Fagskole brann og redning får 140 millioner kroner. Nå skal spaden endelig settes i bakken.

I statsbudsjette er det satt av 140 millioner kroner til nye fagskole for brannfolk.

I statsbudsjette er det satt av 140 millioner kroner til nye fagskole for brannfolk.

Christian Mørdre

Her skal det bygges for trening og utdanning. Nå får endelig brann og redningspersonell fagskolen de har etterspurt i flere tiår.

2020100614072020201006174006

ola.tommeras@fagbladet.no

140 millioner kroner settes av i statsbudsjettet til første byggetrinn for fagskole brann og redning. Det lekket nylig justis- og beredskapsminister Monica Mæland selv da hun besøkte Norges brannskole i Fjelldal i Tjeldsund kommune.

Når statsbudsjettet legges fram i morgen formiddag, vil det inneholde penger til første byggetrinn. Byggestart for en fagskole som har vært etterspurt av fagmiljøene i godt og vel 30 år, er dermed realitet. Vedtak om å etablere fagskole og legge den her, ble gjort i 2015. De siste fem årene har fagmiljø, politikere og lokalbefolkningen etterspurt oppstart hvert eneste år.

– Vi legger en lang periode bak oss, medgir assisterende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines ved DSB, her sammen med skoledirektør på nåværende Norges brannskole, Agnar Christensen.

– Vi legger en lang periode bak oss, medgir assisterende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines ved DSB, her sammen med skoledirektør på nåværende Norges brannskole, Agnar Christensen.

Ola Tømmerås

Henning vil bli brannmann – har ingen skole å gå på

– Dette har vi ventet på lenge

– Vi legger en lang periode bak oss, medgir assisterende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines ved DSB. Fagbladet møter henne sammen med skoledirektør på nåværende Norges brannskole, Agnar Christensen.

De er tydelig begeistret når prosjektet endelig er i havn.

Forutsatt at bevilgninger og anleggsarbeider fortsetter, så vil de første elevene entre fagskolen i 2023. I 2025 vil kull 1 med ferdig utdanna brann- og redningspersonell tilbys landets brann- og redningsvesen.

Juni: Gir penger til brannskole for å stimulere norsk økonomi

Uønsket situasjon

I dag ansettes brann- og redningspersonell først i sitt lokale brannvesen. Deretter tar de nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal. Dette har vært ansett som altfor dårlig i mange år. For åtte år siden fastslo regjeringens egen utredning at det haster med å få på plass en formell utdanning.

Det tok tre år fra utredningen til regjeringen vedtok at fagskole skulle opprettes, og at den skulle legges til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) leverte samme år en framdriftsplan der oppstart ble beregnet til 2018.

Denne ble aldri etterfulgt, og hver eneste av de siste årenes justisministre og en beredskapsminister, har måtte svare på hvorfor ingen spade er satt i jorda. Hvert år ble det satt av penger på statsbudsjett, og hvert år var svaret «Vi er i planleggingsfasen».

– Vi trenger utdanningen

Men uansett, nå skal spaden settes i jorda.

Skoledirektør Agnar Christensen og Ann Christin Olsen-Haines fra DSB er ikke opptatt av forsinkelsene i dag. Olsen-Haines satt selv i utvalget som la fram sin konklusjon for regjeringen for åtte år siden.

– Vi har hele tiden forholdt oss til regjeringens vedtak om at fagskolen skal opprettes og har jobbet med fagplan i henhold til det, sier hun.

– Behovet for en ny og forbedret utdanning er fastslått. Vi trenger det både for å sikre kompetanse til å løse framtidens oppgaver og for å øke mangfoldet i brannvesenet, sier hun.

Nå skjer det

Nå står hun og Christensen i øvingstårnet for tauoperasjoner og ser utover et ganske stort område som snart skal bygges vesentlig ut. Her skal 320 elever med årlig opptak på 160, øve og studere. Etter to år skal de komme ut i andre enden som ferdig utdanna brann- og redningsarbeidere - klare til oppdrag.

I dag rekrutteres nytt brannmannskap direkte i det enkelte brann- og redningsvesen. I framtiden skal skolen på Tjeldsund være den eneste utdanning som kvalifiserer til å jobbe i beredskap og på 110-sentraler.

Nå skal det graves og dreneres for å hindre forurensning, det skal bygges en 3700 kvadratmeter stor treningsbrannstasjon og nye og større øvingsområder for brann- og redningsoperasjoner på land og vann. Det skal trenes på bilvrak, flykropper med både turbiner og propeller, togsett med mer. I tillegg kommer kursing av landets 8500 deltidsmannskap, brannslukking av flykropper i regi av Avinor, trening for feiere og oljevern.

Solid grunnlag

– Vi skal levere ferdig utdanna brann- og redningspersonell til alle landets brann- og redningsvesen. De skal være klare for innsats og løse nødvendige oppgaver fra første dag de blir ansatt i et brannvesen, forteller skoledirektør Christensen. Han er synlig begeistret for bevilgningen, og det er kanskje ikke så rart. De har jobbet årevis med innholdet i den kommende skolen. Utdanningen er ennå ikke helt klar, men grunnlaget er solid. DSB og Norges brannskole har hatt ni runder med norske brann- og redningsvesen, der hovedspørsmålet har vært: Hva trenger dere? Hva må en brannkonstabel kunne?

Det har munnet ut i 256 såkalte læringsutbytter, som for brann- og redningspersonell tilsier 256 scenarioer de skal gjennomgå teoretisk og praktisk og kunne løse i det virkelige liv, og de skal lære hvordan å gjøre det her på odden i Tjeldsundet.

Vanvittig populært

Hvis forventningene slår til, vil rekruttering til skolen gå glatt.

– Vi samarbeider med Sverige. Der har fagskole for brann og redningsarbeidere blitt vanvittig populært. Vi kan nok regne med mange flere søkere enn det er plasser til, sier Olsen-Haines.

Allerede tidlig på 2000-tallet ble det vist flere store hendelser der brann- og redningsvesen ble utfordret på kompetanse utover hva dagens opplæring kan gi. Det er bred enighet om at store hendelser kan både bli mer kompliserte og hyppigere i framtiden.

– Vi er opptatt av at brann og redning skal ha den samme høye tilliten i framtiden som i dag. Til det trengs en solid utdanning, sier Olsen-Haines.

Kvantesprang for deltidsmannskap

I Norge er det noe over 12.000 brann- og redningsarbeidere. Tre firedeler jobber på deltid. Det vil si at de har andre jobber i samfunnet, men rykker ut når alarmen går. Deltidsmannskap skal ha nødvendige kurs for å gjøre jobben, men mange kommuner har ikke lykkes med det – dels på grunn av lokal økonomi og prioriteringer og dels på grunn av kurskapasitet. Nå vil det endre seg.

– Det her blir et kvantesprang for deltidsmannskapene. Når fagskolen står klar, vil også kapasiteten for kursing av deltidsmannskap øke, forteller Christensen.

Arbeidene fortsetter

De 140 millionene fordeles mellom Statsbygg og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det meste, 125 millioner, går til Statsbygg for byggestart for undervisningsbygg og fullt utstyrt treningsbrannstasjon, mens DSB får 14,5 millioner kroner til å forberede NOKUT-søknad for å få godkjent studieplanen, utvikle studieplaner og læremidler, rekruttering og samarbeidsavtaler med brann- og redningsvesen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy