PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Han er klar over at regjeringen har lagt inn mer penger enn på mange år i budsjettet ved å øke det økonomiske handlingsrommet til kommunene med 3,6 milliarder kroner.

– Det monner litt, men når vi har en fersk undersøkelse som viser at kommunenes underskudd i år samlet sett ligger an til å bli rundt 10 milliarder, så det er likevel langt fra nok, sier kommunedirektør i Vennesla Svein Skisland.

Han er også leder i Fagforbundets forening for kommunedirektører og andre toppledere.

• Kommunekrisa: – Høyre-kommunene må innføre eiendomsskatt på dyre boliger.

– Ut fra dette forslaget til budsjett synes jeg det ser ut som om regjeringen ikke fullt ut har forstått alvoret, sier han.

Kan føre til svekket tillit

Noe av det mest alvorlige, ifølge Skisland, er at regjering og sentrale politikere er snare til å gi løfter og skape forventninger som kommunene ikke har økonomi til å klare å gjennomføre.

– Dette kan bidra til å svekke tilliten mellom innbyggere og myndighetene, sier han.

Samtidig er han glad for at kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) har lovt at regjeringen vil se på kommunenes vanskelige økonomi allerede når budsjettet for 2024 skal salderes på slutten av året.

Største økning på 15 år

Kommunal- og distriktsministeren sa på et KS-seminar mandag ettermiddag at regjeringen vet at situasjonen er krevende for svært mange kommuner, og at forskjellen mellom de som har en brukbar økonomi og de som har en kritisk dårlig økonomi har økt.

• Kommuneøkonomien styrkes, men Fagforbundet er fortsatt bekymret.

Skatteinngangen er også lavere enn tidligere.

Samtidig understreket han at den økningen i frie inntekter som er lagt inn i forslaget til statsbudsjett er det høyeste på 15 år.

– Dette er en betydelig satsing, selv om vi vet at mange kommuner fortsatt vil slite, sa han på seminaret.

Blant annet mener regjeringen at en endring av inntektssystemet vil virke utjevnende slik at forskjellen på kommunene skal bli mindre.

– Dette vil bidra til en mer rettferdig fordeling og et tjenestetilbud som skal være mest mulig likt for innbyggerne uansett hvor i landet de bor, sa han.

Erling Sande inviterte også KS inn i et samarbeid fram mot salderingen av 2024-budsjettet slik at de sammen kan arbeide videre med å finne løsninger på Kommune-Norges vanskelige økonomi.

Blir neppe populær

I Vennesla er det snart tid for å presentere kommunens budsjett for neste år.

– Vi har fortsatt noen fondsavsetninger å gå på, så vi er ikke umiddelbart i fare for å havne på Robek-lista(*1). Men med de forutsetningen som vi har, blir det nok et budsjett med noen kutt som sikkert noen vil oppleve som smertefulle, sier Skisland.

Mye av økonomien til Vennesla er ifølge han bundet opp i store og tunge områder som skole, barnehager og helse- og omsorg. Dermed er de nødt til å se på strukturer og nivå på tjenestene.

– Alle områder av kommunen vil bli berørt.

Han tror at han neppe blir en populær mann når budsjettet legges fram.

– Men det er heller ikke min jobb å bli populær. Vi må forsøke, sammen med politikere og tillitsvalgte, å få vedtatt et forslag basert på de økonomiske forutsetningene vi har, og som er minst mulig smertefullt for våre innbyggere og ansatte.

– Men med den økonomiske situasjonen som mange kommer opplever nå er det slett ingen enkel jobb.

*1 Et register over kommuner eller fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Statsforvalteren overtar den økonomiske styringen. Kilde: Store Norske Leksikon.