Fagforbundet-tillitsvalgt reagerer på LO-nei til ansiktsdekkende plagg

IKKE PROBLEMATISK: Det er lite som tyder på at barnehager og skoler er under press fra kvinner som bruker nikab eller burka, sier Sara Bell.

IKKE PROBLEMATISK: Det er lite som tyder på at barnehager og skoler er under press fra kvinner som bruker nikab eller burka, sier Sara Bell.

Kristian Brustad

- Det er å skyte spurv med kanoner, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen.

2017100211540020171006102139

Vi har ikke erfaringer som tyder på at barnehager og skoler er under press fra kvinner som bruker nikab eller burka.

Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen

kathrine.geard@fagbladet.no

Rundt 350 organisasjoner, kommuner og andre aktører har sendt inn sine høringsuttalelser til Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet vil gjelde for ansatte, elever og studenter i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler, samt introduksjonsprogrammer for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da forslaget ble lansert.

Vanlige typer tildekkende hodeplagg

Vanlige typer tildekkende hodeplagg

Store norske leksikon

Delte meninger

Blant mange som støtter forslaget er LO, som begrunner det med at organisasjonen deler departementets ønske om et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre.

LO understreker samtidig at forbud mot bestemte klesplagg er et kraftig virkemiddel som kan virke sterkt inngripende på dem det rammer. «Bruk av religiøst begrunnede heldekkende hodeplagg er en praksis som særlig rammer kvinner og kvinners frihet og likestilling», heter det i høringsuttalelsen.

– Et tullete høringssvar, mener Sara Bell, som leder Fagforbundet Bergen.

– Det er rart at LO går inn for dette. De beskriver jo selv hvor marginaliserende en slik lov rettet mot en gruppe kan være. Vi har ikke erfaringer som tyder på at barnehager og skoler er under press fra kvinner som bruker nikab eller burka.

Ikke diskutert i Fagforbundet

Fagforbundet har mange medlemmer som jobber i barnehager og skoler, men har ikke uttalt seg i høringen eller hatt forslaget om å innføre forbud til behandling i organisasjonen. Leder for Seksjon helse og sosial Raymond Turøy og leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst Mette Henriksen Aas påpeker at spørsmålet krever grundig problematisering og debatt.

– Men generelt er vi for et åpen samfunn der folk viser hvem de er, sier Turøy.

Sidsel Hjelme

– Moralsk panikk

Bell etterlyser kunnskapsgrunnlaget bak forslaget og lurer på hvorfor politikere diskuterer virkemiddel før de sier at dette er et problem eller har et visst omfang. Det minner henne om da partiet De konservative i Danmark ville ha et nasjonalt burkaforbud og etterpå fant ut at bare tre personer brukte plagget.

– Her må arbeiderbevegelsen ha is i magen og ikke godta høyresidens beskrivelser, sier Sara Bell, som understreker at tildekking med nikab eller burka er et onde.

– Kvinners kamp for å bevege seg som de vil og kle seg fritt, støtter vi selvsagt. Men her vil lovgiver lage et forbud som omfatter svært få. Det er uttrykk for moralsk panikk, sier Bell. Hun mener det er bedre om eventuelle tilfeller håndteres av institusjonene selv.

– En nasjonal lov er å skyte spurv med kanoner, mener hun.

Tar debatten når den kommer til helsesektoren

Raymond Turøy og Mette Henriksen Aas mener også tilfeller kan løses lokalt og ser ikke behovet for et nasjonalt regelverk.

– Vi har ikke fått noen henvendelser så langt om at ansatte i barnehager bruker slike plagg. Så det virker som den løsningen vi har i dag holder. Utdanningssektoren har kanskje andre problemer, men det er spørsmål vi ikke har satt oss inn i, sier Henriksen Aas. Hun legger imidlertid til at Fagforbundet må ta debatten dersom forbudet spres videre til for eksempel helseområdet.

Det foreslåtte forbudet gjelder altså ikke helseinstitusjoner, men Turøy mener det vil være problematisk dersom noen ansatte i for eksempel demensomsorgen bruker plagg som dekker ansiktet.

– Pasienter og brukere av helsetjenester trenger å føle trygghet.

Per Flakstad

Både ja og nei

Høringsrunden viser at universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, samt Universitets –og høgskolerådet og Norsk Studentorganisasjon er negative til lovforbudet, mens fagforeningen for universitets - og høyskoleutdannede lektorer – Norsk Lektorlag, samt mange fylkeskommuner, kommuner, barnehager og skoler, støtter forslaget.

Norsk Sykepleierforbund støtter også forslaget selv om de påpeker retten alle har til utdanning, uavhengig av religion. Forbundet peker likevel på at tillit, kommunikasjon og samhandling er sentralt i sykepleierutdanningen, og at plagg som dekker ansiktet er til hinder for dette. Begrunnelsen er at hensynet til pasienten må komme først.

Utdanningsforbundet mener derimot at forbudet vil undergrave retten og plikten barn, unge og voksne har til opplæring. Forbundet mener bruken av ansiktsdekkende plagg er så marginal, og de lokale utfordringene så varierte, at det ikke ser behov for en nasjonal lovregulering. «Vi mener dagens ordning som åpner for innføring av lokale forbud er tilstrekkelig», står det i høringssvaret.

Det er også konklusjonen til landets nest største hovedorganisasjon for arbeidstakere i offentlig og privat sektor, Unio, der både Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet er tilsluttet.

Barns behov

Blant instanser som snakker på vegne av barna, mener Foreldreutvalget for barnehager (FUB) det er av stor betydning for barnehagebarns opplevelse av trygghet og mulighet for tilknytning, at de ansatte i barnehagen har et synlig ansikt. Det er også viktig for god samhandling og kommunikasjon mellom den ansatte og barnas foreldre, mener FUB.

Barneombudet mener på sin side det er sterke pedagogiske argumenter for å regulere bruken av ansiktsdekkende plagg. Men ser ikke et nasjonalt lovforbud som nødvendig eller hensiktsmessig før bruken eventuelt blir et reelt problem.

Få tilfeller

Departementet har forsøkt å innhente opplysninger om hvor mange som bruker nikab og burka i de institusjonene forbudet vil omfatte.

Det finnes ingen sikker oversikt, men i følge tenketanken Minotenk var det i 2014 under 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge.

Utdanningsdirektoratet gjorde på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en spørreundersøkelse blant skoleeiere i alle fylker. Den viser at det er svært få elever som bruker nikab. Det samme gjelder universitets- og høyskolesektoren, der det bare er noen få kjente tilfeller.

Ikke mot diskrimineringsloven

Når det gjelder den jussen har Lovavdelingen vurdert forholdet til religionsfrihet og kommet fram til at forskjellsbehandlingen, som følger av et forbud mot å bruke religiøst begrunnede hodeplagg, ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet dersom det har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå formålet. Som i dette tilfellet er god kommunikasjon og best mulig læringsmiljø. Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, sier til NTB at en slik begrunnelse er i tråd med menneskerettighetene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er også enig med departementet i at forslaget ikke er i strid med norsk rett eller internasjonale forpliktelser, og støtter innføringen av et nasjonalt forbud. Selv om svært få kvinner bærer nikab eller burka i Norge, mener LDO at det er positivt med en generell løsning som skaper forutsigbarhet og mindre tilfredsstillende å vedta regler først når langt flere bruker plaggene.

Symbolpolitikk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet peker på målet om økt deltakelse av kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, og behovet for felles regler på et krevende område, når det gir sin tilslutning til forslaget.

Mira-Senteret (Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn) trekker stikk motsatt konklusjon. De mener forbudet vil få svært alvorlig konsekvenser for kvinnen forbudet retter seg mot og kaller det urettmessig symbolpolitikk. Framfor å fremme integrering og likestilling vil forbudet bidra til ytterligere fremmedgjøring og stigmatisering av enkelte grupper, skriver Mira i sitt høringssvar.

Internasjonale erfaringer

Verken Danmark, Sverige, Finland eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager

I april 2011 ble Frankrike det første europeiske landet som innførte et generelt forbud mot bruk av plagg som dekker ansiktet i det offentlige rom. Den europeiske menneskerettsdomstol fastslo i 2014 at forbudet ikke er i strid med menneskerettighetene.

Disse kommunene og fylkeskommunene har innført lokale forbud mot ansiktsdekkende plagg:

Trysil

Folldal

Namsos

Verran (voksenopplæringen),

Ås

Enebakk

Frogn

Ski

Oslo

Førde

Akershus fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune

Høring om plaggforbud

I juni sendte Kunnskapsdepartementet et forslag på høring om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Høringsfristen utløp 20.september. Forbudet vil omfatte elever, studenter og ansatte. Det foreslås å gjøre unntak for bruk av ansiktsdekkende plagg som er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, sikkerhetsmessige eller helsemessige forhold. Høringsforslaget innebærer endringer i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy