidene til folkebibliotekloven i sin argumentasjon for at Sian bør nektes tilgang hos Deichman.

– Bibliotekene har ikke noe selvstendig ansvar for å legge til rette for ytringsfrihet, men skal bidra til det. Hensynet til ytringsfriheten må balanseres opp mot hensynet til at biblioteket skal være et sted for alle kommunens innbyggere.

Trygg arbeidsplass

Videre refererer Høimyr til Oslo kommunes bibliotekplan, hvor det legges vekt på at biblioteket skal være motvekt mot polarisering og legger til rette for lokaldemokrati engasjement, inkludering og frivillig deltagelse i lokalsamfunnet. Hun argumenterer også med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven sier at ansatte skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Vi vet at ansatte har gitt uttrykk for at de opplever utrygghet ved at organisasjoner som Sian skal få bruke biblioteket til sine møter, ikke minst gjelder det ansatte som er muslimer. Dette er et viktig hensyn for oss som fagforening.

• Utvidede åpningstider ved nye Deichman skaper uro blant ansatte

Biblioteksjef Skansen sier for sin del at avveiningene i denne saken er noe av det vanskeligste og mest krevende han har vært borti i arbeidslivet.

Knut Skansen er biblioteksjef på Deichman.

Erik Thallaug/Deichman

– Det handler om hvordan bibliotekene skal trygge ytringsfriheten og legge til rette for meninger som mange av oss finner forkastelige. På den ene siden har alle i samfunnet de samme rettighetene til å ytre seg, mens vi som bibliotek må finne ut hvor grensen for hva vi kan tåle, må gå, sier Skansen.

Redaksjonell kontroll

Han mener det ikke er hjemmel i lovverket for Deichman å nekte en organisasjon som Sian tilgang til biblioteklokalene.

– Så lenge arrangementene finner sted under visse forutsetninger, har vi ikke hjemmel til å ikke slippe organisasjoner til. Én ting er innhold som er redaksjonelt styrt av biblioteksjefen, som debatter eller forfatterintervjuer. Der har ingen rett til å kreve å slippe til. Noe annet er lukkede arrangementer, hvor noen leier lokalet og står for innholdet selv, sier Skansen.

• – Korfor har du brune barn? spør mannen etter å ha sett på meg og ned i barnevogna

– For Deichman samlet blir det rundt 7000 slike arrangementer i året. Da er det heller ikke praktisk mulig å ha noen redaksjonell kontroll. Så må vi også spørre oss selv om en slik redaksjonell kontroll gir oss et bibliotek som folk egentlig vil ha, sier han.

Ro i biblioteket

Det er nettopp et lukket arrangement Sian skulle gjennomføre på Deichman Majorstuen i mars.

– Jeg avlyste arrangementet på Majorstuen fordi vi ikke fikk fikk ikke tilstrekkelige garantier om sikkerheten fra politiet i tide. En annen grunn var hensynet til de andre brukerne som gjennom de demonstrasjonene som var tillyst, ikke ville få ro i biblioteket og som trolig ville ført til at de ikke ønsket å oppholde seg i biblioteket denne kvelden. De individuelle brukerne ville utgjort et flertall i forhold til det lille antall møtedeltakere i Sian sitt lukkede møte.

– Hva med arbeidsmiljøloven og de ansattes rett til å føle seg trygg på jobb?

– Jeg har veldig stor sympati for at ansatte på Deichman synes dette er vanskelig og belastende. Det synes jeg også selv. Hensynet til ansatte har vært én av faktorene jeg har vurdert, og jeg vil aldri akseptere situasjoner hvor ansatte føler seg truet. Kommer i vi situasjoner hvor vi må slippe til meninger vi selv tar sterk avstand fra, må det settes i verk sikkerhetstiltak slik at både publikum og ansatte skal være helt trygge. Det er nok imidlertid slik at vi ikke kan fjerne ubehaget ved at noen ytrer seg i det offentlige rom på en måte vi finner ubehagelig eller ikke er enig i.