Øker bostøtten på grunn av strømprisene
Får økt bostøtte, men må betale alt tilbake før jul: – Tyveri og rått
Kommunene kan avkorte Nav-utbetalingen i desember
Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen
Jan-Erik Østlie
Mange som får økt bostøtte for å dekke høye strømregninger, har fått melding om at de får tilsvarende mindre fra Nav til jul.
morten@lomedia.no
Nylig vedtok Stortinget å øke bevilgningen til bostøtte i 2021 med 202 millioner kroner for å dekke en ekstraordinær utbetaling til mottakerne i de delene av landet med høyest strømpriser.
Samtidig ble et forslag fra Frp, SV og Rødt, hvor de foreslår at «Stortinget ber regjeringen sikre at ekstraordinære utbetalinger av bostøtte ikke skal komme til fratrekk for andre ytelser» nedstemt.
Les også: 66.000 husstander får hjelp til å betale strømregningen i november
Dagen etter stortingsvedtaket kom følgende tekstmelding fra Nav til en bruker:
«Hei, du vil fredag 19. november få 3.070 kroner ekstra i bostøtte Denne må du spare til desember måned da du vil få tilsvarende mindre utbetalt av Nav i desember. Ha en fin dag videre.»
Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen, sendte ut denne Twitter-meldinga.
Morten Hansen
Rammer de som trenger det mest
– Dette er rått, slår Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen, fast.
Hun har snakket med brukeren som fikk meldingen, og har delt den på sosiale medier. Thoresen konstaterer at Stortinget har vedtatt et tiltak som ikke treffer bredt nok. Og de som rammes, er de som kanskje trenger det mest.
– Når du mottar økonomisk sosialhjelp og bostøtte, så er det fordi du trenger det. Personen som fikk denne meldingen får dekket husleien, innboforsikring og strømregning inntil et visst antall kroner i måneden. Hun har altså et tak på hvor mye hun får dekket av strømregningen, sier Thoresen.
Forståelse og kunnskap
Nå har strømmen blitt dyrere, og Stortinget har gitt mer i støtte for å bøte på prisveksten.
– Men disse pengene tar altså kommunen tilbake. Det er kommunen som mottar penger – ikke de som trenger dem. Det er tyveri, mener Thoresen.
Hun etterlyser større forståelse fra politikerne om hvordan det de vedtar faktisk slår ut for mottakerne. Thoresen sier at de som har trygdeytelser som ikke går via kommunene, for eksempel arbeidsavklaringspenger, får bostøtten uten avkorting.
– For denne gruppen kommer støtten godt med. Men de som får kommunal Nav-støtte, vil i mange tilfeller ikke se noe til pengene, sier Thoresen.
Julaften ryker
Grete Wold, stortingsrepresentant for SV, konstaterer at noen kommer veldig uheldig ut.
– Det er vondt å lese at noen nå må droppe julefeiringen og oppsøke matutlevering for å klare seg. Det er det som er realiteten, sier Wold.
Hun tror ikke noe på at oppfordringer om at kommunene må vise skjønn er tilstrekkelig. Wold påpeker at det ved tidligere ekstraordinære tiltak har vist seg at kommunene følger vanlig praksis og rutiner.
– For de aller fleste er høyere strømutgifter noe man klarer å håndtere. Vi får det litt strammere og må prioritere strengere, men det lar seg løse. For de som lever på et minimum får det fatale konsekvenser, sier Wold.
Saken fortsetter under bildet
Grete Wold (SV)
Hanna Skotheim
Ingen unnskyldning
Hun er enig i Thoresen og AAP-aksjonen at det er behov for større forståelse fra en del politikerne om hvordan det de vedtar faktisk slår ut for folk.
– Det er politisk vilje til å gjøre noe for dem som sliter – politikere ønsker ikke påføre vansker for folk. Men det er ikke alltid sånn at de gode intensjonene i lovverket fungerer som tenkt i det praktiske liv, sier Wold.
Hun påpeker likevel at denne gangen er det ingen som kan unnskylde seg for at de ikke visste hva som ville skje.
– Vi er mange, både fra høyre- og venstresiden på Stortinget, som advarte om det som kunne skje, og vi fremmet derfor også forslag som skulle forhindre det. Jeg er ikke så opptatt av at noen får en hundrelapp eller to mer enn det som er livsoppholdsgrensen. Jeg er mer opptatt av alle de som faller utenfor, og som får det enda verre, sier Wold.
Mulig å ikke avkorte
Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet var saksordfører for denne saken, og stemte sammen med resten av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF ned forslaget fra Frp, Rødt og SV.
Hun påpeker at arbeidsministeren har minnet kommunene om at de har full mulighet til ikke å gjøre avkorting i sosialstøtten som følge av økt bostøtte.
– Slike råd har kommunene fått tidligere også, som i forbindelse med pandemien hvor det ble gitt en veileder som varer ut 2021 om at kommunene bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp, sier Vågslid.
– Meldingen som flere Nav-kontor har sendt ut, og erfaringer fra lignende saker tidligere, viser at det er en påminnelse som ikke blir lyttet til. Hva tenker du om det?
– Det må du nesten spørre kommunene om en forklaring på. Kommunene har ansvar for sine innbyggere. Nå styrker vi kommuneøkonomien betydelig slik at de har rom til å styrke viktige tjenester, sier Vågslid.
Hun understreker at folk i krise må få hjelp.
– Jeg er glad arbeidsministeren vil gå en runde med Nav på dette, legger hun til.
Mer treffsikkert å la kommunene bestemme
– Vi tror sosialhjelpen blir mer treffsikker til den enkeltes behov og at kommunene hjelper folk raskere i jobb hvis vi ikke detaljstyrer kommunene på bruken av sosialhjelp. Det er kommunene som har ansvaret for sosialhjelpen, og staten gir veiledende sats, understreker Vågslid.
– Du sier du tror kommunene hjelper folk raskere i jobb hvis Stortinget ikke detaljstyrer. Når kommunene avkorter, og strømprisene øker, får nødvendigvis mottaker mindre å rutte med. Tror du også at strammere økonomisk spillerom får folk raskere i jobb?
– Nei. Jeg syns det er bra at arbeidsminister Hadia Tajik varsler en runde med Nav for å kartlegge praksis. Det er gått ut et brev til alle kommuner for å minne om at det skal gjøres individuelle vurderinger i alle tilfeller. Vi må legge til grunn at kommunene gjøre sine vurderinger i tråd med dette, sier Vågslid.